Seks radikale endringer for akademia som kan finne sted i Donald Trumps USA

Det skulle bli en stor fest for Kamala Harris (D) på Howard Universitys campus, men kvelden endte i skuffelse.

For første gang i amerikansk historie hadde en av kandidatene i et presidentvalg planlagt å holde sitt offisielle valgarrangement på et universitet. Symbolikken lå i tjukke lag. 

Howard University, et HBCU-universitet i Washington DC, var visepresident Harris' eget alma mater. Her tilbrakte hun sine formative år som student, på en institusjon stiftet i 1867 for å gi unge svarte amerikanere tilgang til høyere utdanning som skulle gi dem muligheter og løfte dem oppover på samfunnsstigen.

Historisk mageplask

Harris håpte å klatre helt til Det hvite hus. Mellom universitetsbyggenes rustrøde teglstein skulle hun oppleve sitt livs viktigste politiske øyeblikk. Alt som manglet var seierstalen. 

Men da CNN utropte rivalen Donald Trump (R) til vinner av delstaten Nord-Carolina litt før midnatt lokal tid, ble lyden fra TV-sendingen på storskjermene slått av. DJ-en jobbet knallhardt for å holde stemningen oppe, men bildet ble stadig mer klart: Det kom ingen seierstale på campus denne kvelden.

For Kamala Harris' tilhengere var det bare å gå hjem.

Litt senere på natten kunne republikanernes presidentkandidat Donald Trump juble flerfoldige mil lenger sør, i West Palm Beach i Florida. 

Det er nesten som man kan høre det kollektive stønnet blant amerikanske universitetsansatte helt over Atlanteren. 

I sommer sendte Khrono et lite reportasjeteam over til USA, i et prosjekt støttet av Fritt Ord. I løpet av 10 hektiske dager besøkte vi campuser og institusjoner langs den amerikanske (og nokså liberale) østkysten, og videre innover landet til Midtvesten. Der kulminerte reisen på republikanernes landsmøte i Milwaukee i den viktige vippestaten Wisconsin.

Blant tingene vi lærte, var hvor mye den store splittelsen i det amerikanske samfunnet også påvirker akademia. 

Det er ikke vanskelig å gjette hva en amerikansk akademiker stemmer. En meningsmåling fra september viser at et overveldende flertall — hele 78 prosent — planla å stemme på den demokratiske kandidaten. På den andre siden var det kun 8 prosent som ønsket å se Trump som president.

Den klare overvekten av demokratisk-orienterte, liberale universitetsansatte er ikke noe nytt i USA. Det samme bildet har gått igjen i lang tid, og det har festet seg et inntrykk av at amerikanske akademikere er en liberal gjeng. Fra konservativt hold er det hevdet at akademikere som ikke passer inn i dette bildet blir diskriminerte og kansellerte.

meningsmåling

Kun åtte prosent av akademikerne vil stemme på Trump

Giftig retorikk om høyere utdanning

Men tallenes tale er klar. Med amerikanske akademikerbriller kommer det en fremmed i Det hvite hus når Donald Trumps flyttebil parkerer i oppkjørselen i januar.

Bekymringen for hva som kan skje de neste fire årene er stor, og den har allerede satt inn. 

Reaksjonene fra universitetsansatte de siste dagene, både til Khrono og til andre medier, viser at mange akademikere frykter for fremtiden. Underveis i valgkampen ble det brukt kraftig retorikk og høy språkføring rundt mange tema i høyere utdanning. Det ble skapt et bilde av en sektor som fører USA i gal retning. Universitetsansatte har følt seg angrepet. 

Men det er lite trøst i sikte. Trump vant, så de får bare håpe på det beste.

I skrivende stund har vi fortsatt ikke det fulle og hele bildet. Donald Trump vil bli USAs neste president, og fra seg selv har han arvet en vennligsinnet sammensetning i Høyesterett fra forrige periode. Republikanerne har vunnet flertallet i Senatet. Men opptellingen av stemmene til det andre kammeret i Kongressen, Representantenes hus, lar vente på seg, og det kan gå opp til noen uker før vi får det endelige svaret.

