årets navn i akademia
Nominert for sitt sterke og tydelige engasjement for Palestina og folket på Gaza
Hege Hermansen er professoren som ikke nøler med å kreve at norsk akademia skal avvikle avtaler og boikotte israelske universiteter.
Hege Hermansen, professor ved OsloMet og forsker ved Universitetet i Oslo, er en sentral initiativtaker til et opprop om akademisk boikott av Israel. Først ble hun nominert, så valgt ut som en av fire finalister i kampen om tittelen: Årets navn i akademia 2024.
Vinneren av Årets navn blir offentlig 17. desember 2024.
— Det er jo mitt navn som blir løftet fram her, men dette har vært et lagarbeid hele veien, starter Hermansen.
Om Hermansen skrev de som nominerte henne at hun «har vist et enestående engasjement som går langt utover hennes fagområde, og har dermed fremmet en av vår tids viktigste saker».
Tidligere har Khrono presentert en av de andre finalistene, Eirik Hovden. De to siste finalistene blir offentlige i løpet av uken.
Har jobbet ved et palestinsk universitet
Det er ikke vanskelig å forstå at vi har kommet til riktig dør. Her er det plakat for akademisk boikott, og det er plakat om demonstrasjon på Youngstorget.
Over PC-en til Hege Hermansen henger det en enkel plakat: «DU KAN SI NEI» står det med store bokstaver, og nei-et er farget rødt. Ved siden av tastaturet ligger et palestinaskjerf.
— Hva er bakgrunnen for at du har engasjert deg så mye knyttet til krigen i Gaza og situasjonen for palestinere?
— Det startet, for lenge siden, med at jeg ble kjent med noen palestinere da jeg studerte ved School of African and Oriental Studies i London. I en bacheloroppgave fordypet jeg meg i de ulike historiefortellingene om 1948 og opprettelsen av staten Israel, sier Hermansen.
Hun forteller at ved universitetet i London var det et veldig aktivt palestinsk miljø, og det var mange arrangementer med forelesere, filmer og kulturkvelder. Etter mastergrad ved London School of Economics gikk så veien videre til en jobb ved et palestinsk universitet på Vestbredden fra 2004 til 2006.
Har støttet boikott lenge
— Det var omtrent da boikottbevegelsen vokste fram i Palestina. Det er jo et palestinsk initiativ som vi har respondert på, så jeg har støttet akademisk boikott lenge, sier Hermansen.
— Det har vært en del debatter i styrerom ved universiteter og høgskoler i Norge rundt dette. Og noen har endt opp med å avslutte samarbeidet, men ikke vedta boikott. Hva tenker du om det?
— Jeg er ikke så opptatt av hvilken merkelapp man setter på det, jeg er opptatt av hva som ligger i vedtakene. Så om folk ikke vil bruke ordet boikott, så er ikke det viktig for meg. Det som er viktig er at vi avslutter institusjonelt samarbeid. Så jeg tenker at alle avgjørelser om å avslutte den type samarbeid er positivt, sier Hermansen.
I oppropet som Hermansen med flere står bak er det første punktet et krav om å kutte alt institusjonelt samarbeid med høyere utdanningsinstitusjoner i Israel, inkludert formelt forskningssamarbeid og utvekslingsavtaler.
— Er det forskningsetisk forsvarlig å samarbeide med israelske universiteter, når vi vet at de bidrar til krigshandlingene i Gaza? Jeg skulle ønske at universitetsstyrene kunne si et tydelig ja eller nei til dette, sier Hermansen.
— Hva har skuffet deg mest det året som har gått?
— Det er kanskje det at jeg synes store deler av UH-sektoren, i betydningen universitetsledere og Universitets- og høgskolerådet (UHR), har vært bakpå. Med noen få positive unntak, så har de i liten grad tatt regi på situasjonen. Det er en tydelig kontrast til hvordan de responderte på invasjonen av Ukraina, til tross for at hele universitet- og høgskolesektoren i Gaza er totalt ødelagt, sier Hermansen.
— Vesten sitter på nøkkelen
En rekke ganger dette året har Hermansen trukket fram at Den internasjonale domstolen i Haag i januar uttalte at det er plausibelt at det foregår et folkemord mot palestinerne på Gazastripen og at universitetene i Gaza er i ferd med å bli helt utslettet.
— Dette burde vært et signal til sektoren om å ta temaet langt mer alvorlig enn de gjør, sier Hermansen.
— Hva oppnår man med en boikott?
