Debatt ● Roland Mandal og Tommy Tranvik

Kunstig intelligens krever samarbeid og deling i UH-sektoren

Kunstig intelligens (KI) gir store muligheter for innovasjon i undervisning, utdanning og forskning. Samtidig stiller KI nye krav til brukerne og institusjonene, spesielt når det gjelder digital kompetanse. Hvordan håndterer vi dette?

To av tre studenter sier at de har fått lite eller ingen opplæring i bruk av KI, skriver forfatterne. — Det synes derfor å ha oppstått et gap mellom studentenes bruk av KI i studiene, og institusjonenes evne og kapasitet til å gi studentene en KI-kompetanse som bidrar til å fremme læring og forståelse.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Siden introduksjonen av ChatGPT i 2022, har kunstig intelligens (KI) – og generative språkmodeller især – vært et viktig tema i UH-sektoren. Mens KI kan bidra til kunnskapsutvikling, økt kvalitet i undervisning og til å effektivisere administrative oppgaver, er det åpenbart at teknologien også utfordrer aktiviteten i sektoren. 

Risikoen for eksamensfusk, upålitelige svar og feilinformasjon er stor. I tillegg kommer usikkerhet knyttet til behandling av personopplysninger, og uenigheter rundt den pedagogiske nytteverdien av KI i undervisningen. Spørsmålene er mange og usikkerheten stor.

Strømmen av nye tjenester, bruksområder og reguleringer reiser også mange andre spørsmål som institusjonene trenger svar på. Dette kan dreie seg om juridiske vilkår for bruk av ulike tjenester, lovlighet knyttet til bruk av data, og hva som skal regnes som etisk forsvarlig bruk av KI.

I spennet mellom de teknologiske mulighetene på den ene siden og juridiske og etiske krav på den andre, er det i stor grad opp til institusjonene å skaffe seg den oversikten, kompetansen og verktøyene de trenger for å være best mulig rustet til å møte KI-fremtiden.

Undersøkelser indikerer likevel at bruken av KI i kunnskapssektoren er større enn i mange andre sektorer i statlig virksomhet. Spesielt studentene har omfavnet KI. Tall fra Studiebarometeret 2024 viser at 81 prosent av studentene oppgir at de bruker KI i studiehverdagen. Cirka 60 prosent bruker det jevnlig.

Samtidig sier to av tre studenter at de har fått lite eller ingen opplæring i bruk av KI. Det synes derfor å ha oppstått et gap mellom studentenes bruk av KI i studiene, og institusjonenes evne og kapasitet til å gi studentene en KI-kompetanse som bidrar til å fremme læring og forståelse.

I vår nylig publiserte temarapport om kunstig intelligens i UH-sektoren, kommer det frem at statlige universiteter og høyskoler har iverksatt en rekke tiltak for å sikre forsvarlig og kvalitetsfremmende bruk av KI. 

Tiltakene inkluderer blant annet ulike former for organisatorisk støtte, deriblant utvikling av interne retningslinjer for bruk av KI, samt ulike typer kompetansehevende tiltak rettet mot studenter og ansatte. 

Til tross for dette, viser rapporten at institusjonene har store og udekte kompetansebehov. Behovet for kompetanse ser ut til å være spesielt stort når det gjelder praktisk og fagnær bruk av KI.

Det er imidlertid krevende å lage tilbud om kompetanseheving som er tilpasset behovene til ulike målgrupper, som undervisere, forskere og administrativt ansatte. Og mens noen institusjoner har forutsetninger for å jobbe godt med kompetanseheving, er det mer krevende for andre. 

Her kan det derfor ligge stor nytteverdi i å dele og tilgjengeliggjøre kunnskap, erfaringer og virkemidler på tvers av sektoren.

Situasjonen i dag synes å være at institusjonene i stor grad gjør sine egne vurderinger av KI-verktøy, hvilke juridiske krav som gjelder for bruken av dem, og hvordan kravene kan etterleves. Dette kan føre til ulike vurderinger og forskjellige lokale praksiser.

Spørsmålet er hvordan sektoren kan utnytte sin samlede kapasitet og kompetanse til å møte KI på en god måte fremover?

I denne sammenheng er det betryggende å vite at sektoren er grunnleggende positiv til samarbeid og deling, som dokumentert i vår kartlegging av digital omstilling i UH-sektoren fra 2024

Det er særlig behov for å styrke disse tre formene for KI-kompetanse, og økt samarbeid og deling er virkemidler som kan bidra til å oppnå dette:

  • Grunnleggende KI-kompetanse – bør blant annet omfatte kunnskap om hva KI er, hvilke begrensninger og utfordringer bruk av KI innebærer, hva ulike KI-tjenester kan eller bør benyttes til, og hvilke data KI-tjenester kan få tilgang til.
  • Fagnær KI-kompetanse – handler om å gi undervisere og forskere den kunnskapen de trenger for å bruke KI til å utvikle nye læringsdesign, forbedre vurderingsmetoder, og frembringe nye ideer til problemstillinger i forskning.
  • Kompetanse om rammevilkår – inkluderer blant annet kunnskap om rettslige reguleringer og rammeverk for bruk av KI, spesielt med hensyn til personvern, datasikkerhet, regelverk fra EU og hva som kreves for å oppnå etisk forsvarlig bruk av KI.

For å utvikle samarbeidet og delingskulturen i sektoren, er det behov for arenaer og møteplasser som egner seg for kompetanseheving og erfaringsdeling. 

Mange spennende samarbeidsarenaer finnes allerede, som for eksempel de fellesstrategiske enhetene under Universitets- og høyskolerådet, UH-IT-samarbeidet, Norsk nettverk for universitets- og høyskolepedagogikk, UH-sektorens forum for personvernombud og Sikts læringskollektiv for KI.

Vi tror også det er et potensial i sektoren for å bygge en felles kunnskapsberedskap, som ivaretar de informasjonsbehovene som «alle» fagmiljø og institusjoner opplever å ha. Dette kan for eksempel handle om vilkår knyttet til bruk av tjenester, hvilke typer data som kan brukes, og hva som kreves for at dataene skal brukes på en lovlig måte.

Det er behov for å styrke samarbeidet og delingskulturen i sektoren, spesielt sett i lys av at den nå befinner seg i en mer krevende økonomisk situasjon. Institusjonenes vurderinger og prioriteringer utfordres dessuten av den raske teknologiske utviklingen. 

Det krever kompetanse, erfaring og innsikt å manøvrere godt i et omskiftelig landskap av KI-løsninger og KI-relaterte problemstillinger, men dette er ressurser som er ulikt fordelt i sektoren. Det er liten tvil om at det i en slik situasjon vil være mye å hente på samarbeid og deling av erfaringer, gode praksiser og verktøy.

Powered by Labrador CMS