Statsbudsjett
Demonstrerte foran Stortinget: — Jeg er alvorlig bekymret
Statsbudsjettet for 2025 har skapt stor misnøye blant akademikere og studenter. — De erstattet ostehøvelkuttene med helt vanlige kutt, sier Forskerforbundets leder, Guro Lind.
Da statsbudsjettet for 2025 ble lagt fram i starten av oktober, tok det ikke lang tid før en samlet kunnskapssektor uttrykte sin misnøye.
Universitet- og høgskolerådet kalte statsbudsjettet lite ambisiøst, mens Forskerforbundets leder Guro Lind mente universiteter, høgskoler og forskning har vært regjeringens salderingspost år etter år.
Allerede samme dag som budsjettet ble lagt fram, varslet Lind at de ville demonstrere foran Stortinget, og tirsdag samlet fagforeningene Forskerforbundet, Akademikerne, NTL, Utdanningsforbundet og Norsk studentorganisasjon (NSO) seg til en felles protest.
Også rektor ved OsloMet, Christen Krogh, Rødts Hege Bae Nyholt og Venstres Abid Raja holdt appell.
Nærmere 200 personer deltok i demonstrasjonen.
Tre krav
Deomstrantene stilte tre krav:
- Stans kuttene i kunnskapssektoren.
- Kvalitet, ikke kutt — gi studentene utdanninga de fortjener.
- Invester i forskning og innovasjon — det lønner seg.
Fra talerstolen sa Guro Lind at hun er dypt bekymret.
— Jeg er alvorlig bekymret for Norges konkurransekraft hvis vi skal satse mindre på forskning. Først har vi hatt åtte år med ostehøvelkutt fra regjeringen Solberg. Og så lovte Arbeiderpartiet og Senterpartiet øke grunnfinansieringen av universiteter og høgskoler. De ble valgt, og hva gjorde de da? De erstattet ostehøvelkuttene med helt vanlige kutt, sa Lind.
President i Akademikerne, Lise Lyngsnes Randeberg, påpekte i sin appell at det i EU diskuteres nytt rammeprogram med en dobling av budsjettene.
— Sånn er det ikke i Norge. Årets budsjett kan oppsummeres ganske kort: Distrikt, distrikt, distrikt. Og så litt fagskole. Her har drømmen blitt til et mareritt, sier Randeberg.
Leder av utdannings- og forskningskomitéen på Stortinget, Hege Bae Nyholt (R), var tydelig om hva hun mente om regjeringens politikk.
— Det er et ordtak som sier at «nød lærer naken kvinne å spinne», men det krever to ting: Det krever ull, og det krever kunnskap. Akkurat nå er vi i ferd med å frata hele universitets- og høgskolesektoren ulla, og da risikerer vi også at vi mister kunnskapen om hvordan man spinner.
— De vil lage en studentfabrikk
Nestleder i NSO, Elida Slettum, sa i sin appell at konsekvensene av kuttene til regjeringen har begynt å bli store.
— Kuttene sikter seg ikke inn bare på ett sted, men det er så mange kutt på så mange områder at vi ser at utdanningskvaliteten går ned over hele linja. Resultatene fra kuttene har vært synlige, også for oss studenter.
Slettum trakk blant annet fram en av de mer overraskende nyhetene i årets statsbudsjett, nemlig eksamensavgiften. Regjeringen foreslår å innføre en avgift for studenter som vil forbedre karakterene sine, et tiltak som skal spare staten for 22,3 millioner kroner, men som mange mener er en uthuling av gratisprinsippet.
— Heldigvis har vi sett at rektorene sier at dette ikke er noe de ønsker å innføre. Og vi håper at flere vil klart si ifra til regjeringa at dette er noe de ikke blir med på, sa Slettum.
Slettum mener regjeringen forventer økt kompetanse samtidig som den vil kutte i kvaliteten på utdanningene.