Oppnår republikanerne flertallet i Representantenes hus, blir makten i Trumps hender svært stor. Da ligger veien åpen for Trump og hans republikanske kolleger til å gjennomføre de endringene de ønsker i amerikansk politikk. 

— Den røde tråden i Trumps utdanningspolitikk er at han ser både høyere og lavere trinn som bastioner for «wokisme» og antiamerikanisme. Det vil han bruke den føderale statsmakten til å demontere og det vil vi ganske sikkert se.

Det sier professor Hilmar Mjelde ved Høgskulen på Vestlandet (HVL). Han har brukt mye tid på å forklare amerikansk politikk for norske medier, og valgnatten satt han alene på sitt kontor på campus Kronstad og hadde intervjuavtaler med de store mediehusene i Norge.

På Universitetet i Oslo (UiO) istemmer en kollega. 

— Under valgkampen har Trump vært veldig tydelig på at han vil ta et oppgjør med sine fiender. Dette er en kulturkrig, sier førsteamanuensis i amerikansk historie og kultur Deborah Lynn Kitchen-Døderlein ved UiO.

Hva kan Trumps valgseier bety for institusjoner, studenter og ansatte i amerikansk akademia? Her er seks åpne spørsmål det er verdt å følge med på:

1. Hva vil Trump gjøre for å skape «ro og orden» på campus?

Kanskje den saken som har skapt mest oppmerksomhet i og rundt høyere utdanning i løpet av valgkampen, er konservative politikeres utspill mot håndteringen av protestleirene som dukket opp over hele landet på universitetenes gressplener. 

— La dette være en offisiell merknad: vi har kommet for å ta universitetene våre tilbake, sa det republikaneren Virginia Foxx i en høring i Representantenes hus.

Som visepresidentkandidat kritiserte JD Vance demonstranter for å omdanne campus til «søppeldynger», og kalte dem «gale». Majoritetslederen i Representantenes hus, Steve Scalise, truet med å trekke tilbake akkrediteringen til universiteter som tillot protestleire — og dermed all føderal støtte.

Og Trump selv? «Kast studentene ut av landet», sa han ifølge Washington Post til en forsamling valgkampdonorer i mai. 

— Jeg kan lett se for meg at Trump vil sette inn nasjonale lov-og-orden-styrker, som Nasjonalgarden, for å slå ned campusuro, sier Hilmar Mjelde, professor ved Høgskulen på Vestlandet.

— Dette pleier også å være relativt populært i resten av landet og at Trump derfor vil få politisk støtte for det. Det er mye verre for en president å bli sett som en leder som ikke har klarer å opprettholde ro og orden

— Han vil gå etter studentdemonstranter, black lives matter-bevegelsen og alt han definerer som woke, sier førsteamanuensis Deborah Lynn Kitchen-Døderlein ved UiO til Khrono.

Amerikanske universitetsledere har forberedt seg på at utenlandske studenter kan bli forsøkt deportert. Allerede dagen etter valget, sendte The Presidents' Alliance, en forening for toppledere ved amerikanske universiteter ut en pressemelding hvor de slo fast at de «står urokkelig ved siden av» internasjonale studenter, og innvandrere og flyktninger som studerer ved amerikanske institusjoner.

På et seminar om valgresultatet i regi av interesseorganisasjonen American Council on Education (ACE), var det tydelig at de også forbereder seg på endringer i rettighetene til studenter som ikke er amerikanske borgere. Ted Mitchell, president i ACE, oppfordret valgets vinnere om å legge valgkampretorikken bak seg og begynne å se på løsninger.

— Nå må vi samarbeide om å løse spørsmålene rundt studentvisum og deportasjoner på en måte som hjelper studentene, sa han.

Valg i USA

Republikanerne jubler, men flere frykter angrep på den akademiske friheten

2. Hvilke endringer vil Trump gjøre i forskriftene som gjelder utdanning?

— Det vil ta litt tid, og er litt komplisert, men mye tyder på at noe av det første som vil skje, er at Trump kaster ut Biden-administrasjonens endringer i forskriften for mangfold, inkludering og likhet, sa Jon Fansmith i American Council on Education på seminaret om hva valget kan bety for universiteter og colleger.

