En stortings­melding bygd på ønsketenkning?

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

For første gang på lenge er det debatt om praktiske og estetiske fag i skolen utenfor en smal fagkrets. Meld.St. 34 (2023—2024) tar opp temaet praktisk læring i skolen, og aktører som LO og Spekter har engasjert seg i saken. Kunnskapsminister Nordtun ønsker en praktisk skole der alle barn kan føle seg verdsatt, men meldingen inneholder snublesteiner som vil gjøre det vanskelig å oppnå målet. I denne kronikken peker vi på noen av disse. 

Praktiske og estetiske fag og læreprosesser har lenge blitt nedprioritert i skolen. Det begynte på 1990-tallet da nyliberale ideer om humankapital og kunnskapsøkonomi ble koblet til skole og utdanningsnivå, og skolen gikk fra niårig til tiårig. Utviklingen fortsatte da Norge begynte å delta i PISA-målingene på starten av 2000-tallet. Den første norske PISA-skåren var gjennomsnittlig, men ble kommunisert ut som en skolekrise, hvilket la grunnlag for politiske reformer. 

Stortingsmelding

Høyre mener regjeringa ikke forstår hvor viktig fremmedspråk er

Elevene har siden fått tilført ett ekstra år i skoletimer, primært knyttet til basisferdighetene «lese, skrive og regne». Praktiske og estetiske fag sliter derimot med infrastrukturen i skolen, særlig musikk og mat og helse, som er de minste fagene timetallsmessig. Forskning viser manglende rekruttering til fagene i lærerutdanning, problemer med lærerkompetanse, arealer og utstyr i skolene, og at lærere i fagene sjelden får delta i etter- og videreutdanningstiltak.

I stortingsmeldingen slår regjeringen fast at de vil videreføre norsk deltakelse i internasjonale tester. Vi er ikke imot at barn i Norge skal lære å lese, skrive og regne, men stiller spørsmål ved at slike undersøkelser skal diktere norsk utdanningspolitikk. PISA-undersøkelsene orkestreres av OECD, som er en organisasjon med økonomisk vekst som mål. Regjeringen viderefører altså nyliberale ideologier som har bidratt til å skape den situasjonen tiltakene i stortingsmeldingen skal føre vekk fra. 

grunnskolelærerutdanningene

Anbefaler at lærer­utdanningene får ro

Testene vi snakker om tester bare det som lar seg teste. Andre ting som empati, kreativitet, og praktisk klokskap må også trenes og læres, men lar seg vanskelig teste.

En praktisk skole bør gå bort fra individualisert konkurranse og testing av isolerte ferdigheter. Vi oppfordrer kunnskapsministeren og regjeringen til å revurdere standpunktet om fortsatt testdeltakelse.

Regjeringen vil at lærere skal ta kurs i praktiske og estetiske fag, men lar skoleeier velge hvilke lærere som får gå på hvilke kurs. Mange lærere ønsker kurs i f.eks. musikk, kunst og håndverk eller produksjon for scene, men skoleeiere prioriterer annerledes. I 2023 tok ca. 57 prosent av deltakerne fagene norsk, engelsk og matematikk på etterutdanningskurs for lærere. Kun ca. 3 prosent fikk kursing i praktiske og estetiske fag. 

Regjeringen må derfor ikke bare øremerke deltakerplasser til etterutdanningskurs i praktiske og estetiske fag, men også kreve at skoleeiere innvilger søknader om slik utdanning. 

Regjeringen vil gjøre det lettere for kommunene å investere i skolearealer, rom og utstyr, og planen er at dette skal komme praktiske og estetiske fag til gode. Dagens kommuneøkonomi er så presset at mange kommuner sliter med å oppfylle lovpålagte oppgaver, også i skolen. En mild oppfordring om lokal investering kan derfor ikke løse et nasjonalt skoleproblem, her må det kraftigere styring til. Den enkelte skole skal også kunne omdisponere inntil ti prosent av timetallet (mot før fem prosent). 

Men igjen ønsker regjeringen bare at timene skal brukes til noe praktisk, de krever det ikke. Det er veikt.

Debatt ● Geir Røsvoll

Alarmklokkene ringer for lærerutdanningen

Regjeringens satsing på praktisk læring minner om magisk tenkning når ansvaret skyves over på kommunene på denne måten. Vi oppfordrer regjeringen til å ta egen satsing på alvor og stille spesifikke krav til kommunene med tilhørende øremerkede midler. Da får vi en satsing som gjør det mulig for skolene å oppfylle læreplanene.

Regjeringen løfter fram etter- og videreutdanning som løsning på praktiske og estetiske kompetanseproblemer i skolen. Dette krever gjerne en grunnkompetanse som det er mulig å bygge videre på etter endt utdanning. Kompetansesituasjonen er dyster for praktiske og estetiske fag i skolen. Mange lærere som underviser i dem mangler studiepoeng i fagene. Dårligst står det til i musikkfaget hvor de mest kompetente lærerne nå er over 60 år, og andelen lærere med studiepoeng i faget er synkende.

Lærerutdanningen er en del av infrastrukturen til praktiske og estetiske fag i skolen, og skal sørge for slik grunnkompetanse. De praktiske og estetiske fagene er imidlertid under press også i lærerutdanning, bl.a. fordi finansieringsmodellene for sektoren belønner produksjon av studiepoeng. 

For lærerutdanningens del favoriserer det fag som rekrutterer godt. Det gjør ikke de praktiske og estetiske fagene som har få timer i skolen, som for eksempel musikk og mat og helse. Studenter forteller også at de ikke tør å velge små skolefag fordi de frykter å ikke få jobb.

Kompetanseproblemet kan ikke løses med etter- og videreutdanning. Vi foreslår at de to ministrene i Kunnskapsdepartementet, Kari Nessa Nordtun og Oddmund Løkensgard Hoel sammen diskuterer hvordan lærerutdanningen kan være med å bygge praktisk og estetisk kompetanse i skolen. Fram til 2003 var det krav om at lærere skulle ha et praktisk eller et estetisk fag i fagkretsen. Høsten 2024 ble et forslag om gjeninnføring av lignende krav stemt ned av Stortinget. 

Debatt ● asle holthe

Lærerutdanning og endrede opptakskrav

Et slikt grep ville ha styrket lærerutdanningens og skolens praktiske og estetiske profil radikalt. 

Stortingsmeldingen viser gode intensjoner, men liten handlekraft. Den viderefører overordnede ideer og testregimer som har vært å skape dagens problemer, skyver ansvaret over på kommunene og overser lærerutdanningen. Vi ber regjeringen bygge en praktisk skole for hele mennesket og alle innbyggere ved å ta konsekvensen av egne intensjoner, både politisk, praktisk og økonomisk.