Kristin Vinje om Borch-saken: — Bekymret for at det svekker tilliten

Meningene om kvalitetsarbeidet i høyere utdanning har vært mange etter at det ble funnet store mengder tekstlikhet i to svært profilerte politikere sine masteroppgaver i januar. 

Først kom det fram at forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borchs materoppgave hadde store tekstlikheter med tidligere masteroppgaver. Kort tid senere ble det funnet omfattende tekstlikhet også i helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkols (Ap) masteroppgave i kunnskapsledelse. 

Førstnevnte politiker ble i forrige uke felt for plagiat og fikk sin masteroppgave annullert, mens Kjerkol fortsatt venter på en avgjørelse. 

— Personlig har det gjort sterkt inntrykk å lese om disse sakene. Jeg har spurt meg selv om det går an at tekstlikhet som det slipper igjennom og lurt på om systemet ikke fungerer som det skal overalt. Samtidig er dette enkeltsaker, og vi har ingen grunn til å tro at det er mer enn det, sier Kristin Vinje, administrerende direktør i Nokut.

Hun tar nå blant annet til orde for en evaluering av mastergrader av den typen som Ingvild Kjerkol har tatt.

fusk og plagiat

Mener Borch-saken er resultat av system­svikt. — Saken skremmer meg

— Svartmaler

Som øverste leder i Nokut, eller Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, har hun ansvaret for at kvaliteten i norsk høyere utdanning er på det nivået vi ønsker. 

Med plagiatsaker, spørsmål om mastersyke og profilerte akademikere som slår alarm, er det flere som mener at norske utdanningsinstitusjoner er på feil vei. 

«Oddmund L. Hoel bør konfrontere det massive kvalitetsfall som norsk høyere utdanning har vært gjennom de siste 20 årene», skrev professor Bernt Hagtvet i en kronikk i Klassekampen nylig. I teksten kritiserte han utviklingen i høyere utdanning siden kvalitetsreformen ble innført i 2003/4, og kom med åtte råd til Borchs etterfølger, Oddmund Hoel (se faktaboks). 

Kristin Vinje har kjent på et behov for å korrigere synet som den siste tids mediesaker har etterlatt når det gjelder kvaliteten i utdanningene. 

— Alt var så absolutt ikke bedre før. Selv om Hagtvet har noen gode poenger i teksten sin, mener jeg at han svartmaler situasjonen og ignorerer de positive effektene. Samfunnet har endret seg mye siden kvalitetsreformen og arbeidslivet krever mer spesialkompetanse enn tidligere. Universitetene og høgskolene er i dag bedre på kvalitetssikring av studiene og bedre involvering av studentene, sier Vinje. 

Hun innrømmer at hun skvatt da hun leste teksten. Først og fremst fordi den tidligere Høyre-politikeren egentlig abonnerer på Dagens Næringsliv, og oppdaget at postbudet hadde gjort en feil og levert Klassekampen akkurat denne dagen. 

Vinje gir likevel Hagtvet rett i noe:

— Han har rett i at vi bør styrke dannelsesaspektet i høyere utdanning. For mitt vedkommende handler det om å løfte etikk og vitenskapelig metode, økt oppmerksomhet rundt både evne til refleksjon, nysgjerrighet og presis og åpen faktainnsamling fra ulike kilder. Jeg vet ikke om en styrking av ex.phil. er svaret. Kritisk tenking er blitt styrket i barne- og ungdomsskole, det er bra. Det kan være en løsning å styrke dette arbeidet ytterligere på universiteter og høgskoler. 

Tror Borch provoserte

En annen kritiker er professor emeritus Håvard Teigen, som mener fuskesakene skyldes systemsvikt. Han mener utbredelsen av hjemmeeksamen og mangelen på en muntlig prøving gjør at det er vanskelig for sensorer å sjekke om studenten har skrevet oppgaven helt alene. 

Å ha muntlig eksamen i hvert fag vil bli for kostbart, tror Vinje, men vurderingsformene er det all mulig grunn til å evaluere.

Hun mener at det er grunn til å reflektere over hvordan man vurderer studentenes kunnskap etter at plagiatsaken til Borch har prydet avisforsidene de siste månedene. 

— Jeg er bekymret for at det svekker tilliten til utdanningsinstitusjonene generelt. Dette er enkeltsaker som gjør at vi må stille spørsmål ved, og vurdere, hvordan eksamen og vurderinger skal foregå i fremtiden. Samtidig vil jeg si at de aller fleste studenter er seriøse og jobber samvittighetsfullt med studiene, sier Vinje.

I et intervju med Khrono unnskyldte Borch sitt plagiat med at det er slik alle gjør. 

— Jeg tror alle som skriver master henter litt her og der, limer inn i et dokument for så å skrive det til sitt eget, svarte Borch på spørsmål om hvordan tekstlikheten havnet i masteroppgaven hennes.

Akkurat denne kommentaren tror Vinje provoserte mange. 

— Det er ikke greit å si at det er vanlig å klippe og lime når man skriver sin master. Og jeg tror heller ikke det er vanlig. Det provoserer nok mange studenter som sitter og jobber hardt med sine masteroppgaver, og som følger retningslinjene og refererer korrekt.

politikk

Sandra Borch om master­oppgaven: — Jeg skrev bare for å bli ferdig

Ønsker evaluering

I kjølvannet av medieoppmerksomheten rundt masteroppgaven til Kjerkol, har det oppstått en debatt om «executive master», eller mastergrad i ledelse som er erfaringsbasert og ofte kan gjennomføres som deltidsstudier.

En gjennomgang Aftenposten gjorde, viste at antallet slike mastergrader har økt mye de siste ti årene.

Nettopp derfor tar Vinje til orde for at disse studieprogrammene kan være en aktuell kandidat , slik Nokut for tiden gjør med lærerutdanningene. 

— Nokut gjør evalueringer for å bedømme kvalitet, og vi har ikke gjort noen evaluering av kvaliteten på disse executive masterprogrammene tidligere. Dette er et ganske nytt konsept i utdanningsfaunaen som har vokst fram, og det kan være nyttig å se på positive og negative erfaringer. 

Vinje er tydelig på at kvaliteten ved norske universiteter og høgskoler fortsatt er god.

— Alt er ikke perfekt og vi skal se kritisk på det systemet vi har for kvalitetssikring, men alt i alt har vi et godt system, der institusjonene selv har ansvar for kvaliteten og Nokut kontrollerer og bidrar til utvikling. Samtidig er jeg glad for at debatten har blusset opp fordi det gjør at disse spørsmålene blir grundig belyst, sier Vinje. 

mastersyke

Kritisk til økningen av trendy mastergrader