Dette vil i tilfelle bli en ny omgang i den lange politiske pingpong-kampen mellom demokratene og republikanerne om innholdet i utdanningsforskriftene. 

Sentralt i krangelen står innholdet i Title IX-forskriften (uttales title nine). Forskriften dreier seg om kjønnsdiskriminering og ble innført i 1972. Under Obamas presidentskap ble kjønnsspekteret utvidet til å inkludere transpersoner, som ble gitt rettigheter til å definere sitt eget kjønn. 

Konservative amerikanere var sterkt kritiske til denne endringen, og i Trumps første periode ble denne det tilbakeført. Etter valgseieren i 2020, gikk Biden-administrasjonen inn for å putte Obamas endring av Title IX tilbake på plass, en endring som til slutt innført i august i år.

Trump har sagt at han vil reversere Bidens endring av Title IX på dag én av presidentskapet. 

Til en forsamling i Iowa i mars, snakket han også om å trekke tilbake finansiering til institusjoner som underviser i kritisk raseteori, og «transkjønnet galskap og annet upassende rasemessig, seksuelt eller politisk innhold rettet mot våre unge».

Men også andre forskrifter har havnet i søkelyset. Title VII, forskriften som skal hindre diskriminering på bakgrunn av etnisitet, trosbekjennelse, farge eller nasjonalitet, har blitt kritisert for å virke nettopp diskriminerende. 

Det har vært vanlig med kvoteringsordninger for å rekruttere studenter fra marginaliserte grupper, og særlig svarte amerikanere. Men i fjor sommer ble flere universiteter felt i Høyesterett for å ha en opptakspraksis som virket diskriminerende overfor andre studentgrupper. Årets opptakstall, som er det første opptaket etter dommen, viser at antallet svarte studenter stuper.

Og for å ytterligere komplisere bildet: I sommer opphevet Høyesterett den såkalte Chevron-doktrinen, en bestemmelse som ga føderale aktører brede fullmakter i hvordan de tolker lover og regler. Dette tolkes av amerikanske kilder som en klar svekkelse av departementenes rolle, og det åpner veien for en bølge av søksmål mot utdanningsinstitusjonenes praksis rundt mangfold og kvotering.

«Bli klar for kaos i en verden post-Chevron», skrev en kommentator. — Det eneste vi vet sikkert, er at alt blir usikkert.

Valg i USA

Valget i USA: Dette ønsker universitetene seg fra den nye presidenten

3. Vil Trump avskaffe utdanningsdepartementet?

Donald Trump har gjentatte ganger uttrykt ønske om å avskaffe det amerikanske utdanningsdepartementet og overføre ansvaret til delstatene.

— Vi skal stoppe misbruket av skattebetalernes penger som går til å indoktrinere Amerikas ungdom med alle slags ting du ikke vil at de skal høre, sa Trump under et valgkampmøte i Wisconsin ifølge CNN.

Noen av utdanningsdepartementets viktigste oppgaver er finansiering av grunnskoler og videregående skoler, studielån og programmer for økonomisk støtte.

Men det en kompleks og utfordrende prosess å skulle avskaffe et departement og det krever kongressens godkjenning, og det er uenighet om det står i fare for å skje denne gang. 

— Jeg er ganske sikker at han ikke vil klare å legge ned utdanningsdepartementet, sier HVL-professor Hilmar Mjelde.

— Det blir som med Obamacare, som også republikanerne skulle fjerne. Det er veldig vanskelig å bygge ned store føderale programmer

Tidligere forsøk på å legge ned departementet har ikke lykkes. Jon Fansmith i ACE sa til Khrono at republikanerne har gått med denne ideen siden Ronald Reagans tid.

— Departementet gir ganske store muskler til å gjennomføre utdanningspolitikk, så jeg er usikker på om politikerne vil gi fra seg denne makten. Jeg tror nok dette er en sak det er lettere å snakke om enn å gjennomføre.

