fremmedspråk
Høyre mener regjeringa ikke forstår hvor viktig fremmedspråk er
— Fremmedspråk bør fortsatt være en obligatorisk del av utdanningsløpet, sier stortingsrepresentant Margret Hagerup i Høyre.
Margret Hagerup i Høyre er bekymret for forslagene i stortingsmeldinga om en mer praktisk skole, som ble lansert i midten av september.
Regjeringa ønsker at alle ungdomsskoler tilbyr arbeidslivsfag som et alternativ til fremmedspråk. I meldinga stilles det spørsmål ved relevansen til fremmedspråk, og vil ha ei vurdering av hva omfanget og innretning bør være. Det blir blant annet pekt på at opplæringa av fremmedspråk både tar tid og kapasitet fra andre fag elevene har lyst til å ta.
Forslagene har skapt reaksjoner blant 26 ansatte ved universiteter og høgskoler, og instituttleder Christine Meklenborg Nilsen har reagert på den underliggende skepsisen til fremmedspråk i stortingsmeldinga.
— Lave ambisjoner
— Kunnskapsministeren kan umulig ha tenkt over konsekvensene med disse forslagene. Regjeringa undervurderer igjen språkfagene og viser lave ambisjoner overfor elevene og Norge som kunnskapsnasjon. Vi er bekymret for at kvaliteten på tilbudene når det gjelder fremmedspråk kan bli svekket. Kunnskapsministeren har selv sagt til NRK at de vurderer å skrote språkfagene og at det skal kuttes i engelsk for å finne rom til mer valgfag i barne- og ungdomsskolen, sier Margret Hagerup.
Høyre-representanten er medlem av utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. Selv har et nært forhold til ett fremmedspråk. Hagerup hadde tysk fordypning på videregående. Hun begynte å ta grunnfag i tysk på universitetet, men sluttet etter et halvt år. I tillegg har hun to sønner som tar tysk i grunnskolen, og én sønn som tar arbeidslivsfag.
— Det går mye i tyske gloser hjemme hos oss, forteller hun.
— Rammer realfagene
Stortingsrepresentanten har flere innvendinger til forslagene i stortingsmeldinga. Hagerup peker på at internasjonalt samarbeid er avgjørende for samfunnet, og at god språkkompetanse er viktig for Norge.
I tillegg er hun bekymret for at når flere elever velger arbeidslivsfag på ungdomsskolen, så må de ta tre år med fremmedspråk på videregående. Slik er det i dag. Dette mener Margret Hagerup gjør at elever mister muligheten til å fordype seg i realfagene. De som har fremmedspråk på ungdomsskolen, har kun to år med språkfag på videregående.
Regjeringa nevner problemet i stortingsmeldinga, men antyder at en løsning kan være at dagens krav om å ha fremmedspråk blir endret.
Nordtun: — Ikke konkludert
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har tidligere uttalt til Khrono:
— Det er viktig å understreke at regjeringa ikke foreslår å fjerne fremmedspråk fra ungdomstrinnet, men vi ønsker å ha en diskusjon om omfang og innretning av faget på ungdomstrinnet. Det vi ønsker oss, er en vurdering av fagets innretning og plass i ungdomsskolen i dag. Men her har vi altså på ingen måte konkludert, sier Nordtun.
Hagerup sier språk er viktig.
— Elevene bør ikke bare kunne engelsk. Det ville vært mye mer interessant å se på om vi kan introdusere språk tidligere i barneskolen. Elever er som svamper, som er klare for kunnskap.
Margret Hagerup er dermed enig med instituttleder Christine Meklenborg Nilsen, som ønsker seg et valgfag fremmedspråk i barneskolen, med en lekende tilnærming til språkene.
— Vi i utdanningskomiteen har besøkt en del skoler, og blant annet sett på tyskundervisning. De har for eksempel digital undervisning med spennende oppgaver. Språket er i høyeste grad praktisk i dag også. De lærer og gjør seg forstått i verden og har praktisk nytte av det seinere i livet.
— Bør være obligatorisk
— Hvordan ser du for deg at ringvirkningene for høyere utdanning blir hvis det blir mindre fremmedspråk i ungdomsskolen?
— Valgmulighetene blir færre og kvaliteten dårligere på de ulike skolenivåene hvis fremmedspråk blir et valgfag elever kan prioritere vekk. Dette vil svekke antallet elever som kan studere fremmedspråk, noe som igjen vil føre til færre lærerressurser til å ivareta disse fagene.
— Mange av fremmedspråkene ved universitetene er i dag små og flere kan bli nedleggingstruet. Vil Høyre gjøre noe for å styrke disse fagenes posisjon i høyere utdanning?
— Det er viktig å holde språkfanen høyt. Fremmedspråk bør derfor fortsette å være en obligatorisk del av utdanningsløpet. Samfunnet og næringslivet må fortelle hvor viktig språk er. Når jeg besøker bedrifter, blir jeg fortalt at det er lettere å komme i kontakt med markedet og gjøre gode avtaler i andre land når de snakker samme språk, Språk er en døråpner i mange yrker.
Margret Hagerup vil også ha arbeidslivsfag i ungdomsskolen, men ønsker ikke å sette dette faget opp mot fremmedspråk.
— Høyre vil ha et obligatorisk yrkesfaglig valgfag for alle, ikke som et alternativ til fremmedspråk, men som et supplement. Vi er opptatt av kvaliteten og at det skal være et samarbeid med næringslivet i nærområdet for å få et best mulig tilbud, sier stortingsrepresentanten fra Høyre.
Nyeste artikler
Forskaren vaks opp i Israel. No veit han ikkje om han vil reisa tilbake
Nordisk Østforum legger ned. Forskere vil ikke lenger skrive skandinavisk
Khronos store julequiz
Fagskoledebattens blindsoner — mer enn ren kvalifisering for arbeidslivet
Frykter for kurstilbudet. Blir det svekket, kan det bli flere tomme studieplasser
Mest lest
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
Professor ber studentene forplikte seg: Du vil bli sett på som en forræder om du dropper ut