Fire av ti har fått mindre tillit til universitetene 

Ett ord har vært på alles lepper i universitets- og høgskolesektoren det siste året: Fusk.

Mye har vært skrevet om studenten ved Høgskolen i Innlandet som ble tatt for fusk etter å ha skrevet av deler av en ikke-godkjent oppgave da hun leverte inn en konteeksamen. Studenten tapte saken i tingretten, men vant i lagmannsretten. Denne høsten skal Høyesterett behandle saken.

Så ble starten av dette året dominert av oppslag om forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch (Sp) og helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkols (Ap) fusk på sine masteroppgaver. 

I undersøkelsen har respondentene blitt spurt om sakene har påvirket dere tillit til universitetene og høgskolene. 38 prosent oppgir at de har fått mindre tillit. 

Det kommer fram i en stor spørreundersøkelse gjennomført av Opinion på vegne av Universitetet i Bergen (UiB), som blir lagt fram under Arendalsuka. 

Fått et innblikk

Omdømmeekspert og dosent ved Høyskolen Kristiania, Trond Blindheim, er ikke overrasket over resultatet.

— Folk flest tenker nok at disse fuskesakene bare er toppen av isfjellet. Dette er bare det som er oppdaget og hvis journalister i VG og Dagens Næringsliv hadde undersøkt andres masteroppgaver og doktorgrader hadde man funnet tilsvarende eksempler. Hvis du finner en kakerlakk på kjøkkenet, kan du banne på at det er hundre til bak kjøleskapet. Slik tror jeg mange tenker.

Blindheim mener det er flere saker enn fuskesakene, som har vært med på å svekke tilliten til utdanningsinstitusjonene, og trekker inn klima- og kjønnsforskning som mulige forklaringer på at tilliten til universitetene og høgskolene ikke er det den en gang var.

— Dette er forskningsområder som har blitt politisert, der mange oppfatter enkelte forskere som aktivister. Det svekker renommeet til universitetene.

Professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen, Gisle Selnes, har engasjert seg og markert seg sterkt i flere plagiatsaker det siste året.

Selnes tror innblikket offentligheten har fått i fuskeprosessene på universitetene i forbindelse med Kjerkol- og Borch-sakene, har ført en noe økt mistillit.

— Det er sjeldent det som skjer ved universitetene er så godt stoff som det var i disse sakene, og teknikaliteter ved høyere utdanning ble en større diskusjon enn hva slags politikere vi dyrker fram. Offentligheten har fått et innblikk i hva man slipper unna med, sier Selnes.

politikk

Sandra Borch om master­oppgaven: — Jeg skrev bare for å bli ferdig

Lov og orden

Han mener det er grunn til å være bekymret over at mistilliten til universitetene er såpass høy.

— Det er ikke en undersøkelse man skal tillegge all mulig vekt, men 38 prosent er et høyt tall. Det er såpass høyt at det bør i alle fall tilsi at det er ekstra grunn til å se på situasjonen og ta mer på alvor de endringene man har gjort i sensureringen de siste tiårene.

Også disse tallene er brutt ned på politisk tilhørighet. De som oppgir at de stemmer Fremskrittspartiet (Frp) sier at de har fått svekket tilliten mest. 47 prosent av de spurte som oppgir å stemme på Frp sier at de har fått mindre tillit til norske universiteter.

Partiets utdanningspolitiske talsperson, Himanshu Gulati, er overrasket over at ikke flere har mistet tillit til dagens fuskesystem.

— Tallene gjenspeiler det som er viktig i Frp, som lov og orden. Samtidig har det vært flere saker om studenter som har blitt uskyldig dømt i fuskesaker, og sammen med statsrådsskandalene, er jeg overrasket over at ikke flere har mistet tillit til dagens system.

fusk

Kristin Vinje om Borch-saken: — Bekymret for at det svekker tilliten

Straffes for mildt

Undersøkelsen viser at en fjerdedel av befolkningen mener at studenter som fusker på eksamen eller innleveringer straffes for mildt.

Av de 4000 spurte mener 24 prosent at straffen ved fusk, er for lav. Fra 1. august trådte den nye universitets- og høgskoleloven i kraft. Den gjør at maksimale straffen for fusk økes fra ett til to års utestengelse. 

Opinion opplyser at respondentene i undersøkelsen ikke har fått opplyst hva straffen var tidligere, eller at den har blitt økt fra 1. august.     

42 prosent mener at straffen er passe, mens 15 prosent mener at straffen er for streng. Resten har ingen formening om spørsmålet. 

— Jeg er noe overrasket over at såpass mange synes straffen er for mild gitt at de har fått opplyst at straffen har blitt strengere fra 1. august, men samtidig ikke overrasket gitt medieoppmerksomheten fuskesakene har fått. At den oppmerksomheten har ført til reaksjoner, og at flere har et bestemt syn på at dette må slås hardt ned på, tror jeg nok, sier Selnes.

Blitt mer bevisst

Blant de spurte er det noen tydelige skillelinjer. Kun én av ti studenter og elever som har deltatt i spørreundersøkelsen mener at fusk straffes for mildt, og nesten én av tre mener fusk straffes for hardt. 

Beatriz de Gois er intensivsykepleier og skriver masteroppgave ved OsloMet. 

Hun syns det er vanskelig å si hvorvidt straffene er for milde eller ikke, fordi hun ikke er så godt kjent med hvor mye straff studenter generelt får. Men på generelt basis syns hun at utestengelse i et semester er grei straff, mens to semester blir litt mye. 

— Det kommer an på hva man har gjort, sier de Gois. 

— Vi får dette med referanser inn med teskje hele utdanningen, fra bachelor til master. Det er ikke mangel på informasjon. Jeg søkte nettopp opp referansemetode selv, sier de Gois.

Studenten er mer bevisst på fusk etter alle sakene som har vært i media.

— Vi blir anbefalt å lese andres masteroppgaver eller artikler hvis vi sitter fast. Da er det jo veldig lett at man ser et poeng man ønsker å ta med i oppgaven sin. Jeg er mer bevisst på at jeg må skrive med mine egne ord, uten tvil, sier de Gois.

Frp utpeker seg

Andelen som mener studenter som fusker straffes for mildt er høyest blant dem som oppgir å kun ha grunnskoleutdannelse. 

Tallene er igjen brutt ned på politisk tilhørighet. Blant dem som oppgir å stemme på Frp, mener 37 prosent at studenter straffes for mildt. Det er den klart høyeste prosentandelen blant partiene. 

Gulati kjenner seg ikke helt igjen i tallene. 

— Det er klart at Frp har alltid vært et «lov- og orden-parti», og vi mener at fusk skal straffes. Men vi har vært pådriveren for å få gjort om på at straffen gis før klagen er behandlet. Vi har vært de største forsvarerne av at uskyldige studenter ikke skal straffes feilaktig og det tror jeg gir gjenklang hos våre velgere, sier Gulati. 

Han påpeker at et stort flertall i undersøkelsen mener at straffenivået er greit. 

— Det er heller ikke straffenivået som er det største problemet. Det er den manglende rettssikkerheten til studentene. 

Han er særlig skuffet over regjeringen beslutning om å la dagens system, der studenter som blir tatt for fusk, blir utestengt før klagen er behandlet, være til tross et stortingsflertall som anmodet regjeringen om å vurdere å endre det. 

Kjerkol-saken

Bernt: — Brudd på grunnleggende krav til rettssikkerhet