Kan vi stole på sannheten?

Det finnes ingen fakta, bare tolkninger, sa Nietzsche. Og satte kanskje standarden for hva vi i dag vil kalle alternative sannheter.

Vaksinedebatt, klimaforskning og arkeologi er for lengst påvirket.

Verken desinformasjon eller fake news er nye fenomener. Ordet pseudovitenskap ble brukt allerede i 1796, da den britiske historikeren James Pettit Andrews skulle beskrive alkymien.

Men det er først med sosiale medier og det nye årtusenet at alternative fakta er blitt stuerent.

Etter sannheten

I 2016 ble Post-truth kåret til årets nyord av Oxford Dictionary. På norsk kalles det postfaktuell eller post-sannhet, og beskriver tilstander der objektive fakta har mindre innflytelse enn følelser og personlig overbevisning.

— Vi flytter oss stadig litt i den retning, sier filosofiprofessor Olav Gjelsvik ved Universitetet i Oslo (UiO).

Han mener likevel vi fortsatt nyter godt av en felles virkelighetsforståelse.

— Dette har sammenheng med særlig to ting. Et ganske bra skolevesen, som dessverre svekkes i vår tid, og en fortsatt betydelig rolle for redaktørstyrte media. Om disse svekkes, da svekkes den felles forståelsen av virkeligheten, også i Norge.

— Men hva er fakta og hvorfor er det så viktig?

— Et faktum er en tanke som er sann. Vi kan ikke definere sannhet fullt ut med begreper som ikke forutsetter det i en eller annen forstand. Uten kunnskap og objektive fakta ville vi ikke kunne gjøre stort, og verden ville bare kunne brødfø en liten gruppe mennesker. All handling krever kunnskap for å lykkes, sier Gjelsvik.

Amerikansk valgkamp

Og grunnen til at Post-truth ble popularisert i 2016, handlet selvsagt om én mann, Donald Trump. 

Selv om han tapte valget i 2020 og er tiltalt for kriminelle handlinger, har han gode sjanser til å vinne årets valg. Ifølge faktasjekkere lyver han fortsatt over en lav sko og gjentar de samme løgnene til det kjedsommelige. Som den famøse påstanden om at innvandrere i Ohio spiser hunder og katter.

Trumpismen er ikke bare en politisk maktfaktor, men en retorisk metode. Som ofte handler om å benytte påstander som redskaper for å styre ordskiftet.

— USA har mest av både det beste og det verste, de smarteste hodene og de dummeste. I Norge er det vel mindre av begge deler, sier Raino Malnes, professor i statsvitenskap ved UIO.

Han mener det er flere grunner til at kunnskap har fått dårligere kår i offentligheten, og de er ikke utelukkende negative.

— Det settes kanskje flere spørsmålstegn i dag, og det kommer av at fagene har utviklet seg. Folk er blitt flinkere til å finne mulige feilkilder. Men det kan også komme av at folk eller blitt dummere. De blir lettere bytte for kvakksalveri, obskurantisme og andre «alternative» teorier.

— Vi må ikke blande sammen sannhet og «fortellinger» eller «narrativer». Og derfor må vi snu ryggen til alt som fremdeles finnes av postmodernistisk prat om «konstruksjon av sannhet». Vi må iallfall insistere på at sannhet ikke er det samme som det som går for å være sant, sier Malnes.

Han tror ikke vi nærmer oss slike tilstander i Norge.

— Men hver gang noen sier: «Dette er min sannhet, og den kan ingen ta fra meg», bør varsellampen lyse. Ingen «eier» sannheten, sier han.

LES OGSÅ

Tilliten til forskning blant republikanere stuper: — Pandemien har gjort det verre

Oljen

Norge er ikke USA. Men også her synes fakta å utfordres ved behov.

— Det er vel Norge, USA og Saudi-Arabia som topper listen over land som har størst andel klimaskeptikere, og det skal ikke mye fantasi til å tilskrive dette oljerikdom, sier Gunn Enli, professor i medievitenskap ved UIO.

I 2022 undersøkte King’s College i London seks europeiske lands holdninger til klimaspørsmål. De fant at en fjerdedel av nordmenn ikke tror at klimaendringer er menneskeskapte, flest av alle landene.

— Det kan delvis forklares med en kognitiv dissonans hos befolkningen. Altså at det er vrient å se at oljen, som har gitt oss så my positivt, også skal ha så mørke skyggesider at vi nesten må bøye nakken og skamme oss, sier Enli.

King’s College undersøkte også hva vi tror om klimaforskere. Nordmenn tror at 67 prosent av klimaforskere tror at endringene er menneskeskapte. Fasiten sier 99 prosent.

Mekanismene som påvirker oppfatningene er komplekse. Ifølge Enli eksisterte alternative virkeligheter også før internett.