Deborah Lynn Kitchen-Døderlein ved UiO mener imidlertid at det er en reell fare for at Trump kan lykkes denne gangen.

— Han begynte med dette i sin forrige presidentperiode. Denne gangen vil han kanskje klare å fullføre jobben. Han ønsker å privatisere all utdanning. Det vil i så fall få langvarige skadelige konsekvenser, sier hun.

USA var blant de første i verden til å starte med offentlig utdanning. Noe som igjen førte til innovasjon og vekst.

— Men Trump har ingen forståelse for at ikke alle har råd til utdannelse. Han har i tillegg ønsket å fjerne loven som forbyr barnearbeid. Dette vil være som å reise tilbake til fortiden der barn settes i arbeid istedenfor å gå på skole, sier Kitchen-Døderlein.

Fakta

Kan vi stole på sannheten?

4. Vil Trump endre det føderale akkrediterings­systemet?

Universitetsakkreditering er blant de litt særere temaene som dukket opp i valgkampen. Donald Trump og republikanske politikere har flere ganger snakket om at de vil endre det sinnrike systemet for hvordan universiteter og colleger blir akkreditert

For at en amerikansk utdanningsinstitusjon skal kunne søke og motta offentlig finansiering, kreves det at institusjonen er akkreditert på føderalt nivå av en offentlig godkjent privat akkrediteringsinstitusjon. Det finnes 19 slike institusjoner for universiteter og colleger, og 63 institusjoner for godkjenning av utdanningsprogram. Ifølge CHEA-databasen (Council for Higher Education and Accreditations database) er det i dag omtrent 8200 akkrediterte institusjoner og over godkjente 44 000 utdanningsprogram.

Republikanerne ønsker to endringer: for det første ønsker de å åpne opp for at systemet skal kunne akkreditere en større bredde av utdanningsinstitusjoner, for eksempel institusjoner som fokuserer på klassiske utdanninger eller religiøse studier.

For det andre ønsker de å legge ned den overordnede universitets­akkrediteringen på føderalt nivå i USA og legge ansvaret over til delstatene. 

— Trumps forslag er usedvanlig grundig for å komme fra ham. Den jevne amerikaner vet knapt hva akkreditering er, men Trump og andre republikanere har snakket om dette i ganske detaljerte termer, sa Jon Fansmith i ACE.

Han mener dette virkelig ha stor betydning for høyere utdanning i USA. Han forklarer at den føderale akkrediteringen er helt sentral i utdanningssystemet. 

— Akkreditering er inngangsporten for føderal kontroll over høyere utdanning. Hvis dette flyttes til delstatene, vil man sannsynligvis ende opp med 50 ulike sett med kriterier, om ikke flere, for hvordan en institusjon skal være. Så dette vil være en stor politisk endring.

USA

Slik vil Trump endre høyere utdanning i USA

5. Vil Trump bygge sin nye universitetsdrøm?

Et gratis online universitet i verdensklasse — fritt for jihadisme og woke. Slik beskriver Trump hvordan han ønsker å revolusjonere høyere utdanning i USA ved å skape et nytt universitet: The American Academy.

— Vi amerikanere har blitt forferdet over å se studenter, fakulteter, Harvard og andre som uttrykker sin støtte til hellige krigere og terrorister. Vi bruker mer penger på høyere utdannelse enn noe annet land og likevel, så forvandler de våre studenter til kommunister og terrorister. Vi kan ikke la dette skje, sier Trump i videoen.

Universitetet skal finansieres ved å skattlegge og saksøke de store private universitetene.

— Vi vil få milliarder av dollar til å skape det nye universitetet som vil være tilgjengelig for alle amerikanere enten du ønsker å starte på en utdannelse eller fullføre en du har begynt på. Det vil tilby hele spekteret av kunnskap og ferdigheter.

Hilmar Mjelde tolker dette utspillet som en kritikk mot de tradisjonelle eliteuniversitetene i USA.

