Superpopulær utdanning: — Hvem som helst kan ikke ha denne jobben

Stavanger (Khrono): Søknadsfristen for Samordna opptak er 15. april. For fire år siden dukket en ny utdanning opp og tok Norge med storm, og det er ingenting som tyder på at den har blitt mindre populær siden oppstarten i 2021.

— Selv om vi har et år igjen av utdanningen, er vi allerede veldig klare for å ta steget inn i arbeidslivet, sier Trine Hammervold Søbstad (21) fra Kristiansund.

Inger Westerås (22) fra Harstad og Casper Sitek (24) fra Stavanger kunne ikke vært mer enige, men de tre studentene understreker at de fortsatt har mye å lære.

Trioen går andreåret på tollutdanningen ved Universitetet i Stavanger (UiS) — en utdanning som virkelig har slått an etter oppstarten i 2021.

Det første året var bachelorgraden i toll, vareførsel og grensekontroll ved UiS det studiet i landet der konkurransen om plassene var klart størst. 

2064 søkere konkurrerte da om 35 studieplasser. Totalt var det bare siviløkonomutdanningen ved Norges Handelshøyskole (NHH) som hadde flere førstevalgssøkere enn tollutdanningen i 2021.

Året etter gjentok tollstudiet suksessen med å være den utdanningen i landet med flest førstevalgssøkere per studieplass, mens det i 2023 ble en ørliten nedgang — til å være det femte mest søkte studiet per studieplass blant 1332 ulike studier i Norge.

I 2024 fikk den ferske utdanningen seg en liten oppsving igjen, og poenggrensen for å komme inn var på 58,0.

— Sjokkerende!

— Det blir ekstremt spennende å se hvordan tallene blir i år, men vi forventer vel egentlig ikke de store endringene.

Det sier studieprogramleder for tollutdanningen, Christian Henrik Alexander Kuran, til Khrono.

Han er ikke redd for å ta i bruk superlativer når han får spørsmål om hvordan han opplever det at tollutdanningen har blitt et av de aller mest populære studiene i landet — og de siste årene den soleklart mest populære utdanningen ved Universitetet i Stavanger.

— Det er sjokkerende! Med tanke på at studentene velger et liv i vernesko, er det egentlig helt vanvittig. Jo da, man kan studere toll og jobbe som noe helt annet, men vi ser at den definitivt største motivasjonen blant studentene faktisk er å jobbe ute i felten i tolletaten, sier Kuran.

Påstanden støttes av de tre andreårsstudentene som Khrono treffer i Bokkafeen i det nye SIB-bygget på Ullandhaug.

— «Alle» ønsker å starte med grensearbeid. Erfaringen man får ved å jobbe på grensene, vil være nyttig å ha med seg videre, sier Trine Hammervold Søbstad.

Hun legger til at det er mulig å studere ved å ta en master i for eksempel samfunnssikkerhet, men at hun tror de fleste ønsker å komme ut i jobb etter fullført bachelorgrad, for så heller å gå tilbake til skolebenken på et senere tidspunkt.

— Jeg vurderer å gå den veien selv, sier 21-åringen.

— Det er også mulig å jobbe innenfor postkontroll, altså å kontrollere hva som kommer inn til landet via posten. Dette er noe jeg kunne tenke meg å jobbe med, sier Inger Westerås.

— De aller fleste som begynner på tollutdanningen, vil jobbe i tolletaten. Jeg har ikke hørt om noen som studerer toll for å bli noe helt annet, repliserer Casper Sitek.

Populær TV-serie

I februar lanserte TV 2 den femte sesongen av TOLL. De fire første sesongene av den populære TV-serien ble i snitt sett av rundt 700.000. Den første sesongen hadde premiere våren 2020, med andre ord et drøyt år før de første tollstudentene kom inn dørene på Ullandhaug i Stavanger.

Overraskende nok sier både Søbstad, Sitek og Westerås at de ikke hadde sett serien før de bestemte seg for å søke seg inn på utdanningen.

— Det er kanskje tilfeldig, men jeg tror det handler litt mer om hvilke mennesketyper vi er. Uansett så er det ikke tvil om at serien har vært med på å gjøre tollyrket populært. Og så har vi jo selvsagt fulgt med på serien de siste årene, sier Søbstad.

— Vi som studere har liksom en indre motivasjon. Det må vi ha, poengterer Westerås.

