Norskkrav for stipendiater. En kommentar til Khrono

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Den 29. november 2024 skrev Khrono en artikkel med ingressen: «Forsker Salwa Suliman ved Universitetet i Bergen mener det bør være obligatorisk for stipendiater som kommer til Norge å ta norskkurs.» 

Dette var basert på en kommentar gitt til Forskerrådet, podkasten til Akademiet for yngre forskere (AYF).

Selv om mye av det som kommer frem i artikkelen stemmer, føler jeg behov for å komme med nyansering av påstandene. Dette er særlig nødvendig da kommentarene mine settes i sammenheng med en politisk debatt om saken.

Akademiet for yngre forskere

Mener alle utenlandske stipendiater bør ta introduksjons­kurs i norsk

Alle som kommer til et nytt land for å jobbe eller studere noen år har godt av å sette seg inn i språket og kulturen i landet de har kommet til. Å forstå arbeidskulturen og språket vil gjøre det lettere og mer fruktbart først og fremst for dem selv, men også for det akademiske fellesskapet de står i.

Hvis kravet er at utenlandske forskere som er i Norge i 2 eller 3 år skal bruke sin dyrebare tid på å lære seg å kommunisere forskningen sin på norsk, vil dette virke mot sin hensikt.

Det som er hensiktsmessig og som var mitt anliggende er derimot at utdanningsinstitusjonene som tar imot utenlandske forskere har en tilpasset introduksjonspakke om hvordan de kan navigere i sine nye tilværelser.

Det at jeg og mine kolleger mener at kjennskap til norsk kultur og språk er viktig for utenlandske forskere, må ikke tas til inntekt for eller forstås i motsetning til Akademiet for yngre forskere (AYF) sine standpunkter i debatten om de nye forskriftene. AYF er opptatt av å verne om betydningen av norsk fagspråk, men samtidig at internasjonale stipendiater skal få gode språktilbud som ikke går på bekostning av forskningstiden.

Det å gjøre noe obligatorisk utover det normerte opplegget enhver forsker har, krever både tid og ressurser. Derfor er det viktig at myndighetene har en helhetlig plan for kravene de stiller. Dette innebærer blant annet finansiering ethvert nytt pålegg som de kommer med.

Debatt ● Akademiet for yngre forskarar (AYF)

Språkkrav er feil og dyr medisin for å sikre norsk fagspråk

Et annet viktig moment i debatten er at stipendiater med utenlandsk bakgrunn ikke forskjellsbehandles med sine norske kolleger på samme arbeidsplass, for eksempel fordi de må bruke av sin tid og sine ressurser til å lære seg språk. I verste fall kan kravene til norskferdigheter føre til at utenlandske forskere taper konkurransen mot sine norske kolleger.

Samtidig må man passe på at man ikke må avskrekke dyktige internasjonale forskere med uoverkommelige krav. I hvert fall når man i hui og hast vedtar forskrifter som krever nye ting av folk som ikke hadde forutsetningene klart for seg da de begynte et forskningsforløp.

Det er lett for en forsker som befinner seg på et helt annet kontinent å bli motløs av krav om å lære seg nok et språk for å kunne fortsette forskerkarrieren. Man må derfor ta på alvor bekymringen AYF har for å tape konkurransen om dyktige forskere.

Debatt ● Oddmund Hoel

Statsråd Hoel svarar på kritikk: Språkkrava er nødvendige for å berge norsk fagspråk