— De vil lage en studentfabrikk som skal produsere arbeidere billigst mulig.
Statsråd på plass
Blant de fremmøtte var også forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp).
— Først og fremst synes jeg det er artig at det faktisk stiller opp en del folk og lager en markering for forskning og høyere utdanning. Det skulle ha vært mange flere som var interessert i det og tok til gata for det, sier Hoel til Khrono i etterkant av demonstrasjonen.
Selv om innholdet i appellene var et budskap ministeren hadde fått med seg tidligere, er han tydelig på at innholdet i statsbudsjettet ikke burde komme som noen overraskelse på noen.
— Det vi har lagt fram i statsbudsjettet, er det alle har forventet, tror jeg. Vi har sagt at vi faser ut koronatiltakene, de midlertidige studieplassene og de midlertidige ressursene til rekrutteringsstillinger. Vi skal tilbake til et 2019-nivå for den samlede rammen for universiteter og høgskoler, som er et veldig høyt nivå internasjonalt.
Vil ikke gripe inn
— Flere og flere institusjoner varsler at de må ty til oppsigelser. Hva tenker du om at det er konsekvensene av at man ikke vil gi mer penger til sektoren?
— Det har vært varslet i flere år at tiltakene fra pandemien ville fases ut. Sektoren er rammefinansiert og vi baserer oss på en styring som gir stor autonomi til institusjonene. Det betyr at de får en bevilgning som de selv prioriterer til ulike formål, sammen med noen føringer fra oss, sier han.
— De skal prioritere helse- og sosialfaglige utdanninger, IKT-utdanninger, grønn utdanninger og lærerutdanningene. Utover det skal de gjøre sine egne prioriteringer, ut ifra de regionale kompetansebehovene som de kjenner best. Da går ropene om at vi skal gripe inn med øremerking og detaljstyring av alt mulig på tvers av det alle er enige om, nemlig at universitetene og høgskolene skal ha stor autonomi og rom for å gjøre sine egne prioriteringer, sier Hoel.
— Et merkelig grep
Professor i biologi ved Universitetet i Oslo, Kristian Gundersen, var blant deltagerne på dagens demonstrasjon. Han reagerer på prioriteringene til dagens regjering.
— I en situasjon der vi går fra å være et oljesamfunn til å bli et samfunn som skal drive med helt andre ting som krever mye kunnskap, så kutter vi ned sektoren. Det gjør ikke andre land, og jeg mener det er et merkelig grep.
Gundersen mener dagens regjering har valgt en struktur på høyere utdanning som er dyr og som ikke fremmer høy faglig kvalitet.
— Jeg mener det er en enorm forskjell på Universitetet i Oslo og Nord universitet, for eksempel. Det ser man når man leser noen av masteroppgavene som skrives. Vi må differensiere mer mellom de ulike institusjonene og la dem ha forskjellige oppgaver.
Gundersen fikk selv sin forskerutdanning i et av verdens beste miljøer, nemlig Osloskolen i nevrobiologi, i likhet med Edvard og May-Britt Moser. Nå mener han at vi kan se langt etter et lignende forskningsmiljø slik situasjonen er i dag.
— Det var et av Nordens beste forskningsmiljøer, og det tror jeg ikke vi vil se så mye av fremover, fordi alle institusjonene skal være like. Det er et system vi verken har penger eller intellektuell kapasitet til å fylle, sier Kristian Gundersen.
Nyeste artikler
Forskaren vaks opp i Israel. No veit han ikkje om han vil reisa tilbake
Nordisk Østforum legger ned. Forskere vil ikke lenger skrive skandinavisk
Khronos store julequiz
Fagskoledebattens blindsoner — mer enn ren kvalifisering for arbeidslivet
Frykter for kurstilbudet. Blir det svekket, kan det bli flere tomme studieplasser
Mest lest
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
Professor ber studentene forplikte seg: Du vil bli sett på som en forræder om du dropper ut