Kun åtte prosent av akademikerne vil stemme på Trump

5. november stenger valgurnene for 330 millioner amerikanere. Da skal det avgjøres om det blir fire nye år med demokratisk styre, eller om Donald Trump blir den andre presidenten i amerikansk historie som blir gjenvalgt etter et opphold på fire år. 

Får universitets- og høgskolesektoren i USA bestemme, er det ikke tvil: Kamala Harris vil vinne med overbevisende margin.

I en undersøkelse gjort blant 1133 ansatte ved både offentlige og private universiteter og høgskoler, svarer 78 prosent at de støtter Harris og hennes visepresidentkandidat Tim Walz. 

Tilsvarende tall for Trump og hans visepresidentkandidat J.D. Vance er kun 8 prosent. Resten svarer at de vet ikke. 

Det kommer fram i en undersøkelse som Inside Higher Ed og Hanover Research nylig gjennomførte.

Kommer til å stemme

Med litt over én uke igjen til den neste presidenten skal velges, viser alle meningsmålingene at det kommer til å bli utrolig tett mellom kandidatene. På den nasjonale oversikten til New York Times leder Harris med mindre enn ett prosentpoeng, og i flere av vippestatene er det lite som skiller kandidatene.

I delstatene Pennsylvania, Nevada, North Carolina, Wisconsin, Michigan og Georgia er kampen om stemmene utrolig hard, og det er vanskelig for selv de mest avanserte verktøyene å forutse hvem som vil gå seirende ut. 

I undersøkelsen til Inside Higher Ed svarer hele 96 prosent at de planlegger å stemme i valget, men kun 21 prosent oppgir at de skal drive valgkamp for et av partiene eller en av kandidatene. 

Venstrevridd

At et flertall av ansatte i universitets- og høgskolesektoren stemmer demokratisk, kommer nok neppe som en overraskelse på noen. Nettopp det venstrevridde akademia har vært et yndet angrepsmål for republikanerne som gang på gang har beskyldt utdanningsinstitusjonene for å indoktrinere studenter med sin liberale agenda.

Studier som har undersøkt universitetsansattes politiske holdninger i USA, viser at konservative akademikere er i mindretall. Den nye generasjonen, de som er født i 1990 og som nå er i ferd med å ta steget mot fast ansettelse som professorer, beskriver seg selv dessuten som mer venstrevridde enn de eldre akademikerne, ifølge en undersøkelse. 

Det stemmer overens med resultatene i undersøkelsen til Inside Higher Ed. Nesten 60 prosent av de som svarte, oppgir å være demokrater. Neste gruppe er ikke republikanere, men heller uavhengige med 22 prosent. Kun 7 prosent oppgir å være republikanere.

Da Khrono møtte professor Mark Bauerlein, en akademiker som åpent støtter og stemmer på Trump, i sommer, ble han spurt om konservative akademikere blir diskriminert på grunn av sitt politiske syn.

— La meg si dette på en nyansert måte: Hele tiden, hver eneste dag, diskrimineres konservative akademikere. Selvsagt! sa han den gang. 

USA

Han er professoren som støtter Trump

Vil ikke oppfordre

I undersøkelsen til Inside Higher Ed blir respondentene spurt om de snakker med studentene om valget. Et stort flertall sier at de ikke gjør det, verken i klasserommet eller en-til-en med studentene. Kun 2 prosent oppgir at de har oppfordret studentene til å stemme på et bestemt parti.

Nesten halvparten opplyser at de kjenner på mindre frihet til å diskutere politikk nå sammenlignet med for et år siden. 

Matthew Mayhew, professor i utdanningsadministrasjon ved Ohio State University, sier til Inside Higher Ed at hvilket fagområde akademikeren tilhører, spiller en viktig rolle når man skal tolke slike undersøkelser.

Han påpeker at et stort flertall av republikanske ansatte i akademia jobber på handelshøgskoler eller medisinske fakulteter. 

— Her dreier ikke undervisningen seg primært om aktuelle politiske hendelser, sier Mayhew.

Blant ansatte innenfor fag som økonomi og jus, støttet bare 63 prosent Harris og Walz, ifølge undersøkelsen.

den nye trump

Denne mannen trekkes frem som en trussel mot høyere utdanning i USA

Frykter represalier

Nicholas Havey, som forsker på politisk polarisering, akademisk frihet og ytringsfrihet i høyere utdanning, sier til Inside Higher Ed at hans egen forskning tyder på at universitetsansatte generelt sett er mer liberale enn studentene.

Han påpeker at professorer ofte føler det er upassende å si til studentene hvem de bør stemme på.

— Mange ansatte i akademia frykter hevn og represalier ved å snakke om sitt politiske ståsted, spesielt i tilfeller hvor de opplever at deres synspunkter skiller seg fra studentenes, enten det er til venstre eller høyre, sier Havey.

I undersøkelsen har respondentene blitt spurt om deres politiske ståsted er lenger til venstre på den politiske aksen enn studentene de underviser. 14 prosent svarte at de opplever at deres politiske ståsted er mye lenger til venstre, mens 37 prosent svarte at det er noe lenger til venstre. 

De universitetsansatte har også blitt spurt om den nedadgående tilliten til høyere utdanningsinstitusjoner blant befolkningen. Her svarer 66 prosent at de er enten veldig bekymret eller ekstremt bekymret.