Debatt ● Kaspara Halkjelsvik
Reverseringens inntog i lærerutdanningene
For å få nok lærere må vi skape utdanningstilbud førstegangssøkere vil begynne på. Det er heldigvis fortsatt ikke for sent å satse på heltidsstudenten.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Søkertallene for lærerutdanningene viser en fortsatt nedgang i antallet førstegangssøkere som vil bli lærere. Tallene er dramatiske, og antallet som har lærerutdanninger på førstevalg er nesten halvert siden 2018. Statsråd Oddmund Hoel sa ved lanseringen av søkertall til høyere utdanning at det nå er på tide å være modig om vi skal klare å snu trenden, og at de som tviholder på at lærerutdanningene ikke skal endres møter seg selv i døra.
Dessverre er det mest reversering, og lite modighet i regjeringens egne forslag til tiltak i profesjonsmeldingen.
Lærerstudenter har over lang tid pekt på en rekke utfordringer i lærerutdanningene. Vi har bedt om bedre sammenheng mellom det som skjer i en barnehage eller i ett klasserom, og det vi lærer på campus. Vi har løftet viktigheten av at praksislærere har veilederkompetanse og tid til å følge opp studentene under sitt praksisopphold. Viktigst har det vært å si at utdanningsinstitusjonene må bli bedre finansiert for å tilby gode praksisprogram.
Regjeringen skulle lansere sine løsninger på hvordan lærerutdanningene kunne styrkes gjennom profesjonsmeldingen (Meld. St. 19), og modigheten statsråden etterlyser av andre finner vi lite av i tiltakene som foreslås.
Det er mange gode forslag for å få flere voksne i distriktene til å ta lærerutdanninger gjennom blant annet desentraliserte og fleksible studietilbud. Men tiltak for å løfte campusbaserte lærerutdanninger for heltidsstudenter er helt fraværende. Heltidsstudenter nevnes ikke med ett ord i profesjonsmeldingen, og campus bare som et referansepunkt for avstand til distriktene.
Svakere studiemiljø på campuser vil gjøre det kjipere å være student og svekke profesjonsdannelsen som skjer på lærerutdanningene.
Kaspara Halkjelsvik
Selvfølgelig må vi gi alle som vil og kan jobbe i barnehager og skoler muligheten til å ta en lærerutdanning og begynne i samfunnets viktigste yrke. Men skal vi snu trenden må lærerutdanningene være noe førstegangssøkere vil søke seg til. Om vi skal lykkes med dette må vi se på hva det er førstegangssøkere ønsker seg. For førstegangssøkere er det viktig å:
- gå på en campus
- ta en mastergrad
- søke seg til utfordrende og forskningsbaserte utdanninger
Vi tror at dispensasjon fra karakterkravene vil føre til høyere frafall underveis i studiene, samt at utdanningsinstitusjonene må bruke av sine allerede pressede ressurser til å drive videregående opplæring. Det vil være en dårlig ide å prøve seg på en ny runde med forkurs hvor vi så strykprosenter rundt 75 prosent forrige gang.
Svakere studiemiljø på campuser vil gjøre det kjipere å være student og svekke profesjonsdannelsen som skjer på lærerutdanningene. Vi deler utdanningsinstitusjonenes bekymring for at PPU-masteren kan gjøre lærerutdanningene til påbyggingsutdanninger.
Hoel sier selv at man trenger lærerutdannere med et ben i praksisfeltet, og et i forskningsfeltet — men forslaget deres om unntak fra forskningskrav vil heller bidra til at halvparten av våre lærerutdannere har begge ben i profesjonen, og resten har begge i forskningen.
Det ensporede fokuset på desentralisering og fleksibilitet i lærerutdanningene som regjeringen viser i profesjonsmeldingen står i fare for å kaste heltidsstudenten ut med badevannet. Det modige for regjeringen ville vært om de støttet opp under en langvarig innsats for å løfte lærerutdanningene til profesjonsnære, faglig forankrede lærerutdanninger som gir oss lærere som vil være i stand til å utvikle og bygge gode barnehager og skoler for barn og elever i hele landet.
Dessverre lander regjeringen nok en gang på at reversering er løsningen på problemet. Men den sviktende rekrutteringen til lærerutdanningene klarer vi ikke å reversere oss ut av, for å få nok lærere må vi skape utdanningstilbud førstegangssøkere vil begynne på. Det er heldigvis fortsatt ikke for sent å satse på heltidsstudenten.
