Langt flere studenter bruker KI, men de får lite   opplæring

I dag blir resultatene av Studiebarometeret lagt fram for tolvte gang. Hovedtallene forteller at studentene er omtrent akkurat så fornøyd nå som i fjor og som alle år siden første gang de ble spurt høsten 2013.

Ett spørsmål som var nytt i 2023, og som blir gjentatt og utdypet i 2024 er spørsmål om kunstig intelligens (KI). Det blir flittig brukt, men studentene svarer at de får liten opplæring.

— Vi merker hvordan fag og innleveringskrav har blitt endret på grunn av at studentene bruker ChatGPT, sier student Preben Henningsen.

studiebarometeret 2024

De mest fornøyde universitets­studentene finner du i Ås

Like fornøyde som alltid

Selv om hovedtallene er like, er det variasjoner mellom ulike fag og institusjoner, og ikke minst de ulike spørsmålene studentene blir spurt om.

Det er studenter i andre år på bachelor og masterutdanningene som blir spurt. Svarprosentene er relativt høy.

På spørsmål om overordnet tilfredshet svarer studentene 4,0 på en skala fra 1-5, nøyaktig det samme som i fjor. Studentene blir spurt på høsten, altså 2024, og det er de resultatene som nå foreligger. Det er Nokut, Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, som har hatt ansvaret for Studiebarometeret hele veien.

På de store hovedspørsmålene svarer studentene enten likt eller det samme som i fjor, men det er en svak negativ utvikling som spørsmål som handler om studentene får god nok informasjon rundt framtidige yrkes- og arbeidsliv.

Se hvor de mest fornøyde studentene studerer.

Bruker kunstig intelligens, men får lite opplæring

For første gang ble studentene høsten 2023 spurt om kunstig intelligens (KI). De ble spurt: I hvilken grad har du benyttet deg av kunstig intelligens (KI) i studiearbeidet ditt? I 2023 svarte 60 prosent ja på at de bruker dette ofte, av og til eller sjelden, mens i 2024 svarer 81 prosent at de bruker KI ofte, av og til eller sjeldent.

— Vi har lenge visst at kunstig intelligens vil ha stor påvirkning på hvordan vi studerer. To år etter lansering av de mest populære språkmodellene, er studentene allerede ivrige KI-brukere. Brukt riktig er dette positive nyheter, men vi ser også at studentene savner opplæring i hvordan bruke de nye verktøyene riktig, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap), i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.

— Her trenger studenter, utdanningsinstitusjoner og fagmiljøer bedre hjelp og støtte. Derfor setter vi nå ned et utvalg som skal gi råd om KI i høyere utdanning, opplyser hun.

I 2023 ble ikke studentene spurt om I hvilken grad får du tilstrekkelig opplæring i bruk av KI-verktøy på studieprogrammet/institusjonen? Det spørsmålet fikk studentene høsten 2024, og så mange som 48 prosent svarer at de får slik opplæring i liten grad. 10 prosent sier de får opplæring i stor grad.

Studentene blir også spurt om hva de bruker KI til.

72 prosent svarer at de bruker det til å forklare pensum og konsepter, 51 prosent krysser av for at KI brukes til å kvalitetssikre eksisterende tekst, 50 prosent oppsummere eksisterende artikler, mens nær like mange krysser av på at KI er en diskusjonspartner.

— Jeg tror absolutt kunstig intelligens kan være et godt supplement for mange studenter, men da er det også viktig at de får god opplæring og lærer om styrker og svakheter i verktøyene, sier Aasland.

NSO: Som å kjøre bil uten lappen

— Dette er alvorlige tall. Å bruke KI uten tilstrekkelig opplæring er som å kjøre bil uten lappen, rett og slett uforsvarlig. Her må både utdanningsinstitusjonene og regjeringen på banen og ta behovet for opplæring i KI-verktøy på alvor, sier leder av NSO Kaja Ingdal Hovdenak.

— Når en så stor del av studentmassen ønsker å forberede seg for et arbeidsliv hvor KI-kompetanse vil være avgjørende, er det utdanningsinstitusjonenes ansvar å imøtekomme dette. At noen studenter får opplæring og oppmuntres til å bruke KI mens andre ikke får det oppleves som urettferdig og skaper skjevheter, sier hun.

Khronos ki-skole

Dette kan du bruke KI til i hverdagen

— Bruker mest til enkle oppgaver

— På film- og TV-produksjon har jeg ikke brukt KI så mye, men jeg har tatt andre samfunnsvitenskapelige og historiske fag hvor det er mer brukt, sier student Preben Henningsen.

