fremmedspråk
Språkfolk tar til motmæle mot at fremmedspråk kan bli skviset ut av skolen
En rekke ansatte ved universiteter og høgskoler kommer med en felles appell til kunnskapsministeren om å ta vare på fremmedspråk. — Lytt til fagfolk, sier professor Magnhild Selås.
Kunnskapsdepartementet la i september fram forslaget til ny stortingsmelding om en mer praktisk skole. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun lanserte flere forslag som kan få konsekvenser for undervisning i fremmedspråk. Hun stiller spørsmål ved relevansen til disse språkene og vil ha ei vurdering om hva omfanget og innretning skal være (se også faktaboks).
— Enorm respons
Nå har 26 ansatte ved universiteter og høgskoler skrevet et innlegg i Khrono. Der lister de opp 12 argumenter for å holde på fremmedspråk i ungdomsskolen.
Initiativtaker Magnhild Selås reagerte da hun så hvordan fremmedspråk er omtalt i stortingsmeldinga. Selv er hun professor i nordisk ved Universitetet i Agder.
— Jeg hadde et veldig engasjement for dette og tok initiativ til at vi kunne skrive et innlegg. Jeg fikk enorm respons og det haglet inn med navn, og jeg så at her var det behov for å formidle at forslaget er svært uheldig, sier Selås til Khrono.
Selv synes hun det er lett å finne argumenter for å fortsette å gi et språktilbud i ungdomsskolen i tillegg til engelsk.
— Fremmedspråk gir flere vinkler å se verden på, ikke bare den angloamerikanske. Det må vi være i stand til. Vi får tilgang til andre teoretiske diskusjoner og nyanser hvis vi kan flere språk enn engelsk, som veldig mange nesten lærer automatisk, sier Selås.
— Færre vil studere språkfag
— Dette er jo forslag som eventuelt rammer fremmedspråk på ungdomsskolen. Hvorfor er dere opptatt av forslagene, som underviser på universiteter og høgskoler?
— Færre vil være interessert i å studere fremmedspråk, og som til slutt kan undervise i dem. Da blir det også færre som kan oversette litteratur til norsk. Vi kan ikke komme dit at vi må oversette litteratur via engelsk. Dessuten er det mindre vekt på grammatikk i norskundervisninga, så elever må nesten ta fremmedspråk for å lære seg grammatikk.
Til tross for at Selås synes det som blir foreslått i stortingsmeldinga er uheldig for fremmedspråk, er hun positiv til at statusen til fremmedspråk blir luftet og skal ut på høring.
— Lytt til fagfolk
Selås håper at statsråd Kari Nessa Nordtun leser innlegget til de 26 akademikerne, og er interessert i å lære om hva fremmedspråkundervisninga er og diskuterer denne med dem.
— Glem den planen om å svekke fremmedspråkundervisninga. Dette handler om fordommer mot dagens undervisning av fremmedspråk. Jeg innbiller meg at mange tror den er slik den var da de selv gikk på skolen, med pugging av bøyningsmønstre. Slik er det ikke lenger. Erfaringene er at elevene liker faget veldig godt, de gjør det godt og innretninga er veldig praktisk.
Magnhild Selås har derfor følgende oppfordring til Kari Nessa Nordtun:
— Fortsett å lytte til fagfolk.
— Underliggende skepsis
Også instituttleder Christine Meklenborg Nilsen reagerer kraftig på de holdningene til fremmedspråk som kommer til uttrykk i stortingsmeldinga. Nilsen leder Institutt for språk og områdestudier ved Universitetet i Oslo.
I meldinga står det altså blant annet at regjeringa har fått flere innspill om at opplæring i fremmedspråk oppleves som lite relevant. «I tillegg tar opplæringen i fremmedspråk både tid og kapasitet fra andre fag elevene har lyst til.»
— Det gjelder jo alle obligatoriske fag. Jeg ser ingen grunn til å trekke fram fremmedspråk. Det er en underliggende skepsis til fremmedspråk i stortingsmelding, sier instituttlederen.
Rammer høyere utdanning
Nilsen har over tid observert hvordan fremmedspråk er svekket. Færre velger fremmedspråk, tilleggspoeng er fjernet for fordypning i språk på videregående og mange er bekymret for om det etter hvert blir mangel på lærere som underviser i disse språkene.
Selv om forslagene i stortingsmeldinga innebærer endringer i grunnskolen, kan også disse bidra til i verste fall å svekke fremmedspråk i høyere utdanning, frykter Nilsen.
— Kutter man i rekrutteringsgrunnlaget, så risikerer vi at studenttallet fortsatt går ned. Dette rammer oss økonomisk og får konsekvenser for hvor mange ansatte vi kan ha og hvor mange kurs vi kan tilby. Det blir en ond sirkel. Færre med høyere utdanning i fremmedspråk, gir færre kompetente lærere i skolen.