— Man unngår å legitimere og støtte opp om institusjoner som i mange tiår har bidratt til undertrykkelsen av palestinere, og som også er støttespillere for en krigføring som har rasert alle universitetene i Gaza, sier Hermansen.
Hun forteller at det bare for noen dager siden kom en video fra Tel Aviv University hvor man forteller om hvordan man støtter soldatene i Gaza.
— Den israelske forskeren Maya Wind var i Norge i september, og hun har nylig publisert en bok, basert på hennes doktorgradsavhandling, der hun grundig dokumenterer hvordan israelske universiteter medvirker til okkupasjon og etnisk rensing av palestinere, sier Hermansen og fortsetter:
— Et viktig poeng i boikottdebatten er jo at Israel som stat er helt avhengig av vestlig støtte. Det er USA og Europa som sitter på mange av nøklene i denne krigen. Vestlige politikere kunne ha stoppet det som foregår nå, men har så langt valgt å ikke gjøre det. Så når folkemordkonvensjonen er aktivert, og når vi ser hva som skjer i Gaza, så tenker jeg at da må vi alle ta ansvar — også i vår rolle som akademikere. For vi kan faktisk gjøre en forskjell.
Juryen: — Stor innsats for viktig debatt
I sin begrunnelse for at Hermansen er finalist i kåringen Årets navn i akademia trekker juryen fram at krigen i Gaza, og hvordan universiteter, ansatte og studenter skal forholde seg til den, har vært en sentral debatt i akademia i 2024, både globalt, men også i Norge. Det er særlig kravet om institusjonell boikott av israelske institusjoner som har vært omdiskutert, og dette spørsmålet har vært oppe i mange universitetsstyrer over hele landet i år.
Juryen trekker fram at Hermansen har engasjert seg sterkt i Gaza-debatten, og at hun mottok flere nominasjoner for sin innsats for solidaritet med palestinske akademikere, og for å ha startet og frontet en viktig prinsipiell debatt om boikott i norsk akademia.
Juryen peker på at Hermansen har gjort et viktig arbeid med å belyse de enorme vanskelighetene palestinske akademikere og studenter står i nå, de langvarige utfordringene for den palestinske høyere utdanningssektoren, og til løfte fram blant annet de forskningsetiske argumentene for boikott. Gjennom sitt store engasjement har hun også arbeidet for å sikre at palestinske forskere får den støtten de trenger for å fortsette sitt arbeid.
— Krigen i Gaza er en sak med steile fronter og tøffe debatter. Uavhengig av hva man mener om akademisk boikott, vil juryen framheve at Hege Hermansen har gjort en stor innsats for å løfte og delta i en viktig prinsipiell debatt i norsk akademia, skriver juryen.
Digitalisering for å sikre utdanning
— Du deltar i et forskningsprosjekt knyttet til Gaza. Hva handler det om?
— Det handler om bruk av digitale verktøy i undervisning i høyere utdanning. Digitalisering har vært viktig i Palestina lenge, fordi universitetene der i mange tiår har hatt store utfordringer med mobilitet. Både veier og grenser er ofte stengt, og det er vanskelig for utenlandske studenter og akademikere å oppholde seg i Palestina. Slik var det også for 20 år siden da jeg jobbet der. Det hendte ofte at studenter og ansatte ikke kom seg til campus fordi israelske soldater hadde stengt veiene, eller innført portforbud i en hel landsby, sier Hermansen.
Hun trekker fram at digitalisering i Palestina også er et verktøy for å motarbeide den isolasjonen som palestinske akademikere og studenter har levd under veldig lenge.
— Oppe i dette folkemordet er det også flere tusen studenter i Gaza som har registrert seg for å studere på nett. For alle universitetsbygningene er jo ødelagt, så undervisningen går digitalt. Det er enorme skader på infrastruktur, men man prøver likevel å finne løsninger for å opprettholde et utdanningstilbud, sier Hermansen.
— Hvorfor boikott?
— Hva er de viktigste argumentene for at folk bør tenke sammen i forhold til å boikotte eller avvikle samarbeid?
— Jeg mener at det viktigste argumentet for akademisk boikott er forskningsetisk. Forskningsetikken har jo vært en grunnstein for virksomheten vår siden andre verdenskrig, som følge av de grusomme eksperimentene som ble påført fanger i konsentrasjonsleirer av såkalte vitenskapsmenn. Så vi har en lang tradisjon for å vurdere forskningsetikk i alt vi gjør, sier Hermansen og fortsetter:
— Ett av de mest sentrale forskningsetiske prinsippene er at forskningen vår ikke skal påføre andre skade. Det er en helt grunnleggende kjøreregel. Ved å samarbeide med israelske institusjoner, så er vi med på å legitimere det som akkurat nå er en krigsmaskin som deltar i grove brudd på folkeretten. Vi støtter også opp om institusjoner som i mange tiår har bidratt til å frarøve palestinerne deres akademiske frihet, sier Hermansen.
