LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
lærerutdanning
Regjeringen åpner for å bli lærer uten master
Regjeringen vil gjøre det mulig å kvalifisere seg som lærer uten å ta master. — Veldig oppsiktsvekkende, sier Asle Holthe, leder for landets lærerutdannere.
Publisert
Sist oppdatert
Regjeringen vil midlertidig fjerne dagens masterkrav for å komme inn på praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), som er en ettårig lærerutdanning for de som har en annen fullført utdanning å bygge på.
Ordningen skal gjelde fram til 2030 for søkere som har en bachelorgrad og minst to års arbeidserfaring fra skolen.
Håpet er at dette skal rekruttere flere søkergrupper til læreryrket og gjøre veien ut i klasserommene kortere, går det fram av profesjonsmeldingen som ble lagt fram 5. april.
— Dette er veldig oppsiktsvekkende og et vesentlig unntak fra regjeringens eget prinsipp om at lærere skal ha master, sier Asle Holthe, lærerdekan ved Høgskulen på Vestlandet og leder av UHR-Lærerutdanning i universitets- og høgskolerådet.
Holthe sier at han ikke kan tenke seg noen annen utdanning der man fjerner masterkravet for å bedre rekrutteringen.
— Nå gjør man denne lærerutdanningen midlertidig om til en bachelorutdanning. Det er svært overraskende, sier Holthe.
Han mener at et bedre grep ville vært å fjerne karakterkravet på de vanlige grunnskolelærerutdanningene.
— Det paradoksale her er at man letter på kravene for å komme inn på PPU, samtidig som man opprettholder karakterkrav i norsk og matematikk på lærerutdanningen, sier han.
Holthe frykter at unntaket fra masterkrav på PPU vil føre til at søkerne heller vil gå denne veien, i stedet for å velge de vanlige lærerutdanningene som har større bredde i fagene.
— Det vil kunne føre til en nedbygging av de vanlige lærerutdanningene, og den store taperen blir skolen, som vil få lærere med færre undervisningsfag, mener han.
Vil lage ny PPU-master
Samtidig som regjeringen vil gi unntak for master for å komme inn på den ettårige PPU-utdanningen, ønsker den å utvikle en komprimert toårig PPU-master for søkere som har en relevant bachelorgrad i bunn. Denne vil dermed bestå av både en master og en PPU, som i dag tar til sammen tre år.
Ifølge profesjonsmeldingen ser man for seg to varianter av den nye mastergraden. En for søkere med relevant bachelorgrad som har undervisningskompetanse i minst ett fag, og en annen erfaringsbasert PPU-master for søkere med en bachelorgrad og minst to års relevant arbeidserfaring.
Begrunnelsen er at veien kan være lang for personer med en bachelorgrad som jobber i skolen og som ønsker å kvalifisere seg som lærere. I dag går veien via en toårig mastergrad og deretter ettårig praktisk-pedagogisk utdanning.
Asle Holthe er også kritisk til å innføre en ny, komprimert PPU-master.
— Faren er at lærerutdanningen blir en påbygningsutdanning, der de vanlige lærerutdanningene blir tapere og studentene heller velger veien om en fri bachelor og en påbygning, sier han.
Rundt én av tre lærere som jobber i skolen i dag har tatt PPU.
Rettet mot 6000 lærere
Når regjeringen vil lette på kravene for å komme inn på PPU-utdanningen, tenker den spesielt på rundt 6000 som er ansatt i en lærerstilling uten å ha lærerutdanning.
— I en skole der en del av de som har ansvar for undervisningen ikke har lærerutdanning i det hele tatt, må man ha kompetansehevingstiltak som treffer. Det krever at man ikke overser gode, oppnåelige tiltak, fordi en streber mot det som ideelt sett er det beste. Et midlertidig unntak fra masterkravet kan ha positiv innvirkning for en del av kompetanseutfordringene i skolen, heter det i profesjonsmeldingen.
Kunnskapsdepartementet opplyser at innføringstidspunktet for PPU-master avhenger av når PPU-forskriften blir endret og hvor raskt institusjonene kan klare å utvikle en slik modell.