Regjeringa vil at det på ungdomsskolen skal bli obligatorisk for skolene å tilby arbeidslivsfag, som et alternativ til fremmedspråk. Det bekymrer ikke instituttlederen.
— Denne valgfriheten finnes allerede i dag, og jeg er ikke urolig for at det lovfestes. Derimot er jeg urolig for framtida til fremmedspråk. Jeg vil derfor ha en garanti for at skolene fortsatt må tilby fremmedspråk. Den holdninga som ligger under nå, er at fremmedspråk er en byrde og tvang.
Nilsen mener at ikke alle kan bli håndverkere. I stedet må mangfoldet feires. Norge trenger både yrkesfag og språkfag.
— Å lage en krig mellom disiplinene, er uklokt.
— Omprioritering
Forslaget til stortingsmelding skal ut på høring. I en e-post til Khrono skriver kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun:
— Det er viktig å understreke at regjeringen ikke foreslår å fjerne fremmedspråk fra ungdomstrinnet, men vi ønsker å ha en diskusjon om omfang og innretning av faget på ungdomstrinnet. Det vi ønsker oss, er en vurdering av fagets innretning og plass i ungdomsskolen i dag. Men her har vi altså på ingen måte konkludert.
Videre mener Nordtun at de må se på hvordan de i større grad kan gi elevene som ønsker fremmedspråk en relevant språkopplæring av god kvalitet.
— Mange elever sier også at kravene til fremmedspråk legger begrensninger og føringer for hva de kan velge videre. Derfor ønsker vi nå en debatt om dette.
I stortingsmeldinga blir det blant annet nevnt at de som velger arbeidslivsfag framfor fremmedspråk på ungdomsskolen, må ta fremmedspråk i tre år på videregående skole.
— Jeg mener det er viktig at vi nå tar en debatt om prioritering i norsk skole. Vi har en lei tendens til å bare legge noe til når det er behov for noe nytt, men vi tar sjelden noe bort. Når vi ser de mange negative utviklingstrekkene i skolen, må vi vurdere grep som kan bidra til å snu utviklingen, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.
Foreslår språk inn i barneskolen
Regjeringa vil ha en mer praktisk skole. Hvorfor kan ikke det også bli en mer praktisk undervisning i språkfag, spør Nilsen.
— Her er det en fantastisk mulighet til å få fremmedspråk inn i barneskolen. All forskning viser at fram til puberteten, er den menneskelige hjernen svært mottakelig for å lære språk. Deretter skjer det noe, som gjør det mer krevende å lære seg språk, og som gjør det nødvendig med mer formelle kunnskaper, som grammatikk.
Nilsen ser for seg at et valgfag i fremmedspråk kan være at elevene ser på filmer, utforsker språket og at skolen har en lekende tilnærming til språkene.
— Da vet de mye mer når de skal velge på ungdomsskolen, skal de velge mer språk eller velge noe annet.
Vil ha egen stortingsmelding
Et annet ønske instituttlederen har, er at departementene samkjører seg. Utenriksdepartementet forventer svært bred og grundig kunnskap om flere språk.
— Samtidig får man et inntrykk av at for Kunnskapsdepartementet er fremmedspråk en flue i suppa. Det henger ikke sammen. Svekkes fremmedspråk, gjør det Norge som nasjon svakere utrustet til å forstå verden.
Stortingsmeldinga En mer praktisk skole — Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5. — 10. trinn skal ut på høring.
— Jeg håper regjeringa tar situasjonen for fremmedspråk på alvor. Jeg ønsker at vi får en stortingsmelding om fremmedspråk. Det trenger vi.
Khrono har stilt spørsmål til kunnskapsministeren om hva hun mener om en egen stortingsmelding om fremmedspråk, men statsråden svarte ikke på dette spørsmålet.
— Vil du skrive en høringsuttalelse om hva du synes om forslagene i stortingsmeldinga?
— Ja, jeg vil si fra. Jeg tar dessuten gjerne en prat med de som sitter i utdanningskomiteen på Stortinget. Det ville være veldig interessant å føre en samtale med dem som syvende og sist skal innstille i saken. Har noen lyst til å snakke med meg, så er det bare slå på tråden, sier instituttleder Christine Meklenborg Nilsen.
Nyeste artikler
Forskaren vaks opp i Israel. No veit han ikkje om han vil reisa tilbake
Nordisk Østforum legger ned. Forskere vil ikke lenger skrive skandinavisk
Khronos store julequiz
Fagskoledebattens blindsoner — mer enn ren kvalifisering for arbeidslivet
Frykter for kurstilbudet. Blir det svekket, kan det bli flere tomme studieplasser
Mest lest
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
Professor ber studentene forplikte seg: Du vil bli sett på som en forræder om du dropper ut