Ferdig budsjettert og forlatt

«Festen er over» har vært mantraet for de i Kunnskapsdepartementets politisk ledelse med ansvar for høyere utdanning de siste årene. 

Senterpartiet har vært på hugget med sin ekstreme oppussing av universitets- og høgskolesektoren, inklusive forskning. Arbeiderpartiet har sittet stille i båten og vært med på seilasen. 

Under framlegginga av forslaget til neste års budsjett mandag i forrige uke, var det få — om noen av de sentral aktørene i akademia — som ble overrasket over det flere karakteriserer som et elendig budsjett for kunnskapssektoren.

Ja, jeg er forbanna! sa leder i Akademikerne, Lise Lyngsnes Randeberg. Også leder i Forskerforbundet, Guro Lind, tok i bruk utestemmen: Nå må vi si stopp! Og hun mobiliserer til protester og aksjoner foran Stortinget i neste uke. 

Men det er knapt noen på Løvebakken som låner øret til sinte og frustrerte akademikere. De fleste stortingspolitikerne bryr seg ikke. Heller ikke de mer dannede akademikerne og de lavmælte og «høflige» studentene når fram.

 — Vi er veldig misfornøyde, men vil ha god dialog og en respektabel tone i dialogen når vi ikke er fornøyde også, sa NSO-leder Kaja Hovdenakk den dagen de fikk forslag om 2,9 prosent økning i studiestøtten samtidig som regjeringen i 2025 anslår en lønnsvekst på 4,5 prosent. Konsumprisveksten er anslått til rundt 3,0 prosent.

Regjeringens mantra og strategi har lykkes. Slik blir det gjerne, når de ansvarlige har manet til kutt og innsparinger over år i posisjon. Slik har de skapt et inntrykk av at landets høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner i mange år har «dratt kredittkortet» og hatt for høy «partyfaktor». Men nå er det definitivt slutt og et kutt på 3,5 prosent ligger inne for neste år, og det er så godt som ingen som vil ta kampen for universitetene, høgskolene og forskningen. Med noen få enslige svaler i Venstre, der Alfred Bjørlo fremmer en interpellasjon om satsing på forskning og Abid Raja foreslår 50.000 kroner i nedskriving av studielånet for alle som gjennomfører på normert tid. 

Den sittende regjeringen har ikke alene flertall på Stortinget. Førstevalget som støtteparti for regjeringen er SV, som de siste årene heller ikke har vist noen særlig interesse for å prioritere opp forskning og landets universiteter og høgskoler. Partiet sa ja til innføring av studieavgift for utenlandsstudenter og i år kan de komme til å innføre en ny: Avgift for å ta eksamen på nytt for å forbedre karakterene sine. 

Regjeringen foreslår et kutt på 44 millioner kroner i året, som skal kompenseres med egenbetaling for studenter som vil prøve å få bedre karakterer. Med 29.000 avlagte eksamener, tilsvarer summen en avgift på 1500 kroner per forsøk på å få bedre eksamensresultat. En mulig effekt er at studenter vil stryke med vilje. Det skal ikke koste penger å ta opp igjen eksamen når man stryker.

Sosialistisk venstreparti har kalt inn til krisemøte om statsbudsjettet, skriver Altinget. Men de eneste som er invitert er klima- og miljøorganisasjonene. Det er der hovedfokus ligger hos støttepartiet SV. Miljø, sammen med tannhelse og billigere skolefritidsordning. Universiteter og høgskoler kommer lenger ned på lista.

Under Khronos direktesending fra vandrehallen i Stortinget 7. oktober da forslag til neste års statsbudsjett var lagt fram var det flere universitetstopper og ansvarlige for forskning og høyere utdanning ønsket å sette sin lit til nettopp Sosialistisk venstreparti i de kommende budsjettforhandlingene. 

Det ser ut til at det ikke er mye håp i det hengende snøret.

Les også: Khronos samlesider om statsbudsjettet

For 30 år siden — i 1994 — gikk SV-nestor Steinar Stjernø, som da var rektor ved Høgskolen i Oslo, først i demonstrasjonstog til Stortinget og 4000 frammøtte manet til kamp mot Ap-regjeringa og statsråd Gudmund Hernes' forslag til kutt i budsjettene for landets høgskoler. 

Historiker Jan Messel spurte i et innlegg i Khrono i 2016 om det samme kunne skjedd i dag: «Kunne vi sett en tilsatt rektor som opprørsgeneral mot regjeringen?»

Tidligere ansatt rektor ved NMBU, Curt Rice, gikk i front i et protesttog i Ås mot innføring av studieavgift høsten 2022. 

 Om det kommer flere gjenstår å se. 

LES OGSÅ: 

Da rektor var opprørsgeneral

 Endringslogg 16.oktober 2024 kl 12.07: Artikkelen er endret med en anslått lønnsvekst for 2025 på 4,5 prosent og en prisvekst på rundt 3 prosent. 

Det er også lagt til opplysning om at tidligere NMBU-rektor Curt Rice gikk først i toget i Ås mot innføring av studieavgift høsten 2022.