Høyre langer ut mot utspill om lærer­utdanningene: 
— Både feil og ganske dumt

Kari-Anne Jønnes er utdanningspolitisk talsperson for Høyre. Sist fredag deltok hun i en lærerdebatt på landsmøtet til Lærerstudentene, og hun har merket seg utspillene som både regjeringen og Senterpartiet har kommet med den siste uken om lærerutdanningene, og også kritikken de har møtt.

— Høyre mener utspillene har en ekstremt dårlig timing, og så mener vi veldig at arbeid med skolen og utdanningene relatert til denne må få bruke tid, sier Jønnes.

— Læreutdanningene er noen av våre viktigste utdanninger, og det er viktig at den er masterbasert. Vi har bare fått ut to kull med ny masterbasert ordning, det er altfor tidlig å begynne å tukle med den. Det er både feil og ganske dumt, fordi det sprer seg en usikkerhet, sier Jønnes.

Fornyet lærerdebatt høster kritikk

Den siste tiden har det igjen blitt reist en debatt om lærerutdanningene og tiltak for å øke rekrutteringene. I forrige uke sendte de to statsrådene Kari Nessa Nordtun og Sigrun Aasland i Kunnskaps­departementet brev til alle landets lærerutdanninger, med tittelen «Invitasjon til å søke om forsøk med alternative organiseringer av lærerutdanningene». 

Nordtun og Aasland høstet sterk kritikk fra lærerutdannere, både på grunn av innhold, men også timingen, rett opp mot søknadsfristen til høyere utdanning som er 15. april.

samordna opptak

Lærerutdannere raser mot egen statsråd: — Uansvarlig

De to statsrådene sier at regjeringen med brevet ønsker å oppfordre utdanningsinstitusjonene til å sette i gang forsøk med nye sammensetninger og organisering av lærerutdanningen.

På Senterpartiets landsmøte forrige helg vedtok partiet at det ønsker mulighet for treårig lærerutdanning. 

Begge sakene ble satt på dagsordenen i Dagsnytt 18 tirsdag 2. april, og både brevet og debatten har fått lærerutdannere til å reagere.

— Det var forstemmende å høre Senterpartiets Marit Knutsdatter Strand, nestleder i Utdannings- og forskningskomiteen diskutere med Sigrun Aasland, forsknings- og høyere utdanningsminister, på Dagsnytt 18, tirsdag 1. april. Strand tar til orde for å endre lærerutdanningen — igjen, og Aasland kommer henne delvis i møte, skrev OsloMet-rektor Christen Krogh på sin facebookprofil.

Lærerutdanning

Regjeringen vil ha mer praksis og en mer fleksibel lærerutdanning

Senterpartiet: Vil kvalifisere flere

Marit Knutsdatter Strand, utdanningspolitisk talsperson for Senterpartiet, reagerer på den kritikken hun og Senterpartiet har fått rundt sin politikk for lærerutdanningene.

— Jeg er veldig uenig i hvordan man har framstilt våre synspunkter. Våre forslag handler om å øke rekrutteringen til lærerutdanningen, og vi ønsker å nå de ukvalifiserte som jobber i skolen i dag. Vi ønsker ikke å ta bort masterutdanningen, men vi ønsker å etablere et treårig løp i tillegg til dagens femårige utdanning, sier Strand til Khrono.

— Men da får man vel et A og et B-lag blant de ansatte i skolen?

— Det har vi allerede i dag, mellom de som har lærerutdanning og de ukvalifiserte. Med vårt forslag vil forhåpentligvis flere lærere i skolen være kvalifiserte, og sannsynligvis får vi også økt rekrutteringen til yrket, sier Strand. 

Hun legger til at det i dag er treårig utdanning både for de som jobber i barnehager og de som underviser i yrkesfag, slik at dette også burde være en mulig løsning for grunnskolen.

Reagerer på at debatt blir stoppet

— Du blir kritisert for dårlig timing, rett oppe i søknadsfristen med slike utspill, og at du og dere skaper usikkerhet?

— Vi hadde vårt landsmøte siste helg i mars. Disse forslagene har vært diskutert før også, men det er naturlig at media er litt mer opptatt av forslagene når det er vedtatt politikk, sier Strand, og legger til:

— Jeg reagerer mer på at enkelte ønsker å legge lokk på en viktig debatt rundt en av våre aller viktigste utdanninger.

Strand understreker at hun og Senterpartiet heier på masterutdanningen og masteroppgaver, men de mener det er behov for flere veier til å kvalifisere seg inn i læreryrket.