— Men de kom i mindre grad til overflaten i offentligheten. Til en viss grad resulterte det i at konsensus ble skapt av mediene, men like viktig er at mediene også ga inntrykk av en konsensus som ikke alltid fantes. Forestillingen om at alle var enige kan relateres til et kringkastingsmonopol og en mindre fragmentert og nasjonal offentlighet, sier Enli.

— Folk flest er ikke relativister

En offentlighet som 1800-tallsfilosofen John Stuart Mill kalte ideenes markedsplass. Tanken var at i et fritt samfunn vil sannheten oppstå gjennom en sunn konkurranse mellom ideer.

Den digitale tidsalder har skapt stadig nye markedsplasser. Utallige ekkokamre og uante muligheter til å reprodusere alternative fakta.

I rapporten Science Education in the Age of Misinformation fra mars 2022 hevder Stanford-professor Jonathan Osborne at desinformasjon er en grunnleggende trussel mot vitenskapen.

— Vi lever i en epoke som ligner på Gutenbergs trykkpresse. Internett lar så mange flere publisere søppel og spre det. Det samme gjorde trykkpressen. Men med tiden lærte vi hvordan vi skulle takle det, sier Osborne til Khrono.

Han mener likevel at tilliten til vitenskapen holder stand, men at tilgangen på forvridde fakta har økt.

— Tilliten til vitenskapen er fortsatt høy hvis man ser på alle undersøkelsene. Problemet er at det fantes portvakter, som betydde at du aldri hørte alle de gale konspirasjonsteoretikerne som ønsket å tilby et alternativt syn på verden.

Portvoktere som kanskje mangler i dag, men som ifølge Osborne må erstattes av våre egne vurderinger.

— Folk flest er ikke relativister, men vurderer alle påstander mot materielle bevis. Påstandene som ikke består testen, avvises. Slik fungerer vitenskapen, sier Stanford-professoren.

Det som gjenstår er den pålitelige kunnskapen.

Langvarig prosess og klassiske dyder

Men om tilliten til fakta er svekket, så skjedde ikke det plutselig og kun på grunn av en frekk amerikansk forretningsmann. Professor i psykologi Ole Jacob Madsen beskriver det som en prosess.

— Allerede i 1979 publiserte den franske filosofen Jean-François Lyotard The Postmodern Condition: A Report on Knowledge, der han beskrev en sviktende offentlig tillit til vitenskapen, myndigheters offisielle råd og forestillingen om historisk framskritt. Til fordel for en utvikling der individet mer og mer lar sine egne erfaringer bestemme. Det føles jo ganske treffende sett fra i dag.

— Samtidig er det nok delvis en moderne form for overtro å anta at vi trodde på vitenskap og rasjonalitet da, mens vi ikke gjør det i dag. Andre vil kanskje si at alternative trosoppfatninger og overtro alltid har eksistert side om side med den offisielle kunnskapen, det er bare dens synlighet som blitt mer merkbar i dag, sier Madsen.

En synlighet han mener også kan få en økonomisk side.

— Det har vel aldri vært så mange mediekanaler og plattformer der man kan ytre seg, eller finne sine alternative sannheter. Det gjør at flere stemmer slipper til. Samtidig gjør det at flere alternative sannheter blir delt. En bekymring er jo at de seriøse redaktørstyrte mediene krever at man betaler, mens mer eller mindre useriøse nettsteder er gratis. På sikt blir det da folks lommebok som bestemmer hva slags tilgang til informasjon de får.

Madsen mener utdanningsinstitusjonene kan motvirke dette gjennom klassiske dyder.

— Akademia kan bidra med å oppdra stadig nye generasjoner i vitenskapelig metode og kritisk tenkning.

Subjektivitet

Det gjelder å finne en sannhet som er sannhet for meg, sa Kierkegaard. Det er grunn til å tro at han siktet til personlig overbevisning snarere enn vitenskapelige realiteter. Likevel setter han ord på noe som preger starten av dette årtusenet: En individualisering av fakta.

For i økningen av tilgang på alternative fakta ligger også et krav om respekt for egne overbevisninger. Ifølge filosofiprofessor Gjelsvik er ikke det nødvendigvis et legitimt krav.

— Det er en feilslutning at tull og tøv må respekteres. Alle mennesker fortjener respekt, men ikke alle meninger, sier han.

Nietzsche påsto at fakta kun er tolkninger. Det er neppe et levedyktig vitenskapelig ideal, men snarere et forvarsel om hva vi opplever i dag.

Sannheten er utvilsomt under press, men om den er truet, er et åpent spørsmål. Kanskje er det god, gammel kritisk tenkning som blir dens viktigste portvokter.

– Å styrke studiene våre og gjøre studentene bedre rustet til å tilegne seg kunnskap, danne egne meninger og diskutere med meningsmotstandere. Det kommer til å bli en stadig viktigere oppgave for universitetene i årene som kommer, sier professor Gunn Enli.