Hun legger til at det er viktig å understreke at akademisk boikott kun omhandler institusjonelt samarbeid, og ikke samarbeid med enkeltindivider i israelsk akademia.
— Skjønner du at noen synes dette er krevende, og er du redd for at man kan fyre opp under antisemittisme ved at man krever boikott?
— Det er ekstremt viktig at vi skiller mellom de krigsforbrytelsene som utføres av den israelske staten på den ene siden, og jødedom og jøder som en gruppe på den andre siden. Jøder generelt skal ikke på noen som helst måte måtte stå til ansvar for det den israelske staten gjør, sier Hermansen.
«Aldri mer»
Hun peker på at det er noen aktører, og særlig den israelske staten, som ønsker å sette likhetstegn mellom antisemittisme og kritikk av staten Israel.
— Det er mange, inkludert jødiske organisasjoner og enkeltindivider, som ikke stiller seg bak slike slutninger. Og det gjør ikke jeg heller. Den skillelinjen må vi være ekstremt tydelige på, sier Hermansen.
— Og så tenker jeg at en av de mest sentrale lærdommene vi har fra andre verdenskrig nettopp er at vi må agere når denne type forbrytelser skjer. En av de få tingene jeg husker veldig tydelig fra grunnskolen er: «Aldri mer.» Så det å reagere på de massakrene som nå utspiller seg i Gaza hver dag er et ansvar vi må ta alvorlig, nettopp fordi vi har sett liknende overgrep før, sier Hermansen.
Hun trekker fram at Europa har et særskilt ansvar fordi man har bidratt til å bygge opp staten Israel.
— Og som akademikere har vi bidratt til å legitimere en stat fundert på okkupasjon og apartheid gjennom et utstrakt forsknings- og undervisningssamarbeid, blant annet i regi av EU. Så vi har også et historisk ansvar for det som utspiller seg nå, sier Hermansen og legger til:
— Og så skal vi alltid insistere på at kritikk av Israel aldri må rettes mot jøder som en gruppe. Vi skal aldri akseptere antisemittisme.
— Har du noen venner i Gaza nå? Har det skjedd noe med dem?
— Vi mistet et prosjektmedlem for et år siden, Mohammed Hassouna. Han ble brutalt myrdet i et israelsk bombeangrep sammen med kona og ett barn. Det er igjen tre foreldreløse barn med alvorlige skader. Vi har flere prosjektmedlemmer i Gaza som har flyktet mange ganger, som ikke har nok mat og vann, og ikke får helsehjelp. De har fått hjemmene sine totalt ødelagt. Barna får ikke gått på skole. De lever hele tiden i vissheten om at de når som helst kan bli drept. Så jeg føler på en ekstrem avmakt overfor mine palestinske kolleger. Det er blitt en klisjé å si det, men dette er jo det første direkte-strømmede folkemordet i historien. Og nå har det blitt strømmet i over ett år. Likevel får det bare fortsette, sier Hermansen.
— Er det noe håp for at det skal blir fred? Og hva tror du må til for at det skal ta slutt?
— Den israelske historikeren Ilan Pappé har det siste året ofte snakket om at sionismen kommer til å bryte sammen innenfra. Han er ikke alene om å si dette, men han har vært en av de toneangivende stemmene i debatten. Og dette tror jeg han har rett i. Det staten Israel på mange måter gjør nå, er å grave sin egen grav. De agerer på en måte som ikke bidrar til å opprettholde staten i et langtidsperspektiv. Det handler blant annet om dalende internasjonal legitimitet, en økonomi i krise, og utfordringer innad i det israelske militæret, sier hun.
—Ellers tror jeg til syvende og sist at det er palestinerne som kommer til å frigjøre seg selv. Alt vi gjør her er viktig, men jeg tror palestinsk frigjøring vil komme innenfra, legger Hermansen til.
— Ikke rart at reaksjonen kommer
— Er det mulig å forstå det som skjedde den 7. oktober 2023, altså at det skjedde?
