Innsteg i riktig retning

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I 2021 ble det gjennomført en undersøkelse blant vitenskapelige ansatte ved økonomiske institutt i Europa. Forskerne fant at 15,8 prosent av fagstaben opplever moderate til alvorlige symptomer på depresjon eller angst. 

Bak dette tallet er det betydelig variasjon: det var 42,9 prosent blant midlertidige postdoktorer, 31,4 prosent blant ansatte på innstegsvilkår («tenure-tracks»), og kun 9,6 prosent blant vitenskapelig ansatte i faste stillinger (førsteamanuensis eller professor). 

Selv om det kan være vanskelig å sammenligne disse tall gitt seleksjonsproblemer og ulik svarprosent, er forskjellen mellom de ulike stillingsgruppene likevel slående.

Innstegsstillinger

Fikk bli med i prøve­ordning for unge forskere og ble professor etter fire år

Med dette som bakgrunn, vil jeg applaudere Kunnskapsdepartementet og HK-dirs anbefaling om å gjøre den nye ordningen for ansettelse på tenure-track permanent, samt deres foreslåtte endringer for å forbedre programmet. 

Som forskningen nevnt ovenfor indikerer, er en stilling med en forutsigbar vei til fast ansettelse er å foretrekke fremfor usikkerheten ved en midlertidig postdok-stilling.

Når det gjelder de foreslåtte endringene, synes jeg det er fantastisk at HK-dir foreslår å legge til kontraktsforlengelser for tenure-tracks som rammes av mental eller fysisk sykdom og trenger sykemelding. Som jeg har skrevet om tidligere, virker dette som en alvorlig mangel i loven i dag. Jeg er glad for å se at dette sannsynligvis vil bli adressert, slik at tenure-tracks kan fokusere på helsen sin når det trengs. 

Debatt ● Justin Valasek

Ansatt på innstegsvilkår — hadde ikke råd til å bli syk

Jeg er også begeistret for å se at HK-dir har påpekt problemet med uklare og «urimelige krav» for kvalifikasjon i ansettelseskontrakten. Realistiske og klare krav for en fast stilling vil bidra til å redusere angst og stress knyttet til usikkerhet om hva som kreves for å oppnå dette målet.

Her vil jeg foreslå at KD implementerer en spesifikk mekanisme for å sikre at kravene i ansettelseskontraktene er klare og rimelige. Ett eksempel fra min egen erfaring: i den første versjonen av ansettelseskontrakten fantes det et spesifikt krav om at «kandidaten kan rangeres blant de beste forskerne i sin generasjon» (kontrakten har blitt oppdatert og dette kravet ble erstattet). 

Var dette et rimelig krav? Jeg kan forestille meg at dette er et vanskelig spørsmål å besvare på en juridisk måte. Men, gitt at jeg kun kan kontrollere min egen forskning og ikke andres forskning i min generasjon, kan et krav som dette bidra til mangel på forutsigbarhet og unødvendig angst i kvalifikasjonsperioden.

Dette eksempelet illustrerer også at det kan være veldig vanskelig for en institusjon å vurdere om et krav er spesifikt, rimelig og klart. Derfor, hvorfor ikke hjelpe institusjonene med ansettelseskontraktene? 

Vi har IRB-komiteer som godkjenner forskningsstudier for att garantere rettighetene og velferden til de som deltar — hvorfor ikke etablere en komité, som gjerne inkluderer noen av de dyktige og erfarne advokatene ved HK-dir, for å evaluere og godkjenne ansettelseskontraktene til tenure-tracks? 

Dette vil sikre at kontraktene følger forskriftens vilkår og samtidig implementere en grad av samordning blant de ulike institusjonene i Norge.

Debatt ● hansen, øygard, kjøbli

Fra arkivet: Innstegstillingen må skrotes

Videre gjør HK-dir også rett i å fremheve problemer med de mer senior «Associate Professor»-stillingene (førsteamanuensis). For øyeblikket har systemet to forskjellige spor: et «Assistant professor»-spor og et «Associate Professor»-spor. 

