Debatt ● Margareth Hagen og Pinar Heggernes
Når samfunnet skal omstilles må høyere utdanning være med
Hvor plasserer regjeringen høyere utdanning i arbeidet med å øke kompetansen til arbeidslivet?


Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Kompetansereformutvalget har utredet hvordan Norge skal lykkes med livslang læring i arbeidslivet og leverte i januar sin rapport NOU 2025: 1 Felles ansvar, felles gevinst. Utredningen er nå ute på høring og høyere utdanningsinstitusjoner får endelig en anledning til delta i diskusjonen ved å uttale seg om forslagene. Ingen representanter fra høyere utdanning var med i selve utvalget.
Nå har regjeringen satt ned en ny ekspertgruppe som skal se på hvordan arbeidslivet kan ta i bruk kunstig intelligens (KI) raskere og på en mer effektiv måte. Også i denne gruppen ser vi at rollen til høyere utdanning er redusert til kun én KI-ekspert fra akademia.
Dette får oss til lure på hvor regjeringen plasserer høyere utdanning i arbeidet med å øke kompetansen til arbeidslivet.
Vi har tidligere argumentert for at forskning og høyere utdanning spiller en nøkkelrolle for en vellykket omstilling av samfunnet, gjennom forskning og innovasjon, forskningsbasert utdanning av kandidater til fremtidens arbeidsliv og kompetanseheving av eksisterende arbeidsstyrke.
I en tid preget av hurtig endring, ikke minst når det gjelder teknologi, er en tett kobling mellom forskning og kunnskapsutvikling, og utdanningstilbud viktigere enn noensinne.
Universitetet i Bergen (UiB) har løftet arbeidet med etter- og videreutdanning i strategien med en ambisjon om at vi skal styrke UiB som en arena for livslang læring og videreutvikle forskningsbaserte, fleksible videreutdanningstilbud. Dette er også et av styringsparameterne i utviklingsavtalen for UiB med Kunnskapsdepartementet.
Ved UiB har vi arbeidet systematisk for å øke kvalitet, kapasitet og tilbud innen etter- og videreutdanning gjennom inneværende periode. Siden 2020 har vi doblet antallet videreutdanningsstudenter og opprettet hele syv nye erfaringsbaserte masterprogrammer.
Emnepakken DIGI med små fleksible emner innen ulike områder av digital kompetanse, tilbys til arbeidslivet med finansiering fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse og i samarbeid med Digital Norway, NAV og næringsorganisasjonene i regionen. Det har blitt et svært ettertraktet videreutdanningstilbud med deltakere fra hele landet og mange ulike yrker og bransjer. På de tre emnene som går inneværende semester, har vi over 2500 deltakere.
Tilbudet treffer godt i tema, størrelse og undervisningsform, og det vekker også oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt.
I en tid preget av hurtig endring, ikke minst når det gjelder teknologi, er en tett kobling mellom forskning og kunnskapsutvikling, og utdanningstilbud viktigere enn noensinne.
Margareth Hagen og Pinar Heggernes
Vi samarbeider tett med arbeids- og næringsliv under utvikling av ulike videreutdanningstilbud. Videreutdanning for lærere, spesielt innen kunstig intelligens, er etterspurt, og vi er i gang med to slike tilbud til lærere i samarbeid med Vestland fylkeskommune. UiB tar et særskilt ansvar for kunnskapspåfyll for lærere også gjennom arena som Lærernes dag, hvor vi samlet over 2000 lærere på UiB sin campus, det største antallet deltakere noensinne og med flere faglige innlegg fra UiB enn noen gang før.
Akkurat nå er vi i gang med å utvikle et nytt erfaringsbasert masterprogram i fornybar energi i samarbeid med partnere fra næringslivet og med støtte fra Vestland fylkeskommune.
I dette landskapet finner vi det underlig at høyere utdanning gis så liten plass i ulike utvalg og ekspertgrupper som ser på kompetanseheving i arbeidslivet.
Et hederlig unntak er Kompetansebehovsutvalget som har god andel av medlemmer fra UH-sektoren, men der mangler det medlemmer fra næringslivet. I et posisjonsnotat fra UiB understreker vi viktigheten av rollen til høyere utdanning i arbeidet med økt digital kompetanse til arbeidslivet og hele samfunnet.
Når det gjelder kompetanse innen KI, har Norge en enorm styrke i forskningskonsortiet NORA — Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium, som det ikke finnes maken til i andre land. Hele 17 universitet, høyskoler og forskningsinstitutt er medlemmer i NORA som har en nasjonal forskerskole og ulike interessegruppen for næringsliv, spesielt innen nye næringer, startups og entreprenørskap.
Vårt budskap til regjeringen er at en vellykket, inkluderende og effektiv omstilling av samfunnet kun er mulig gjennom tett samarbeid mellom forskning, høyere utdanning, næringsliv, offentlig forvaltning og øvrig samfunnsliv.
Vi er her. Bruk oss!
Nyeste artikler
300 forskere fra USA har søkt om akademisk asyl i Marseille
Akademia som møteplass for intellektuelt utenforskap
Reagerer på at det stilles spørsmål om Hellestveits forskertittel
Godt forskningsetisk rammeverk i forslaget til ny helseforskningslov
Nådde du ikke helt opp i EU? Nå får de beste søkerne en ny sjanse
Mest lest
Trump truer Harvard med kutt på nesten 100 milliarder
116 studenter felt for KI-fusk i fjor. Særlig én ting avslørte dem
Norsk mangfoldsopprør sprer seg til hele Norden
To uker før masteren skulle leveres, fikk hun tilbud om å ta doktorgrad
Margareth Hagen vant valget: Får fire nye år som rektor