fusk og plagiat
Mener Borch-saken er resultat av systemsvikt. — Saken skremmer meg
Professor Kjell Lars Berge ved Universitetet i Oslo mener Borch-saken er et symptom på en dårlig vurderingskultur. — Vurderingssystemet i universitets- og høgskolesektoren er ute av kontroll, hevder han.
Da Sandra Borch leverte sin masteroppgave ved UiT Norges arktiske universitet i 2014, fant sensorene tekstlikhet.
Borch fikk som følge av dette lavere karakter, men hun fikk ifølge henne selv ikke vite at det var som følge av manglende kildehenvisninger at karakteren ble nedsatt.
Torsdag sa UiT-rektor Dag Rune Olsen til Khrono at UiT tilbake i 2014 gjorde det de kunne med de forutsetningene som forelå den gangen.
Han poengterte at databasene som brukes for å oppdage tekstlikhet i dag, er av en helt annen størrelsesorden enn det som var tilfelle i 2014.
— I 2014 ville det ikke vært teknisk mulig å komme fram til det samme som man har kommet fram til nå.
Denne uken avgjorde UiT at Borchs masteroppgave annulleres som følge av fusk.
— Helt tilfeldig
Professor i tekstvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO), Kjell Lars Berge, kaller det «svært oppsiktsvekkende» at Borchs masteroppgave ble godkjent i 2014.
— Det er bra at den er strøket nå, men den skulle selvsagt vært strøket allerede i 2014. Husk også at denne saken faktisk kommer som et resultat av at regjeringen anket en avgjørelse om fusk av en student helt opp til Høyesterett. Det er helt tilfeldig at dette har blitt oppdaget, sier Berge.
Han frykter at det eksisterer «mange, mange» lignende saker som Borchs sak rundt omkring i landet, men han tror også det er forskjeller fra institusjon til institusjon.
— Jeg mistenker det, ja. Om UiT er verre enn andre, vet jeg ikke, men det er i hvert fall opplagt at noe ikke fungerte som det skulle i 2014, sier professoren.
Systemsvikt
— Hele saken skremmer meg faktisk. Jeg har ikke noe belegg for å tro at verken Sandra Borch eller Ingvild Kjerkol er kjeltringer. Jeg tror vel heller at de har handlet ut ifra gjeldende vurderingsnormer i det fagmiljøet de var studenter i. Og det gjør meg veldig bekymret, fortsetter Berge.
Han mener det skal «gå galt i mange ledd» for at en oppgave med opplagte tekstlikheter og plagiat skal bli godkjent, og poengterer at veiledere skal følge utviklingen av en masteroppgave tett.
Nettopp derfor mener han at det må kunne karakteriseres som en systemsvikt.
— Og det ser jeg svart på. Dette er et symptom på en dårlig vurderingskultur som må tas på det dypeste alvor. Vurderingssystemet i universitets- og høgskolesektoren er ute av kontroll. Vi mangler felles normer. Det er vår forbannede plikt å ta dette på alvor, sier Berge engasjert.
Julia Holte Sempler svarer for UiT i saken. Hun er direktør og leder avdelingen for forskning, utdanning og formidling der det juridiske fagteamet som er sekretariat for Nemnda for studentsaker, hører til.
Hun sier at hun ikke kan kommentere enkeltsaker, men på generell basis kan hun si at det har skjedd en utvikling siden 2014.
— Som UiT tidligere har uttalt, er datatilfanget i systemene for plagiatkontroll utvidet siden 2014. Derfor vil systemene i 2024 fange opp tekstlikhet som ikke ble oppdaget tidligere. For eksempel lå ikke masteroppgaver fra andre universitet inne i systemet i 2014, sier Sempler.
— Skjedd mye
Professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen, Hans Fredrik Marthinussen, mener at Nemnda for studentsaker ved UiT falt ned på den eneste riktige avgjørelsen da den valgte å annullere oppgaven til Borch.
Samtidig mener han at det er formildende omstendigheter som gjør at fusket ikke ble straffet i 2014.
— Det har skjedd mye på disse ti årene. De tekniske verktøyene for å oppdage tekstlikhet har utviklet seg mye og det var definitivt et mindre fokus på fusk i 2014.
Han trekker også fram at masteroppgaver og andre oppgaver i rettsvitenskap inneholder en stor del siteringer fra lovtekst. Det kan føre til store utslag i tekstlikhetsprogrammene, selv om det er lovlig sitering. På samme tid kan en annen oppgave ha 10 prosent rent plagiat, som kanskje går under radaren fordi andelen tekstlikhet er relativt lav.
— Hvis noen tror at disse verktøyene kan gjøre hele jobben, tar de feil. Det ser vi med oppgaven til Kjerkol. Selv om en mengde mennesker undersøkte oppgaven hennes, tok det tid og det ble stadig oppdaget mer og mer. Det betyr at det må gjøres en jobb med å differensiere tekstlikhetene. Det krever en del av sensor og av organisasjonen, sier Marthinussen.
Tillit til gradene
Jussprofessoren tror effekten av avsløringene knyttet til Borchs og Kjerkols saker gjør at det har blitt en større bevissthet rundt disse verktøyene. Men han har ingen tro på at det noensinne vil føre til at alle fuskere blir tatt.
— Ingen ansatte på universitetet vil påstå at de før eller siden kommer til å ta alt juks.
— Er det bekymringsfullt om vi har mange jurister som har fusket i sine masteroppgaver, men som aldri har blitt tatt?
— Jeg ville kanskje vært mer bekymret hvis det var leger eller ingeniører. Det er generelt et problem hvis du har folk som har fusket seg til en grad, men det er klart at konsekvensen er større hvis en trebro faller ned eller en lege har fusket på hjerteeksamen. Hvis du som jurist har fusket deg til en grad og du fungerer dårlig i alle jobber du får, vil det bli oppdaget på sett og vis.
— Når det er sagt, vil vi at samfunnet skal ha tillit til gradene. Hvis mange jukser, vil det medføre et problem.
— Tas så lett
En som mener Nemnda for studentsaker lot Borch slippe for lett, er advokat Magnus Stray Vyrje.
Han representerer studenten ved Høgskolen i Innlandet som har vært gjennom to runder i retten med sin selvplagiat-sak. Noe av det siste Borch gjorde før hun trakk seg som statsråd, var å anke saken til Høyesterett, etter at Vyrje og studenten hadde vunnet fram i Borgarting lagmannsrett.
— Jeg har aldri hørt om en student som tas så lett som Sandra Borch i denne fuskesaken. Å få masteroppgaven annullert, er etter loven ingen straffereaksjon, sier Vyrje til NRK.
Advokaten har ikke besvart Khronos henvendelse om en kommentar til saken.
Vyrje mener at hovedregelen er at det skal reageres med utestenging i to semestre i saker hvor det foreligger forsettlig fusk. Han synes det er overraskende at Borch i teorien kan levere inn en ny masteroppgave så snart hun har den ferdig.
— Når alle andre studenter som tas for tilsvarende fusk må vente i 6—12 måneder før de kan få sensurert en ny masteroppgave, er jeg overrasket over at Borch går helt fri for straff. Borch skulle ha vært utestengt, om ikke annet for en kortere periode.