Færre studie­plasser står tomme. Sju har tatt inn studenter uten karakterkrav

5. juni vedtok Stortinget nye opptaksregler for høyere utdanning. Et av vedtakene innebærer at karakterkravene til bachelor i sykepleie blir fjernet fra opptaket 2025. Men det ble også tatt bort for de utdanningene som hadde ledige studieplasser etter sommerens hovedopptak.

Det gjaldt sju universiteter og høgskoler, nemlig Høgskolen i Innlandet, Høgskolen i Molde, Høgskulen på Vestlandet, UiT Norges arktiske universitet, Universitetet i Sørøst-Norge, VID vitenskapelige høgskole og Nord universitet.

Khrono har hentet inn oppmøtetall fra alle de 14 institusjonene som har sykepleierutdanning. 

Tallene viser at det er 254 ledige studieplasser ved inngangen til september. Det utgjør seks prosent av det totale antallet utlyste studieplasser på de 14 institusjonene. For de samme universiteter og høgskoler i 2023, var 12 prosent av studieplassene ledige.

De som fortsatt har ledige plasser er Universitetet i Agder, UiT Norges arktiske universitet, NTNU og Høgskolen i Molde. 

Kom inn ved OsloMet

Ved OsloMet er de svært godt fornøyd med årets opptak og oppmøte. Det har møtt opp 774 studenter denne høsten, 567 i Oslo og 207 på Kjeller. De har overoppfylt studieplassene med 64 studenter, noe som er en normal overbooking med tanke på antall studenter som faller fra i løpet av utdanningens første uker.

Bjørg Leinan (20) og Helle Aasmo Andersen (20) har nettopp startet på sin bachelorutdanning i sykepleie ved OsloMet. 

— Jeg har jobbet ved et sykehjem og fant dette veldig kjekt og givende, sier Leinan.

— Og så har jeg tenkt at det er veldig mange veier og karrieremuligheter etter endt bachelorutdanning, legger hun til.

— Jeg har blitt inspirert av en mor som er sykepleier, og mange i familien min ellers som jobber i helsevesenet, sier Andersen.

— Jeg har jobbet i hjemmesykepleien, og dagene gikk så fort, jeg syns det var gøy rett og slett. Jeg fikk mye erfaring ut av det og for meg også er muligheten videre spennende. Eksempelvis bli jordmor, legger hun til.

— Dere er jo ganske mange studenter sånn i starten. Er dere for mange?

— Ja, det synes jeg i hvert fall. Vi står i kø for å komme inn på forelesning og i løpet av få minutter er alle seter opptatt. Det er mange med over 500 på en gang på en forelesning, sier Andersen.

Leinan sier hun ikke har tenkt så mye over det, men begge to er glad for at de er delt opp i grupper, en slags klasser, som møtes utenom forelesningene.

— Hva tenker dere om at karakterkravet er på vei ut?

— Jeg var klar over at det skulle bli borte fra 2027, men visste ikke at det ble tatt i bruk allerede fra i år, sier Andersen.

— Det er jo i så fall viktig at de har gode opplegg for at alle behersker både norsk og matematikk bra, sier Leinan. 

Andersen er enig i det.

— Vi blir jo også testet i vanskelige fag, som anatomi, raskt, så sånn sett er kanskje ikke karakterene så viktig, trekker de to fram, selv om de er usikre på om det er lurt eller ikke at karakterkravene fjernes.

Fylte opp alle ledige plasser 

Ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) er alle studieplassene på sykepleie fylt opp nå. Det gjelder alle studiestedene som har sykepleie, det vil si Porsgrunn, Vestfold og Drammen. I tillegg er alle studieplassene på USNs fleksible, desentraliserte sykepleierutdanning i Telemark og Buskerud fylt opp.

Det opplyser dekan Cecilie Varsi ved Fakultet for helse- og sosialvitenskap ved USN.

— USN var jo blant dem som åpnet for å ta opp studenter som ikke oppfyller karakterkravene på ledige plasser etter Samordna opptak. Hvordan har dette påvirket studenttallet? 

— For USN var det nødvendig å lempe på karakterkravene. Etter samordna opptak hadde vi 130 ledige studieplasser. Alle disse ble fylt etter at vi åpnet for studenter med generell studiekompetanse, sier Varsi.

Hun opplyser at USN ikke fikk ikke fylt opp plassene i fjor. Ifølge deres egne tall møtte det da 513 studenter til 550 plasser.

