Emne: norsk fagspråk

Viser NTNU-tala at språkkrava ikkje trengs? På ingen måte, svarar statsråden

Norskkrav for stipendiater. En kommentar til Khrono

Rektorkandidat må avklare om norsk fagspråk og ph.d.-kandidaters rettigheter

Som dekan mener Hanne Harbo at et norsk tidsskrift ikke er internasjonalt nok. Som rektorkandidat bør Hanne Harbo redegjøre for hva hennes syn på norsk fagspråk og norske vitenskapelige tidsskrifter vil bety for andre fakulteter, og for UiO sin rolle i norsk samfunnsdebatt.

Språkkrav er feil og dyr medisin for å sikre norsk fagspråk

Vi har forståing for at Oddmund Hoel ynskjer å styrke og verne om det norske fagspråket, men obligatoriske språkkrav er både feil og dyr medisin for å sikre dette. Her er Akademiet for yngre forskarar (AYF) sine forslag for å sikre norsk fagspråk.

Kontraproduktivt språkkrav

Hvis målet til Oddmund Hoel er at flere utenlandske stipendiater skal bidra i norsk arbeidsliv, kan språkkravet få motsatt effekt.

Statsråd Hoel svarar på kritikk: Språkkrava er nødvendige for å berge norsk fagspråk

Kvifor har regjeringa fastsett krav om norskopplæring for stipendiatar og postdoktorar som ikkje kan norsk, sjølv om ei rekkje representantar frå sektoren protesterer? Statsråden svarar på kritikken.

Naivt å hevde at me klarer oss utan medisinsk fagspråk på norsk. Svar til Jønnes og Eskeland

Me må ha ambisjon om å sikre at studentane sitt læringsutbytte inkluderer evne til å kommunisere kunnskap til dei som treng å høyre det. Enten det er ein internasjonal fagfelle eller den kreftsjuke jenta og mor hennar.

Debatten om norsk fagspråk i akademia må nyanseres

Vi må greie balansegangen med å utvikle og bevare det norske fagspråk samtidig som vi er del av en globalisert verden.

Mange misforståingar om norskopplæring i akademia

Det nye språkkravet er avgjerande for å gjenreise det norske fagspråket i akademia. Dessverre byggjer debatten på fleire misforståingar.

Forenklet framstilling om norsk fagspråk fra publiserings­utvalget

Norsk fagspråk er under sterkt press fra engelsk i akademia. Språkrådet mener det er tvilsomt om forskningen kan fritas helt fra å stå bak dette presset, slik Publiseringsutvalget ser ut til å mene.

The struggle of learning a new language is real

Here are three dilemmas about demanding researchers to learn Norwegian within their working hours.

Norsk medisinsk fagspråk bør rødlistes som en truet art — ikke svartelistes

Avvisningen av norskspråklige artikler i medisinske doktoravhandlinger ved Universitetet i Oslo er et eksempel på at norsk medisinsk fagspråk er truet.

Krav til doktorgrads­avhandlinger skal bidra til utdanningen av forskere i et internasjonalt miljø

Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo svarer på debattinnlegg om at UiO ikke godkjenner artikler i norsk tidsskrift som del av doktorgrads­avhandlinger.

UiO undergraver medisinsk forskning på norsk

Regjeringen ønsker at norske forskere skal ha tilgang til gode norskspråklige vitenskapelige publiseringskanaler. Universitetet i Oslo ønsker det tydeligvis ikke.

Språkdebatt på feil premiss

Det finst meir hensiktsmessige måtar å sikre eit levande norsk fagspråk på enn å tvinge unge forskarar i mellombelse stillingar til å ta eit kurs mange av dei korkje ønskjer eller ser noko nytte av.

Krokodilletårer fra utlendinger i akademia?

Nå protesterer 446 ansatte ved universiteter og høgskoler mot kravene om norskopplæring som blir foreslått i Handlingsplan for norsk fagspråk. Det vil si de protesterer ikke, de er bekymret. Den første av flere kronikker som følger oppropet, har et språk som oser av forurettethet.