— Det kan jo også være en styrke at noen først tar tre år, deretter jobber i praksis noen år, for så å komme tilbake å ta master. Slik er det for flere sykepleieløp i dag, og kan også være en god løsning for lærere, sier Strand.

— Lærerne gjennomfører bedre enn andre, og de ble enda flinkere da karakterkravene kom. En kommentar til dette?

— Det er bare kjempegledelig, og ikke noe å si på det, sier Strand.

Høyre: Mulig med forbedringer

Jønnes i Høyre understreker at Høyre ser også at ting kan gjøres på en bedre måte, og her trekker hun fram at det særlig relatert til praksis har kommet mange innspill og forslag til forbedringspunkter.

— Det handler om kvalitet i praksis. Mange vil gjerne ha mer praksis, men de vil først og fremst ha god og relevant praksis, der de får lov å delta i elevsamtaler, foreldresamtaler, være med å løse konfliktsituasjoner, eller ha litt mer å bryne seg på, sier hun. 

Jønnes har notert seg at det er store forskjeller på hvordan lærerutdanningene fungerer landet rundt, og hun sier det er til bekymring.

— Vi burde bli mye bedre på å dele beste praksis for at utdanningene skal bli likere, og studentene dermed være mer likt forberedt når de kommer ut i klasserommet, sier Jønnes.

Hun reagerer spesielt på Senterpartiets utspill om å gjøre lærerutdanningen til treårig, med særlig vekt på de som skal bli lærere for de minste barna.

— 100 prosent feil

— Det er 100 prosent feil måte å tenke på. Det er de første årene i klasserommet som er veldig avgjørende for barnas videre skolegang. Her trengs det kvalitet og god kompetanse hos lærerne, sier Jønnes.

Nye tall viser at lærerstudenter er flinkere enn mange andre studenter til å fullføre utdanningen sin på normert tid, og at relativt sett få studenter slutter helt å studere. Tallene viser også et hopp etter at det ble innført karakterkrav. 6—8 prosentpoeng flere studenter fullfører utdanningen etter at det ble innført karakterkrav i opptaket fra 2016.

I 2017 kom masterutdanningen, og for de to kullene som har gjennomført er det ingen endring i de gode gjennomføringstallene, selv om utdanningen har blitt et år lengre.

— Jeg håper dette er til ettertanke for regjeringen. Det at flere fullfører og består på normert tid, er ekstremt god samfunnsøkonomi. Og det er veldig bra for studentene, sier Jønnes og legger til:

— Så må vi ha to tanker i hodet. En ting er hvor mange som fullfører og består på normert tid, som er viktig for samfunnet og for studentene. Men det andre er jo kvaliteten på de lærerne som kommer ut i klasserommet. 

samordna opptak

Lærerstudentene fullfører bedre enn andre. Også etter at utdanningen ble femårig

Opptatt av realfag

Jønnes trekker fram at man nå har en realfagskrise, og at det etter hennes syn er avgjørende viktig at man har lærere som er gode i matematikk og som har god tallforståelse og forståelse for helheten av matematikken.

— Det vil gå veldig lang tid før vi ser resultatet av det prøveprosjektet, eller den gamblingen som dagens regjering gjør med læreutdanningen. For dette er jo gambling med framtidens kompetanse hvis regjeringen mislykkes, og institusjonene ikke lykkes med å heve kompetansen hos de studentene som hadde lav inntakskompetanse, særlig i matematikk, men kanskje også andre fag, sier Jønnes.

— Hvis ikke lærerne som kommer ut har høy faglig kompetanse og blir dyktige lærere, så vil vi jo se det i rekrutteringen, kanskje særlig til realfag i årene som kommer, sier Jønnes.

Hun peker også på selve grunnen til at det skal være strenge krav for å komme inn, er for å heve status og attraktivitet. 

— Men det er jo først og fremst fordi at hvis ikke vi lykkes med at lærerne som kommer ut i norske klasserom er både kompetente og engasjerte, så mislykkes vi jo i det store samfunnsprosjektet, sier hun og legger til:

— Dagens regjering har bekymret meg hele veien, og det å begynne med noen sånne prøveprosjekter og skape usikkerhet rundt opptaksdatoen er veldig ufornuftig. Det finnes ikke enkle løsninger, det finnes bare en løsning på dette her, det er jevn og god jobbing, og det sammen med lærerstudentene og organisasjonene og skaper forståelse for viktigheten av yrket.