Oddmund Hoel: — Det er ingen krise. Tvert imot

«Kampen om kunnskapen» var temaet på Forskerforbundets forskningspolitiske seminar på Hotel Bristol i Oslo tirsdag, der salen var fylt av ansatte, tillitsvalgte og ledere ved universiteter og høgskoler.

Forskerforbundets leder Guro Lind sa fra talerstolen at hun gjerne ville hatt med seg forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) på laget i kampen for mer ressurser til sektoren. Dette i en tid med budsjettkutt, nedbemanninger, sluttpakker og varslede oppsigelser.

— Nå er tiden for kunnskapssektoren å stå sammen og kjempe for ressurser til forskning og høyere utdanning. Jeg håper statsråden vil stå sammen med oss, sa hun.

Selv gikk hun i bresjen for en demonstrasjon foran Stortinget 22. oktober mot kuttene som foreslås i statsbudsjettet for 2025.

Statsbudsjett

Demonstrerte foran Stortinget: — Jeg er alvorlig bekymret

«Det er ingen krise»

Men Hoel er ikke med på det dystre bildet som tegnes om krise i sektoren. 

— Det blir tegnet et bilde som er i overkant dystert. Mange forsøker nå å skape et bilde av at sektoren nå blir bygget ned stein for stein, som om lysene blir slått av i forelesningssalene. Hele universitets- og høgskolesektoren er under press, blir det sagt. Men er det virkelig mulig å snakke om en krise i norsk forskning og høyere utdanning?

Hoel svarte selv på spørsmålet, og svaret var:

— Det er ingen krise i norsk forskning og høyere utdanning. Tvert imot.

Hoel viste til at Norge går i milliarder i pluss i Horisont Europa, at norske forskere henter hjem store summer fra Det europeiske forskningsrådet, at det aldri har vært tatt opp flere nye studenter enn i år med unntak av pandemiårene.

— Vi har aldri hatt flere nye sykepleierstudenter enn i år, etter at vi gjennomførte en nødvendig kursendring etter mislykket Høyre-politikk og fjernet særkravene om karakterer, og vi har snudd den negative utviklingen vi har sett i lærerutdanningene de siste årene, sa han.

Politikk

Én prosent mener Senter­partiet er best på forsknings- og utdannings­politikk

Karikert versjon

Hoel mente at Forskerforbundet lager en karikert versjon av situasjonen i sektoren og leste opp fra innledningen til seminaret der det står:

«Fra politisk hold kommer økte krav og forventninger om at forskningen skal gi «her og nå»-nytte, og at utdanningene skal være korte, fleksible og arbeidslivsorienterte. Ser vi et skifte i kunnskapssyn, når vi har en statsråd og et stortingsflertall som mener høyere utdanning er blitt for akademisert? Og er vi i ferd med å svekke kravene til kvalitet i forskning og høyere utdanning?»

— Jeg nøyer meg med å si at dette er et sterkt karikert bilde av min og regjeringens politikk. Jeg opplever ingen kamp, men at vi står sammen og kjemper for kunnskapen. Den kampen må vi ta hver eneste dag, sa Hoel.

statsbudsjettet 2025

Stiller spørsmål ved om studentene kan stole på regjeringen

Mener studenter bør stemme Sp

Meningsmålinger viser at forsknings- og høyere utdanningsministerens parti, Senterpartiet, ikke står særlig høyt i kurs blant akademikere.

I en spørreundersøkelse som Respons Analyse nylig gjennomførte for Akademikerne, svarte 0 prosent av de med høyere utdanning at de mener Senterpartiet har den beste forskningspolitikken, ned fra 1 prosent i målinger tidligere år.

Kun én prosent av befolkningen mener at partiet har den beste forsknings- og utdanningspolitikken, ifølge en undersøkelse som Opinion gjorde på vegne av Universitetet i Bergen (UiB) og Khrono i august i år.

— Senterpartiet skårer lavt på meningsmålingene, så hva skal partiet gjøre for at studentene skal stemme på dem, spurte leder av Norsk studentorganisasjon Kaja Ingdal Hovdenak statsråden fra salen.

— Det er vanskelig å forstå at studentene bør stemme noe annet enn Senterpartiet, repliserte Oddmund Hoel etter å ha listet opp en rekke tiltak, som at studiestøtten har økt med 10 prosent fra august, at grensen for frikort foreslås økt, studentrabatter øker, og det er blitt bedre for studenter med barn.

NSO-lederen er ikke videre fornøyd med Hoels svar.

— Vi var fornøyd med at studiestøtten økte med virkning fra august, men det holder ikke med en engangsøkning. Studiestøtten må knyttes til folketrygdens grunnbeløp G, slik at vi er sikret at den følger lønns- og prisutviklingen, sier hun etter seansen.

Hun peker også på innføring av egenbetaling ved gjentak av eksamen og på at stipendandelen minker.

— Vi skulle ønske at han kunne bli studentenes minister, sa hun.