Mener alle utenlandske stipendiater bør ta introduksjons­kurs i norsk

— Jeg mener at et introduksjonskurs i norsk burde være obligatorisk for alle som kommer til Norge. Det hjelper ikke bare med språket, men også med å navigere i systemet og forstå kulturen. Samtidig er det en utfordring å balansere språkopplæring med forskningsforpliktelser, spesielt for de i midlertidige stillinger. 

Det sier forsker ved Universitetet i Bergen (UiB), Salwa Suliman, i en ny episode av Akademiet for yngre forskere sin podkast «Forskerrådet». 

Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) har møtt massiv motstand fra sektoren når det gjelder språkkrav til utenlandske stipendiater. 

I den nye universitet- og høgskoleforskriften, som trådte i kraft 1. august i år, står det at stipendiater som ikke mestrer et skandinavisk språk tilsvarende nivå A2 ved ansettelse, skal tilbys norskopplæring. 

Den ansatte skal gjennomføre opplæring tilsvarende minst 15 studiepoeng innen utløpet av åremålsperioden, står det i forskriften. 

 Hør episoden her:

Blir ikke oppmuntret

I episoden titulert «New in Norway» diskuterer Suliman, som opprinnelig kom til Universitetet i Bergen fra Sudan i 2010, hvilke erfaringer hun har gjort seg som  utenlandsk forsker i Norge. 

Aida Cuni-Sanchez, førsteamanuensis ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), er enig med Suliman i at en nøkkelfaktor for å komme inn i den norske kulturen er å lære seg språket. 

— Jeg mener det er viktig å investere i å lære språket, selv om du ikke er sikker på hvor lenge du skal bli. Å lære norsk har hjulpet meg med å forstå kulturen og bygge relasjoner. Selv vennskapene mine fra det første norskkurset har vært veldig verdifulle, sier Cuni-Sanchez i episoden. 

Programleder for episoden, professor Haley De Korne ved Universitetet i Oslo, mener utenlandske stipendiater kan møte utfordringer som hindrer dem i å sette av tid til å lære seg språket. 

— Jeg har lagt merke til at ph.d.-stipendiater ofte ikke blir oppmuntret til å bruke tid på å lære norsk. De har bare tre år på seg til å skrive en doktorgradsavhandling og forsvare den, og det ligger mye press på både dem og instituttet for å sikre at de rekker tidsfristen. For noen av dem blir det sett på som dårlig tidsbruk å lære seg norsk. 

Debatt ● Akademiet for yngre forskarar (AYF)

Språkkrav er feil og dyr medisin for å sikre norsk fagspråk

Noen utfordringer

De tre kvinnene og seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt, Siddharth Sareen, som også deler sine erfaringer i podkasten, er samstemte om hva som fristet dem til en forskerkarriere i Norge: Balansen mellom jobb og fritid. 

— Balansen er veldig god, ikke bare i Norge, men i de fleste skandinaviske land. Når folk er på kontoret, jobber de hardt, men de vet også hvordan de skal ta fri og være sammen med venner og familie, sier Cuni-Sanchez. 

De Korne setter særlig pris på én ting ved det norske systemet. 

— Det er at universitetene er offentlig finansiert. Som lærer og veileder setter jeg pris på at studentene våre ikke pådrar seg gjeld for å ta høyere utdanning her, slik de gjør i mange andre land. Det skaper et bedre miljø både for studenter og lærere. 

Men de fire forskerne har også møtt på noen utfordringer. For det er ikke bare, bare å få innpass i den norske kulturen, bli kjent med nordmenn og takle været og mørketiden. 

— Du kan ikke være redd for å spørre om hjelp. Det var en forskjell jeg merket fra hjemlandet mitt Spania der vi er mer utadvendte. Der vil folk fortelle deg det du trenger å vite, mens her er det en forventning om at folk vil spørre. Når du først spør, er folk veldig hjelpsomme, sier Cuni-Sanchez.  

Debatt ● Oddmund Hoel

Statsråd Hoel svarar på kritikk: Språkkrava er nødvendige for å berge norsk fagspråk