— Å skulle bygge opp egne konservative utdanningsinstitusjoner har lenge vært en populær ide på høyresiden. Problemet er at Ivy League-universitetene alltid vil ha høyere status fordi de er akademiske merkevarer, sier han til Khrono.

Ideen om The American Academy som en føderal institusjon er likevel ganske uvante toner fra en republikansk presidentkandidat. Tradisjonelt ønsker republikanerne minst mulig innblanding fra staten, og det er ikke tradisjon for å opprette nasjonale universiteter.

— Det nærmeste vi kommer føderale utdanningsinstitusjoner er krigsakademier som The Naval Academy og West Point. Så det er kanskje ikke en helt usannsynlig idé, likevel, sa Jon Fansmith før valget.

Her kan du se Trump fortelle sin antiwoke-universitetsdrøm med egne ord:

6. Vil tech-samarbeidet mellom USA og Europa surne? 

En ting er sikkert: Europa må klare seg mer selv fremover.

— EU må slutte å utnytte USA, skrev Donald Trump nylig på X og viste til det han mente var urettferdige handelssubsidier. Han har også sagt at han har blitt oppringt av Apple-sjefen Tim Cook, som har klaget på EUs skattebøter i Irland, ifølge BBC. 

Under Bidens presidentperiode har EU samarbeidet mer med USA om teknologi. Et nytt Trump-styre kan imidlertid bety slutten på USA og EUs råd for handel og teknologi og diskusjonene rundt felles regler for kunstig intelligens, skriver Politico.

Det kan også bli problematisk for EU å utfordre Trumps nye bestevenn Elon Musk når det kommer til bøter for manglende moderering på den sosiale plattformen X. 

Europeiske universitetsallianser mener Trumps seier gjør det enda viktigere for europeiske land å samarbeide innen akademia, forskning, innovasjon og strategisk teknologi. Generalsekretær i universitetsalliansen The Guild Jan Palmowski mener det haster å samle Europa.

— Fremover kan vi komme til å se økt press om kortsiktige mål i forskningen, mer press om flerbruksforskning til forsvar og sivile formål. Vi trenger langsiktig satsing på forskning og innovasjon, skriver han.

Underdirektør i European University Association (EUA) Anna-Lena Claeys-Kulik mener det blir ekstra viktig fremover å støtte amerikanske universiteter i å verne om verdier som akademisk frihet og institusjonell autonomi.

USA

Slik gikk det med Trump-universitetet: Svindel­anklager, søksmål og million­erstatning

— La oss fylle nattehimmelen med lys

Det var kanskje ikke for å holde talen hun hadde øvd mest på, men Kamala Harris fikk til slutt entre podiet på Howard Universitys campus. 

Onsdag kveld erkjente hun nederlaget på samme sted tusener av støttespillere hadde stått kvelden før. Med ryggen mot teglstensbygget og ansiktet mot Howards studenter, ansatte og alumni, vendte hun blikket mot stjernene i det hun avsluttet:

— Jeg vet at mange føler vi er på vei inn i en mørk tid. Jeg håper ikke det er tilfellet. Men, Amerika, om vi er det: la oss fylle nattehimmelen med lysene fra milliarder av stjerner. Det er lysene fra optimisme, håp, sannhet og systemet vårt samfunn er bygget på.

USA

USA har innført 21 lover som begrenser akademisk frihet

USA-saker i Khrono

• 

  Republikanerne jubler, men flere frykter angrep på den akademiske friheten

• 

  Valget i USA: Dette ønsker universitetene seg fra den nye presidenten

• 

  UiB-ansatt ser etter valgfusk i USA: — Det er veldig spennende

• 

  Antallet svarte studenter stuper etter kvoterings­dom

• 

  Topp­­universiteter innfører «si ingenting»-vedtak. — Hyklersk, mener student

• 

  Studentleder: — Trump vil angripe høyere utdanning på flere fronter

• 

  Han er professoren som støtter Trump

• 

  Tilliten til forskning blant republikanere stuper: — Pandemien har gjort det verre

• 

  Da han ble ansatt på Berkeley fant han en skuddsikker vest i skapet. Nick Dirks har styrt universitet gjennom store kriser