«Associate Professor»-sporet er for kandidater med mer enn 1 års erfaring etter ph.d., og i motsetning til «Assistant Professor»-sporet, må disse kandidatene oppfylle både kravene i ansettelseskontrakten og kravene for «full professor». 

Dette kan være problematisk. For det første, siden evalueringen for «full professor» ikke er begrenset til en vurdering av forskningsresultater over en fast periode, vil en kandidat som starter en tenure-track stilling 5 år etter ph.d. ha 3 flere år å oppfylle kriteriene for «full professor» i forhold til en kandidat som starter 2 år etter ph.d. 

Debatt ● sile haus-reve

Fra arkivet: Innstegsstillingene må ikke skrotes

For det andre kan det føre til parallelle krav: for eksempel spesifiserer både min ansettelseskontrakt og kravene for «full professor» et forskningskrav om «kvalitet og bredde.» Men definisjonene av «kvalitet og bredde» er ikke de samme for begge dokumentene, noe som betyr at det teoretisk sett er mulig for meg å oppnå tilstrekkelig forskningskvalitet til å bli «full professor», men fortsatt ikke kvalifisere for fast ansettelse!

HK-dir foreslår å eliminere tenure-track «Associate Professor»-stillinger og begrense tenure-track stillinger til kandidater som ikke har mer enn 2 års erfaring etter ph.d. Dette vil løse problemet med ulik kvalifikasjonsperiode og parallelle krav, men vil ha uforutsette konsekvenser i tillegg. 

Spesielt vil institusjoner som introduserer tenure-track stillinger sannsynligvis ikke ansette kandidater med mindre enn 6 års erfaring i en fast stilling. Et eksempel: Anta at Kandidat A ansettes i en tenure-track stilling og at etter tre år ansetter avdelingen Kandidat B med tre års erfaring i en fast stilling. Videre, anta at begge kandidatene har like kvalifikasjoner når Kandidat B ansettes. I dette tilfellet vil det være svært vanskelig å rettferdiggjøre ansettelsen av Kandidat B i en fast stilling, gitt at Kandidat A må vente ytterligere 4 år for fast ansettelse.

Det vil si at HK-dirs løsning fungerer dersom kvalifiserte kandidater som har vært postdoktorer i mer enn to år ansettes i faste stillinger. Men i praksis setter introduksjonen av tenure-track stillinger en standard på 6—7 år for å kvalifisere til en fast stilling. 

Debatt ● Ingvild Reymert

Ikke endre noe som fungerer

Dette kan føre til en situasjon der kandidater med 3—6 års erfaring ikke kan ansettes i faste stillinger eller i tenure-track stillinger. I tillegg vil denne bestemmelsen også påvirke jobbmobilitet for tenure-tracks. Etter 3 år i en tenure-track stilling ved, for eksempel, Universitetet i Oslo, vil en kandidat ikke kunne bytte til en tenure-track stilling ved Universitetet i Bergen, selv om stillingen ved UiB skulle passe bedre.

Et alternativ som løser disse problemene er følgende: tillat at alle kandidater med 5 års erfaring eller mindre kan ansettes i tenure-track stilling, fjern kravet om «full professor» for mer erfarne kandidater, og spesifiser at kandidatene må oppnå spesifikke forskningskrav i løpet av kvalifikasjonsperioden. 

Ved å begrense kravene til forskningsresultater produsert i løpet av kvalifikasjonsperioden, blir betingelsene like for alle kandidater, uavhengig av når de fikk sin ph.d. Videre innebærer dette at kvalifikasjonen for den høyeste stillingen i akademia, professor (eng. «full professor»), er atskilt fra kvalifikasjonen for permanent ansettelse.

Debatt ● Nicolay Gausel

Hva er poenget med en professor?