politikk
En av fem mener Høyre er best på forsknings- og utdanningspolitikk
Alle virker enige i at forskning og utdanning er viktig, men bare drøyt halvparten av landets befolkning mener noe om hvilket parti som har den beste politikken på feltet.
Høyre er partiet flest mener har den beste forsknings- og utdanningspolitikken, ifølge en undersøkelse gjennomført av Opinion på vegne av Universitetet i Bergen (UiB).
Av de drøyt 2000 spurte svarer 20 prosent at de mener Solberg og kompani er best på feltet.
Undersøkelsen legges fram på kunnskapspolitisk toppmøte på Arendalsuka i dag, torsdag. Du kan følge møtet og debatten direkte på Khrono fra klokka 12.15.
Andreplassen går til Arbeiderpartiet med 11 prosent, og rett bak der igjen kommer de forhenværende Hurdalskameratene i Sosialistisk Venstreparti med 7 prosents oppslutning.
— Det er gledelig å se at mange mener Høyre har den beste forsknings- og utdanningspolitikken. Gjennom våre åtte år i regjering opplevde sektoren å bli sett og satset på, med sterk vekst, økt studiestøtte, rekordhøy utbygging av studentboliger og store investeringer i forskning og infrastruktur, skriver Høyres Kari-Anne Jønnes i en SMS til Khrono.
Hun benytter anledningen til å sparke mot regjeringen.
— Jeg tror også at folk ser at vi har en regjering med et Arbeiderparti som har abdisert i forsknings- og utdanningspolitikken, og hvor Senterpartiet er mer opptatt av å krangle med studentene, kutte i investeringer og kritisere forskningsresultater de ikke er enige i. Det innbyr ikke til tillit eller høye håp på vegne av sektoren, skriver hun.
Til det svarer Arbeiderpartiets Lise Selnes at hun lurer på hva Høyre sin forskningspolitikk egentlig er.
— De stemmer stort sett for alt regjeringen foreslår på Stortinget, så hvem som har abdisert kan vi godt diskutere …, skriver hun i en kort kommentar og påpeker at fordelingen mellom de politiske partiene i undersøkelsen i stor grad følger de nasjonale meningsmålingene.
Senterpartiet nesten på bunn
I motsatt ende av skalaen ligger Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne som får 1 prosent oppslutning hver i målingen og med det ender på delt jumboplass, ett prosentpoeng foran Senterpartiet.
Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel (Sp) tar det hele med knusende ro.
— Dette legger vi ikke så mye vekt på. Vi ser av tallene at den største gruppen på 44 prosent svarer at de ikke vet hva slags parti som har den beste politikken, og fjerner vi dem så ender vi grovt regnet på den oppslutningen partiet har.
Hoel mener at den høye andelen som ikke vet, er et uttrykk for at forsknings- og utdanningspolitikk ikke er blant de viktigste spørsmålene når folk skal velge parti.
— Vi skulle selvsagt ønsket at sektoren var viktigere, og vi jobber for det hver dag, men jeg tenker som så at dette er et felt som først og fremst er viktig for velgerne når det knyttes opp mot andre felt som næringsutvikling, utvikling av offentlige velferdstjenester, distriktspolitikk og så videre, sier Hoel.
Valgforsker: — Blek repetisjon av gamle standpunkt
— Det begynner å bli noen valg siden sist utdanning var det store tema. I den grad det kommer opp nå er det blek repetisjon av gamle standpunkt om karakterer og skolemåltid. I tillegg er det noe med at jo høyere opp i utdanningssystemet en kommer, desto vagere blir det for det store flertallet, sier Anders Todal Jenssen, valgforsker ved NTNU.
For som han sier — alle som har barn har en formening om skoleverket, men når poden flytter hjemmefra og begynner på et universitet eller en høgskole, blir alt sammen så meget mye fjernere.
— Er temaet relativt sett uinteressant?
— Ja, for gjennomsnittsvelgeren er det nok en del andre spørsmål som står høyere på dagsorden.
— Samtidig svarer 84 prosent at forskning og utdanning er ganske eller svært viktig?
— En vil alltid se en tendens til at folk sier at eksisterende samfunnsfunksjoner er viktige, uten at de egentlig er så opptatte av det ved valg. Forsknings- og utdanningspolitikk havner litt i samme sekken som kulturspørsmål.
Små forskjeller i politikk
I tillegg er det ikke bare enkelt å se forskjellene mellom partienes politikk på området ifølge Jenssen.
— Du kan piske fram noen utdanningspolitikere i de ulike partiene og få frem nyanser og uenigheter, men i det store bildet er de fleste partiene enige i at det må satses mye på utdanning, at vi må utdanne så mange som mulig, og at det vil koste, sier han.
Skal en finne uenigheter av større art må en gjerne opp på det overordnede planet og for eksempel stille spørsmål som hvorvidt utdanning er en dannelsesreise eller del av en produksjonslinje, mener Jenssen.
— Men den uenigheten går like mye innad i partiene som mellom partiene etter min mening.
Statssekretær Hoel sier han tror valgforskeren har mye rett i sin analyse, men mener samtidig at det ikke er noe poeng i å fremstille forskjellene som større enn hva de faktisk er heller.
— Vi er veldig glade når vi får til forlik til venstre for oss i spørsmål hvor vi har mest til felles med dem, men også med høyresiden når det for eksempel gjelder kompetansebehovene fremover. Det er ikke noe mål for oss å konstruere motsetninger som ikke egentlig er der, samtidig som vi gjennom regjeringsperioden har vært relativt klare og tydelige i politikken.
— Du sier klar og tydelig, Jønnes mener dere har vært mest opptatt av å krangle med studenter, kutte i investeringer og kritisere forskningsresultater?
— Vi har først og fremst vært opptatt av å føre en tydelig politikk og kommunisere hva vi står for. Ikke å pakke det inn i unødvendig politikerprat. Vi har styrt gjennom urolige tider og har måttet ta en del valg som har vært tøffere enn de før oss har trengt å gjøre, noe vi har vært helet åpne om. Fra vår side handler det om å fremstille situasjonen som så realistisk som mulig og forklare klart og tydelig hva som faktisk gjelder.
Og uansett om en vil kalle det krangling og kritikk eller tydelig prat — konsekvensen har vært at sektoren er blitt mer synlig i det offentlige ordskiftet ifølge Hoel.
— Det har vært et felt i bakgrunnen, men mer offentlig debatt gjør det viktigere, og der mener jeg vi er på god vei etter de siste to årene.