— Som samfunnsforsker synes jeg ikke det er overraskende, i den forstand at brutale militærokkupasjoner som strekker seg over tid ofte vil utløse voldelig motstand fra deler av den okkuperte befolkningen. Dette har vi mange historiske eksempler på. Hvis du undertrykker et folk, brutaliserer dem, torturerer dem, okkuperer dem, river ned husene deres, og sulter dem over lang tid, så er det relativt sannsynlig at det vil komme motreaksjoner som ligger utenfor folkerettens rammer og utenfor det som anses som moralsk akseptabelt. Det betyr ikke at vi skal akseptere disse handlingene fra et moralsk ståsted, eller på noen som helst måte godta drap og overgrep mot sivile. Men sett i et historisk perspektiv er det ikke rart at voldelig undertrykkelse avler voldelig motstand, sier Hermansen og fortsetter:
— Spørsmålet «fordømmer du Hamas?» har jo vært fremtredende i den norske mediedebatten. Fra et forskningsmessig ståsted er et sentralt spørsmål: Hvilke underliggende mekanismer er i spill her? En nylig utgitt bok, Deluge: Gaza and Israel from Crisis to Cataclysm, går inn i dette spørsmålet og gir noen perspektiver på hvordan vi kan forstå hva som skjedde fra et empirisk og analytisk ståsted. Vi må holde fast på vitenskapelige fortolkningsrammer, spesielt når vi står overfor fenomener vi har vanskelig for å forstå, sier Hermansen.
— Hvis du ser framover, er det noe håp om endring i 2025?
— Jeg synes det er veldig vanskelig å vite. Nå får vi jo Donald Trump som president i USA, og han er uforutsigbar. På den ene siden er Trump en sterk støttespiller for Israel. På den andre siden så vil han antagelig unngå en lang krig som krever mye amerikanske ressurser. Det er også mulig at Saudi-Arabia til syvende og sist er viktigere for ham enn Israel, sier hun og legger til:
— Etter over et år med folkemord opplever jeg horisonten som mørk. Jeg ser i ettertid at dette var veldig naivt, men for et år siden trodde jeg ikke at vestlige politikere ville godta massedrap av en så ekstrem karakter over så lang tid. Der tok jeg grundig feil. I Norge har regjeringen fremdeles ikke trukket Oljefondet ut av selskaper som profitterer på den israelske okkupasjonen. Sånn sett er kanskje en form for israelsk kollaps, som Ilan Pappé beskriver, mer sannsynlig som en utslagsgivende faktor.
Tror det neste blir Vestbredden
— Kan situasjonen eskalere? Kan det bli verre for palestinerne?
— Jeg tror det neste blir Vestbredden. Det har vært en voldsom militær opptrapping på Vestbredden allerede, som ikke har fått så mye oppmerksomhet på grunn av det som skjer i Gaza. Netanyahus finansminister har sagt at målet er å annektere deler av Vestbredden, og dette er jo en prosess som har pågått lenge. Vestbredden er på mange måter viktigere for Israel enn Gaza. Så jeg tror overgrepene på Vestbredden bare kommer til å tilta i styrke, sier Hermansen.
Hun oppfordrer ellers til brede samtaler om disse temaene.
— Jeg vet at flere kolleger føler på en usikkerhet i møte med det som skjer i Palestina, og i spørsmålet om akademisk boikott. Jeg håper de som sitter og lurer på disse spørsmålene diskuterer dem med andre kolleger og oppsøker forskningsbasert kunnskap. Man kan gjerne kontakte oss i nettverket hvis man ønsker litteraturtips eller vil slå av en prat, sier Hermansen.
Hun sier at hun tror det kommer til å bli skrevet historiebøker om hvordan den vestlige verden håndterte denne situasjonen.
— Men også om hva vi i norsk akademia gjorde, og ikke gjorde, i møte med utslettelsen av universitetssektoren i Gaza. Akkurat nå er vi med på å skrive historien. Og jeg håper historikerne slipper å konkludere med at vi i hovedsak forholdt oss «nøytrale» til et pågående folkemord.
Nyeste artikler
Forskaren vaks opp i Israel. No veit han ikkje om han vil reisa tilbake
Nordisk Østforum legger ned. Forskere vil ikke lenger skrive skandinavisk
Khronos store julequiz
Fagskoledebattens blindsoner — mer enn ren kvalifisering for arbeidslivet
Frykter for kurstilbudet. Blir det svekket, kan det bli flere tomme studieplasser
Mest lest
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
Professor ber studentene forplikte seg: Du vil bli sett på som en forræder om du dropper ut