UiT fikk 85 ekstra

Ved UiT Norges arktiske universitet er dekan Gunbjørg Svineng svært godt fornøyd med at 85 takket ja til studieplass på sykepleie gjennom det lokale opptaket.

Totalt fikk UiT 302 ja-svar til sin treårige bachelor i sykepleie fordelt på Tromsø, Hammerfest, Harstad og Narvik.

Svineng påpeker at det offisielle tallet for møtte studenter trolig vil være noe høyere enn 249, som er tallet Khrono har fått. Ifølge disse er det fortsatt 91 ledige plasser på sykepleierutdanningene ved UiT.

— Det vil uansett være gode tall siden tilsvarende tall i fjor var på 210. Det er fortsatt en vei å gå for at vi skal klare å utdanne nok sykepleiere for å dekke helsetjenesten sitt behov, men vårt fokus nå er å motivere enda flere gutter til å velge sykepleie for på den måten å utdanne tilstrekkelig antall sykepleiere i årene som kommer, sier hun.

HVL: Et godt grep

Til sammen 627 sykepleierstudenter har møtt opp ved hel- og deltidsutdanningene ved Høgskulen på Vestlandet (HVL). Det betyr at HVL har fått en økning på 30 prosent etter at karakterkravene ble fjernet.

— Dette er gode nyheter både for oss som institusjon og for samfunnet. Vi vet at mangelen på kvalifisert helsepersonell bare vil øke de kommende årene, og vi er derfor glade for at vi nå kan utdanne flere sykepleiere, sier Randi Skår, dekan ved Fakultet for helse- og sosialvitenskap. 

Dekanen mener at de gode tallene viser at det å fjerne karakterkravene var et riktig grep.

— Nå er vi klare for å gi de nye studentene våre en utdanning av høy kvalitet. Studentene får tett oppfølging og veiledning underveis i utdanningen, og det er ferdighetstrening og mange tester som de skal bestå for å komme videre, sier hun.

Vil fortsatt beholde karakterkrav

Forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen, har mange ganger uttalt at hun er svært uenig i at karakterkravene skal fjernes.

— Vi er kjempeglad for alle som har søkt seg inn på sykepleierutdanning, og kommet inn. Vi kommer til å trenge alle som en i årene framover, sier Sverresdatter Larsen til Khrono.

— Samtidig vet vi at det er en sammenheng mellom karakternivået fra videregående skole og i hvor stor grad studentene klarer å fullføre utdanningen de starter på innen rimelig tid. Dette handler ikke bare om samfunnsøkonomi, men også om den enkelte students tid og ressurser, sier sykepleierlederen.

Hun trekker fram tre ting som må på plass, nå som man fjerner alle karakterkrav fra 2025:

— Nivået på sluttkompetansen må beholdes. Det er etter dette helt nødvendig få å plass en nasjonal deleksamen i legemiddelberegning. Dette er vesentlig for pasientsikkerhet, sier Sverresdatter Larsen.

I tillegg trekker hun fram at man må få på plass en nasjonal strategi for å rekruttere lærere til sykepleierutdanningene.

— I løpet av fem år vil 60 prosent av lærerkreftene gå av med pensjon. Det finnes ingen plan for å sikre rekruttering til alle disse stillingene. Dette haster, sier hun.

Til slutt mener sykepleierlederen at man også må ha en tverrpolitisk langtidsplan som handler om hvor man skal utdanne sykepleiere.

— Det er mange forhold som gjør det krevende med distriktsbaserte utdanninger med tanke på praksis, boforhold og utgifter. Dette må det lages gode og langsiktige planer for, sier hun.

Har tro på flere studenter

Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) er på sin side glad for at de nye opptaksreglene gir flere mulighet til å komme inn på sykepleierstudiet.

— Vi har over flere år sett at søkingen til mange av sykepleierutdanningene har sunket, særlig utenfor de store byene. Det har ført til mange tomme studieplasser mange steder, sier han til NRK.

Han legger til overfor NRK at rapportene så langt tilsier at man har hatt stor pågang i de lokale opptakene og at håper er at man dermed får fylt opp tomme studieplasser.

— Det betyr flere sykepleiere ut i den andre enden. Det er godt nytt for Norge og det er godt nytt for de som nå kan starte på en sykepleierutdanning, sier Hoel til NRK.