— Det er viktig å påpeke at TV-serien viser at det å jobbe i tolletaten handler om mye mer enn bare å sjekke biler som ruller over svenskegrensen. Selv om vi ikke hadde sett serien før vi søkte oss inn på utdanningen, er det ingen tvil om at den har hatt en positiv effekt på både utdanningen og yrket, sier Sitek.

Vil beskytte landet

Søbstad, Westerås og Sitek anslår at minst halvparten av medstudentene deres på andreåret kommer direkte fra førstegangstjenesten og militæret. De aller fleste andre har en eller annen form for tilknytning eller interesse for samfunnssikkerhet eller for eksempel politiarbeid.

— Hvem som helst kan ikke ha denne jobben, sier Søbstad.

— Man må nok ha en egen motivasjon og interesse for systemet. Og så er det selvsagt de formelle kravene, som plettfri vandel og alt dette, sier Sitek.

— Det handler om et ønske om å beskytte landet, akkurat som i Forsvaret, sier Westerås, som selv gikk direkte fra militæret til skolebenken på Ullandhaug.

Studieprogramleder Christian Henrik Alexander Kuran forteller om svært høy motivasjon blant studentene på tollutdanningen.

— Jeg vil påstå at det nesten er unikt. Studentene er høyt motiverte og ikke minst veldig flinke. Så hører det jo med til historien at man må ha relativt høyt poengsnitt for å komme inn og at utgangspunktet blir deretter, sier Kuran.

— Har spilt en rolle

Khrono kan ikke la være å spørre også ham om hva TV 2-serien TOLL har hatt å si for tollutdanningen ved UiS. Kuran svarer med å fortelle at en gruppe bachelorstudenter faktisk har undersøkt nettopp dette, og at de ikke fant en direkte sammenheng mellom TV-serien og utdanningens popularitet.

— Dette er ikke snakk om empirisk og dyp forskning, men enkelt forklart så var det ingen av respondentene som trakk fram TV-serien som motivasjon for å søke seg inn på studiet, sier studieprogramlederen.

— Når det er sagt så har nok serien spilt en rolle når det gjelder å formidle hva tollyrket faktisk handler om, og gjort flere bevisste på at det faktisk finnes en egen utdanning. Dette har man også sett tidligere. Jeg mener å huske at for eksempel jusstudiet fikk seg en oppsving i forbindelse med TV-serien Ally McBeal, sier Kuran.

Studiet Paramedic fikk et  oppsving etter NRK-serien 113 og tidligere statsråd Oddmund Hoel stilte spørsmålet om tv- og Netflix-serien Pørni kunne ha motivert søkere til barnevernsutdanningen i fjor, da den viste gode tall.

— Jeg er uansett enig med studentene. Det er nok den indre motivasjonen til å gjøre en viktig jobb som driver de fleste studentene, legger han til.

kjønnskvotering

Tollerutdanning vil ha mannskvote på 40 prosent

Tiårskontrakt

Tollutdanningen ved UiS samarbeider tett med tolletaten og befinner seg snart midtveis i tiårskontrakten som ble signert i 2021. Kuran sier at samarbeidet fungerer utmerket og at det ikke er noen indikasjoner på at det ikke vil fortsette når kontrakten utløper i 2031.

— Vi samarbeider veldig tett på flere ulike områder, sier Kuran, som sammen med resten av studieadministrasjonen høster skryt fra andreårsstudentene Khrono har intervjuet.

— Det aller meste fungerer veldig fint. Når en utdanning er såpass fersk, sier det seg selv at ikke alt går på skinner, men studieledelsen er veldig gode på å la oss få komme med innspill og være med å påvirke studiehverdagen vår, sier Inger Westerås.

— Det gjøres endringer fra år til år. Det handler litt om å finne ut hva som fungerer og hva som ikke fungerer. De som går året etter oss, gjør ikke det samme som oss og vi gjør ikke det samme som de som gikk her før oss, sier Casper Sitek, som understreker at det ikke er store forskjeller, men at det mest dreier seg om timeantall og praksis.

— Det er viktig for oss at studentene er med og bidrar til å utvikle studiet. Jeg har inntrykk av at studentmiljøet er svært godt, både med tanke på et faglige, men også når det gjelder det sosiale, avslutter Christian Henrik Alexander Kuran.