Én prosent mener Senter­partiet er best på forsknings- og utdannings­politikk

Nesten tre år med en senterpartipolitiker som forsknings- og høyere utdanningsminister ser ikke ut til å ha gjort stort for å overbevise befolkningen om hvilket parti som har den beste forsknings- og utdanningspolitikken.

I en undersøkelse gjennomført av Opinion på vegne av Universitetet i Bergen (UiB), svarer én prosent at Senterpartiet (Sp) har den beste politikken på området. 

19 prosent svarer Høyre, mens 42 har svart «vet ikke».

Undersøkelsen er langt større enn vanlige meningsmålinger. 4000 respondenter har blitt spurt i undersøkelsen, som har blitt gjennomført for andre år på rad. Den legges fram på kunnskapspolitisk toppmøte på Arendalsuka torsdag. Du kan følge møtet og debatten direkte på Khrono fra klokka 12.00.

I fjor svarte 2 prosent at Senterpartiet har den beste forsknings- og utdanningspolitikken. I år er det altså 1 prosent. Endringen er godt innenfor feilmarginen.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) tar resultatet med knusende ro.

— Resultatet er nesten på prosenten det samme som i fjor for alle partiene, og dermed helt som forventet. En marginal endring fra 2 til 1,4 prosent legger jeg ikke vekt på. Det mest påfallende er at oppunder halvparten i år som i fjor, 42 prosent, svarer «vet ikke» på hvilket parti som har den beste forsknings- og utdanningspolitikken. Det tyder dessverre på at dette politikkområdet i særs liten grad er avgjørende for partivalget til velgerne. Det er et større problem for kunnskapssektoren enn for Sp som parti, sier han.

Fusk

Fire av ti har fått mindre tillit til universitetene

— Rart

Valgforsker ved Institutt for samfunnsforskning, Johannes Bergh, er ikke overrasket over resultatet. 

— Senterpartiet er ikke et parti som har profilert seg på utdannings- og forskningspolitikk. Det er likevel rart at partiet, etter tre år med ansvar for feltet og med ganske profilerte politikere som statsråder, ikke gjør det bedre, sier Bergh. 

Bergh tror hovedårsaken til det dårlige resultatet er regjeringsslitasje. 

— Vi ville nok sett det samme på andre politikkområde hvis det ble spurt om det i undersøkelsen. Og hadde undersøkelsen blitt gjennomført før 2021, ville nok heller ikke Høyre gjort det like bra.

— Både Ola Borten Moe og Sandra Borch gikk av etter å ha vært involvert i skandaler. Kan det ha spilt en rolle? 

— Jeg tror i hvert fall saken til Borch i hvert fall ikke har vært noen hjelp, sier Bergh. 

Oddmund Hoel er opptatt av å se fremover. 

— Fra Senterpartiet og regjeringens side vil vi i enda større grad arbeide for at velgerne skal få opp øynene for hvor viktig forskning og høyere utdanning er for å møte de store samfunnsutfordringene. Perspektivmeldingen om norsk økonomi understreker at kompetanse- og arbeidskraftsmangel vil være en kritisk faktor for Norge fremover, og særlig store er utfordringene i distriktskommunene. Vi vil derfor stryke arbeidet for at høyere utdanning og forskning skal bidra til å løfte hele Norge, sier Hoel. 

Høyre på topp

I andre enden av skalaen finner vi Høyre. 19 prosent mener at Erna Solberg og hennes partikolleger har de beste løsningene for sektoren. Det er en nedgang fra 20 prosent fra undersøkelsen i fjor.

— Jeg håper at dette kan tas som et tegn på at befolkningen stoler på Høyres tilnærming til kunnskapssektoren, og at vi har en politikk som kan stå seg over tid. Det må endringer til, men vi skal inkludere og jobbe på lag med sektoren. Vi driver ikke med ekstrem oppussing, og universitets- og høgskolesektoren er ingen rønne. Vi tar et rom av gangen og rådfører oss med sektoren, sier en fornøyd utdanningspolitisk talsperson i Høyre, Kari-Anne Jønnes. 

Hele 42 prosent svarer at de ikke vet eller har noen formening om hvem som har den beste forsknings- og høyere utdanningspolitikken.

— Dette er et område der det kan være vanskelig for den jevne velger å skille partiene. Hva tror du gjør at Høyre igjen blir trukket fram som partiet med den beste politikken? 

— Vi er et parti som er opptatt av kvalitet og innhold fremfor enkle løsninger. Høyres forskning- og høyere utdanningspolitikk er forutsigbar. Selv om vi er tydelig på at vi må ta vanskelige avgjørelser fremover, så skal vi ikke kompromisse på kvaliteten. Vi er tydelig på at vi ønsker å styrke og opprettholde de fremragende miljøene, og vi ønsker ikke en forsker på hvert nes, men sterke kompetansemiljøer som driver hverandre fremover, sier Jønnes. 

I de underliggende tallene ser man at partiet gjør det best blant de over 50 år og de med høyest utdanning.

Ap nest størst

Som i fjor er Arbeiderpartiet nest størst, med en oppslutning på 10 prosent (11 prosent i fjor). Sosialistisk Venstreparti går et prosentpoeng fram, med 8 prosent i år.

Valgforsker Bergh mener resultatene fra måling til en viss grad gjenspeiler hvilke partier som profilerer seg på forskning- og høyere utdanningspolitikk. 

— Alle partiene vil si at de er opptatt av det, men Høyre, Arbeiderpartiet, SV og Venstre er partiene som har den typen politikk høyt på agendaen. 

Han tror likevel ikke at forsknings- og høyere utdanningspolitikk er spesielt viktig for folk flest. 

— For den jevne velger generelt er skole og utdanningspolitikk viktig, men ikke forskningspolitikk spesielt.

politikk

En av fem mener Høyre er best på forsknings- og utdannings­politikk