Sammen med  Fredrik Nydal går han siste året på bachelor i film- og TV-produksjon ved Universitetet i Bergen.

— Og vi merker hvordan fag og innleveringskrav har blitt endret på grunn av at studentene bruker ChatGPT, legger han til.

— Jeg har brukt det litt, men mest til enklere oppgaver, sier Nydal.

— Jeg brukte et transkriberingsprogram til å hjelpe med undertekster i en kort dokumentar vi laget, og det var ganske praktisk. Og jeg har også brukt ChatGPT til å stille språkspørsmål, for eksempel da vi oversatte denne filmen til engelsk.

Han sier at han ellers bruker han KI svært lite. Og ett sted setter han grensen:

— Jeg bruker det ikke til kreativt arbeid. Jeg er veldig skeptisk til å bruke KI som en erstatning for kreativitet.

Studentene forteller at de ikke har fått noe særlig opplæring i bruk av KI på studiet.

— Men det har vært noen frivillige seminarer og forelesninger på instituttet hvor vi kunne delta. Men ikke noe spesifikt rettet mot studenter som opplæring i hvordan bruke det, sier Nydal.

— Burde det være et slikt tilbud?

— Godt spørsmål, jeg vet ikke, sier Henningsen.

— Jeg tror vi hadde hatt nytte av mer opplæring i etikken rundt KI. Det kan både være skadelig og et nyttig verktøy, sier Nydal.

studiebarometeret 2023

De mest fornøyde studentene studerer religion. Lærer­studentene havner på bunn

Jobber mer, studerer mindre

Årets tall vise også at trendene rundt tidsbruk fortsetter. Studentene oppgir at de bruker noe mindre tid på studier, og bitte litt mer på arbeid. I snitt jobber studentene 10,6 timer i uka, 0,2 timer mer enn i 2023. 

34 prosent av studentene oppgir at de ikke har betalt arbeid ved siden av studiene, og hvis disse blir tatt ut av tabellen, viser tallene at de studentene som jobber drøyt 14 timer i uka, viser tall fra Nokut.

På det som blir kalt Læringsaktiviteter organisert av institusjonen (inkludert all undervisning og veiledning, samt praksis hvis relevant) oppgir studentene i snitt at de bruker 14,5 time, det er 0,5 timer mindre enn forrige året. 

På det som heter Egenstudier (lese pensum, gjøre oppgaver, delta i kollokvier og annet gruppearbeid, etc.), oppgir studentene at de bruker 17,3 timer i uka på dette området, 0,4 timer mindre enn året før. 

Studenten oppgir altså at de bruker 0,9 timer mindre på studier i 2024, sammenlignet med 2023.

studiebarometeret

Studentene bruker rekord­lite tid på studiene, men jobber stadig mer

Dette er de minst fornøyd med

Spørsmål knyttet til arbeidslivet får lavest score i studiebarometeret for 2024, og resultatene er nesten helt like som i 2023.

Det studentene er aller minst fornøyd med, er opplæring i hvordan de kan formidle sin egen kompetanse til arbeidsgivere. Her er den gjennomsnittlige tilbakemeldingen 2,8 på en skala fra 1 til 5.

Mulighetene for å jobbe med prosjekter eller oppgaver i samarbeid med arbeidslivet er et annet område med lav score, gjennomsnittlig 2,9.

Også på spørsmål om representanter fra arbeidslivet deltar i undervisningen, svarer studentene i snitt 3,2. På spørsmål om de får god informasjon under studiet om hvordan kompetansen kan brukes i arbeidslivet gir de karakter 3,4.

Ellers er spørsmål om antall tilbakemeldinger studentene får fra faglig ansatte på arbeidet sitt en gjenganger med lav score. Her er resultatet 3,4 på skalaen fra 1 til 5, akkurat lik som i 2023.

Dette er de mest fornøyd med

Høyest score får spørsmålet om vurderingsformene har krevd forståelse og resonnement. Her er svaret 4,2. På spørsmålet om vurderingsformene har handlet om sentrale deler av lærestoffet er den gjennomsnittlige tilbakemeldingen fra studentene 4,1.

På enda et spørsmål om vurderingsformer, om disse har bidratt til deres faglige utvikling, er scoren 4,0.

Studentene er også fornøyd med bibliotek og bibliotektjenester, ifølge undersøkelsen. Her er scoren 4,1 i snitt.