Departementet er kjent med at noen allerede planlegger for en slik modell. Før departementet kan endre forskrift om rammeplan for PPU, må Stortinget behandle meldingen. Deretter må et forslag om endring av PPU-forskriften sendes på høring.
— Hva skjer eventuelt med de som gjør dette fram til 2030, vil de få samme status som andre lærere selv om de da ikke har master?
— Et avkortet studieløp kan påvirke lønnen til lærerne, og lønn er en sak mellom partene i arbeidslivet. Departementet må også vurdere om det er behov for å se nærmere på ansettelsesreglene i forskrift til opplæringsloven, slik at lærerne som ikke har mastergrad kan ansettes på relevante trinn. Skoleeier kan legge til rette for at de tar mastergrad etter at de har tatt PPU, opplyser Kunnskapsdepartementet.
«Mye å presse inn på to år»
Leder av Pedagogstudentene, Kaspara Halkjelsvik, mener i utgangspunktet at det er positivt at flere får mulighet til å bli lærere. Hun er likevel skeptisk til den nye PPU-masteren som regjeringen ønsker å innføre.
— Vi er opptatt av at de som tar en slik PPU-master både får god pedagogisk kompetanse, samtidig som de får mulighet til å bygge seg opp en god, faglig masterkompetanse. Det høres ut som litt mye å presse inn på to år, sier hun.
Hun understreker at det viktigste er å styrke dagens lærerutdanninger.
— Vi mener at det er de tradisjonelle lærerutdanningsløpene som gir de beste lærerne. Bekymringen vår er at rekrutteringsutfordringene skal føre til at man åpner alle sluser og setter inn tiltak som kan bli bakdører inn i læreryrket. På den måten kan vi få et skille mellom lærere som er utdannet ved de tradisjonelle lærerutdanningene og de som har blitt lærere gjennom tiltak som det som nå foreslås, sier hun.
— Regjeringen har lyttet til sektoren
Inga Staal Jenset, undervisningsleder ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo (UiO), er mer positiv til regjeringens forslag.
— Sånn helt overordnet vil jeg si at profesjonsmeldingen er veldig i tråd med det vi har etterlyst. Meldingen kommer med veldig mye godt nytt og på et riktig tidspunkt. Her har regjeringen etter vårt syn i stor grad lyttet til sektoren, sier Jenset til Khrono.
Hun forteller at UiO gjerne vil jobbe opp en PPU-master, og hun ser for seg at de fint kan etablere dette parallelt med at de også skal beholde en ettårig PPU på heltid og en PPU på deltid over tre semestre, samt lektorprogrammet.
— Her vil det handle om å bruke de samme moduler og elementer, utnytte noen stordriftsfordeler og samkjøre der det er mulig, samtidig som man opprettholder selvstendige utdanningsløp, sier Jenset.
Når det gjelder forslaget om en erfaringsmaster PPU-master, sier Jenset at det må UiO se litt nøyere på, før de eventuelt går inn på.
Bra at det blir åpnet litt opp
— Hva tenker du om at regjeringen tar bort masterkravet på den vanlige PPU-en?
— Dette er jo ikke en permanent endring, det er en midlertidig ordning frem mot 2030. Det opplever jeg som en overgangsordning der man ønsker å sikre den pedagogisk kompetansen for ansatte i skolen. Her vil man dekke et hull i en overgangsfase, sier Jenset.
Jenset sier at man etter at det ble innført masterkrav i PPU-utdanningen har opplevd et dramatisk fall i søkertall og studenttall.
— Vi har hatt et nasjonalt fall i søkertallene som gir prekære utfordringer med rekrutteringen av kvalifiserte lærere, sier Jenset og legger til:
— Derfor tenker jeg det er bra at regjeringen i en overgangsfase åpner litt opp, og at man balanserer det så kvaliteten ikke går ned.
Jenset trekker fram at strukturene for lærerutdanningene har vært veldig rigide og at det har vært flere veier ut av, enn inn i lærerutdanningene. Det har også vært vanskelig å skifte mellom de ulike lærerutdanningene.
— Jeg ser som sagt mange gode svar på utfordringene vi står i, i denne meldingen, sier Jenset.
Endringslogg:
11. april 09.10: Lagt til mer informasjon fra Kunnskapsdepartementet, blant annet om innføringstidspunkt.