Man kan tilrettelegge norskopplæringa for internasjonalt ansatte uten å ty til forskriftsfestning av norskkrav

Her er fire forskningsbaserte forslag.

Feilslåtte språkkrav for stipendiater og postdoktorer

Opplæringskravet som nå foreslås for stipendiater og postdoktorer er dårlig gjennomtenkt, ikke utredet, og lener seg ikke på forskning på feltet. Vi håper at regjeringen vil høre innvendingene fra sektoren og revurdere forslaget.

Regjeringens nye forsknings­politikk minner om Donald Trump og høyrepopulisme

Regjeringens «Norge først»-politikk, med avtroppende statsråd Ola Borten Moe i spissen, risikerer å rive ned eksisterende gode fagmiljøer og hindre etableringen av nye, skriver NMBU-professor.

Snørr og bart i debatten om internasjonalisering

Selv om universitetene alltid har vært, og skal være, internasjonalt orienterte, krever globaliseringen en ny debatt om institusjonene spesielt og nasjonalstatenes rolle generelt.

Det er allerede nok press på internasjonale forskere i Norge

Postdoktor Arno Van Hootegem fra Belgia har snart lært nok norsk til å kunne bruke det som undervisningsspråk. Han er en av de privilegerte, skriver han.

I kampen for fagspråket står bøker i sentrum

Å lovfeste fastpris for fag- og lærebøker svekker norsk som fagspråk fordi dreiningen mot internasjonal litteratur forsterkes, skriver to stortingsrepresentanter fra Høyre.

Klarar ikkje den internasjonale eliten å lære seg norsk?

Kor krevjande er det å lære seg eit brukbart norsk når dei bur og arbeider her i landet?

Norskopplæring for utenlandske forskere: Hvem har ansvaret?

Professor Laura Saetveit Miles har seks forslag til institusjonelle tiltak.

Skinndemokrati på NHH

Vi har lyktes godt med internasjonal rekruttering, men vi svikter på noe av det viktigste, skriver Simen Bø.

Norsk fagspråk må telle på CV-en

Det er på tide at språkarbeid gir uttelling for ansatte på universitetet. En ny veileder viser hvordan godt språkarbeid kan premieres.

(Norsk)Alarmen går?

Skal en tro Khrono, så står det dårlig til med morsmålet i høyere utdanning. Det er laber interesse for å studere det, og laber interesse for å forske i det, skriver Agnete Nesse.

Hva skal vi med et «norsk» universitet dersom alt skal foregå på engelsk?

Det er viktig å minne om to problemer ved å droppe språkkravene for fast ansatte i vitenskapelige stillinger, skriver Knut Heidar.

Språkkrav forplikter også universitetet

Hensikten med presisering av norskkravet er å sikre god integrering og å legge til rette for at også internasjonalt ansatte på sikt skal kunne ta del i alle de oppgavene som ligger til vitenskapelige stillinger, skriver dekan ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo.

Slik styrkjer vi fagspråket for framtida

Nokre av strukturane som skal sikre norsk som eit sterkt fellesspråk i framtida, er urovekkjande svake. Det gjeld ikkje minst i universitets- og høgskulesektoren, skriv Åse Wetås.

Det manglande språkansvaret er dessverre ikkje forbausande

Det verkar til at det er ei rådande haldning i universitets- og høgskolesektoren om at alle dei andre ansvarsområda deira er viktigare enn språk, skriv Gunhild Skjold.

Språk i akademia er viktig

Verken Tilstandsrapporten for høgare utdanning eller Diku er språkblinde, og vi har fleire verktøy for å styrke norsk fagspråk innan forsking og høgare utdanning.

Norsk når du kan, engelsk når du må?

Norsk fagspråk. Dersom det ikke skjer endringer i institusjonenes praksis, vil en stor del av de ansatte i akademia nemlig ikke kunne norsk i framtida, skriver lingvister ved Universitetet i Bergen.