Deler ut 46,5 milliarder — krever flere sykepleiere

Universiteter og høgskoler får 46,5 milliarder kroner på deling i 2025, av dette 44,2 milliarder til statlige og 2,3 milliarder til private utdannings­institusjoner. Det går fram av tildelingsbrevene som Kunnskapsdepartementet sendte ut 19. desember, etter at statsbudsjettet ble banket gjennom i Stortinget dagen før.

Bevilgningen er prisjustert med 3,8 prosent fra 2024 til 2025, og innebærer en realnedgang på 1,3 prosent. Reduksjonen skyldes særlig utfasing av studieplasser fra revidert nasjonalbudsjett for 2020, de såkalte koronaplassene, samt at resultatbasert tildeling ble 205 millioner lavere enn i 2024.

Bikker 8 milliarder

NTNU får mest og bikker 8 milliarder kroner i 2025, nærmere bestemt 8,24 milliarder. Nest mest går til Universitetet i Oslo, som får 6,63 milliarder, etterfulgt av Universitetet i Bergen med 4,45 milliarder og UiT Norges arktiske universitet med 4,17 milliarder.

Samisk høgskole er den minste av de statlige universitetene og høgskolene og får 129 millioner kroner i 2025. 

— Det er helt nødvendig med universiteter og høgskoler over hele landet for å ta Norge framover. Derfor bruker vi også i 2025 store summer på universiteter og høgskoler. Utdanning, forskning og innovasjon er sentralt for at Norge skal møte framtidens utfordringer på en god måte, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel i en kommentar til milliardpotten som er delt ut.

Krever flere sykepleiere

Institusjonene får hvert sitt tildelingsbrev med en rammetildeling og en rekke felles krav og føringer fra regjeringen om hvordan pengene skal brukes. Et av kravene handler om at de må få utdannet flere sykepleiere, hvis ikke risikerer de at studieplasser omdisponeres og at de mister midler.

Selv om opptaket til sykepleie bedret seg i 2024 fordi karakterkravet ble fjernet, leverer ikke utdanningene i henhold til tildelingene, går det fram av tildelingsbrevet.

I 2022 fikk sykepleierutdanningene 300 nye studieplasser og pålegg om å opprette ytterligere 200 innenfor sine egne budsjetter. Men dette har ikke ført til noen økning i avlagte studiepoeng. 

Tvert imot viser tall fra Database for statistikk om høyere utdanning (DBH) at antall avlagte studiepoeng gikk ned med nesten 10 prosent fra 2022 til 2023. I 2022 ble det avlagt 13.711 studiepoeng på sykepleierutdanningene, men i 2023 ble dette redusert til 12.442 poeng. 

Tall for hele 2024 foreligger ikke ennå, men våren 2024 var det fortsatt nedgang.

Nå får utdanningene beskjed om at de må gjøre nødvendige tiltak for å innfri regjeringens forventninger til økt kapasitet innenfor sykepleie, i tråd med økningen i studieplasser.

I årsrapporten for 2024 avkreves institusjonene en forklaring på hvorfor studiepoengproduksjonen går ned og de ikke utnytter kapasiteten som nye studieplasser har gitt.

sykepleie

Færre studie­plasser står tomme. Sju har tatt inn studenter uten karakterkrav

Må omprioritere

Regjeringen gir universitetene og høgskolene også beskjed om at de både nå og framover må omprioritere innenfor sine egne budsjettrammer for å skape rom for nye satsinger og finne inndekning for økte utgifter.

Blant kravene er at de prioriterer helsefag, IT, områder som er særlig viktige for det grønne skiftet og lærerutdanningene, slik det også gikk fram av utsynsmeldingen og profesjonsmeldingen.

— Prioritering av kapasiteten til disse fagområdene innebærer samtidig at institusjonene må prioritere ned kapasitet på andre fagområder, under forutsetning av at samfunnsbehovene ivaretas, heter det i tildelingsbrevet.

Også her er riset bak speilet at det kan bli aktuelt å flytte midler mellom institusjoner. Det kan skje hvis ikke opptaket og produksjonen gjenspeiler forventningene om gjennomførte studiepoeng og ikke svarer til samfunnsbehovene slik de blant annet er beskrevet i de nevnte meldingene, ifølge departementet.

Hoel: Må dekke samfunnets behov

Oddmund Hoel sier at regjeringen har tillit til at institusjonene gjør gode prioriteringer ut fra behovene i samfunnet og egne faglige satsinger.

Han understreker at universiteter og høgskoler skal bidra til å styrke konkurransekraft og innovasjonsevne og at det er avgjørende for norske arbeidstakere, virksomheter og samfunnet at behovet for kompetanse blir dekket.

— Vi forventer at institusjonene fortsetter med å videreutvikle studieporteføljen og dimensjonerer utdanningstilbudene med sikte på å møte disse behovene, sier han.

— Utdanningstilbudene skal ha høy kvalitet og være tett knyttet til praksisfeltet der det er relevant, og universitetene og høgskolene skal fortsette å prioritere desentraliserte og fleksible utdanningstilbud for å gi alle tilgang på høyere utdanning, sier han.

utsynsmeldingen

Ber universitetene og høgskolene prioritere helse, IT og grønn omstilling

Krav til leieavtaler

Nytt av året er et krav i kjølvannet av avsløringen av husleieavtalen til Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), der leieavtalen som ble inngått inkluderte et lån fra utleier. Riksrevisjonen følger opp dette nå og har satt i gang en undersøkelse av statens husleieavtaler.

I tildelingsbrevet minner Kunnskapsdepartementet universiteter og høgskoler om følgende: Hvis de inngår leieavtaler der de samlede forpliktelsene overstiger 30 millioner kroner, skal Statsbygg brukes som rådgiver. Avtaler med samlede forpliktelser på over 100 millioner, inkludert opsjoner, skal godkjennes av departementet.

Fortsatt konsulentkutt

Som i fjor og året før får universiteter og høgskoler, i likhet med statlige virksomheter ellers, beskjed om å kutte ned på konsulentbruken og i stedet benytte intern kompetanse.

I årsrapportene for 2025 skal de rapportere særskilt om hvordan dette følges opp, inkludert hvor mye penger de har brukt på konsulenter, hvilke tiltak de har gjort for å få ned bruken og konkrete resultater.

Hvis de kjøper tjenester fra kommunikasjonsbransjen, må de avgi en nærmere forklaring om hvorfor.

Under punktet sikkerhet og beredskap får universitetene og høgskolene blant annet beskjed om å rapportere om hvordan de kartlegger egne verdier og avhengigheter med tanke på nasjonal sikkerhet. Videre hvilke områder av virksomheten de definerer at har høyest risiko. Læringspunkter fra krise- og beredskapsøvelser skal de også rapportere om når de skal lavere årsrapporten for 2025.

årsregnskap

NTNU gikk mest ned på konsulent­bruk. Kuttet 141 millioner kroner