LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
kompetansereform
22 anbefalinger om læring i arbeidslivet
Videreutdanning bør gi bedre uttelling i finansieringssystemet, ifølge utvalget som har utredet hvordan flere i arbeidslivet kan få økt sin kompetanse.
Publisert
Sist oppdatert
Tirsdag overleverte Kompetansereformutvalets leder Dag Terje Andersen sluttrapporten sin til forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel.
«Felles ansvar, felles gevinst — Partssamarbeid for kompetanseutvikling i arbeidslivet» er tittelen på den offentlige utredningen (NOU 2025:01).
Utvalget, som består av partene i arbeidslivet, har siden høsten 2023 utredet hvordan de kan samarbeide om å tilby kompetanseutvikling for ansatte.
Vil øke sats for videreutdanning
I rapporten kommer utvalget med 22 anbefalinger. En av dem er å øke satsen for gjennomførte studiepoeng på videreutdanningsemner. Finansieringssystemet for høyere utdanning bør gi tydelige insentiver for arbeidslivsrettede tilbud, ifølge utvalget. Videre mener utvalget at finansieringen av høyere yrkesfaglig utdanning bør økes og gjøres mer forutsigbar.
Utvalget påpeker at videreutdanningsprogrammer har samme krav til kvalitet som grunnutdanningene. Samtidig har de ofte færre studenter, lavere studiepoengproduksjon, behov for mer tilrettelegging og ukurante arbeidstider for utdanningspersonell.
Dessuten er antall studenter mer usikkert og gjennomføringsgraden lavere. Det skaper i sum en økonomisk risiko for institusjonene som er en barriere for å satse på dette. Det er bakgrunnen for at utvalget foreslår å øke satsen for gjennomførte studiepoeng på videreutdanningsemner.
«Må bli mer attraktivt å tilby etterutdanning»
Arbeidstakerorganisasjonen Akademikerne er en av deltakerne i utvalget.
— Vi trenger flere utdanningstilbud av høy kvalitet som er tilpasset arbeidslivets behov. I dag står mange universiteter og høyskoler i en krevende økonomisk situasjon, og videreutdanning er for dyrt å satse på. Det må bli mer attraktivt å tilby etterutdanning, sier Joakim Østbye, fungerende leder for samfunnspolitikk, som har deltatt i utvalget på vegne av Akademikerne.
— Hvis sektoren skal kunne møte arbeidslivets behov, er det nødvendig styrke de økonomiske incentivene til å satse på formell videreutdanning. Hvis ikke er det enfare for at sektoren satser mindre, ikke mer i årene som kommer, sier Østbye.
– Kompetansemangel er en av de største samfunnsutfordringene vi står overfor i alle deler av landet. Derfor har vi denne utfordringen helt øverst på vår prioriteringsliste, sier forsknings- og høgere utdanningsminister Oddmund L. Hoel i en pressemelding. Der sier han at utredningen departementet mottok 14. januar, gir viktig kunnskap for det videre arbeidet.
Hoel viser også til at regjeringen har satset stort på fagskolene.
Andre anbefalinger
Flere anbefalinger har som mål å få flere arbeidslivsrelevante tilbud i høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning. Blant annet:
- Fagskoler, høgskoler og universiteter oppfordres til å tilby mer faglig oppdatering til tidligere studenter, og sette dialogen med tidligere studenter i system.
- Forventningene om satsing på formelle videreutdanningstilbud bør formidles tydeligere i styringsdialogen mellom departementet og høyere utdanningsinstitusjoner.
- En kombinasjon av formell utdanning og ikke-formell opplæring i samme tilbud ved høyere utdanningsinstitusjoner bør tillates.
En annen anbefaling er å legge til rette for at mindre moduler kan kombineres til en fagskolegrad.
Utvalget anbefaler også å etablere en digital kompetanseplattform som viser muligheter for læring i arbeidslivet.
– Det er nødvendig med en digital plattform der ulike typer tilbud og verktøy for kompetanseutvikling i arbeidslivet er samlet og enkelt å finne. Fragmentert informasjon er i dag en barriere for kompetanseutvikling. Ettersom kompetanse blir utviklet på flere arenaer, er det viktig å ha et system for dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse, sier utvalgsleder Dag Terje Andersen i pressemeldingen.
Inn i utviklingsavtalene
Utvalget foreslår dessuten at tilbudet av arbeidslivsrettede utdanningstilbud kan innlemmes som en sentral prioritet i utviklingsavtalene mellom Kunnskapsdepartementet og institusjonene.
— I dag er dette i varierende grad fulgt opp. Ved å systematisk inkludere kortere tilbud som et målepunkt i utviklingsavtalene, vil institusjonene få tydeligere insentiver til å utvikle tilbud som svarer på både regionale og nasjonale kompetansebehov, heter det i utredningen.
«I noen grad friske midler»
Om hvordan en økt satsing på etter- og videreutdanningstilbud skal finansieres, sier utvalget at dette kan skje ved å tilføre friske midler, ved økt bruk av egenbetaling, gjennom en omfordeling av rammebevilgningen eller en kombinasjon av disse.
— Det er stor etterspørsel i arbeidslivet etter korte, fleksible tilbud. Slike tilbud vil ofte være mer ressurskrevende å tilby per student, enn tilbud av lengre varighet. Dette vil øke sektorens driftsutgifter, noe som kan tale for at en økt satsing på etter- og videreutdanning i universiteter og høyskoler i noen grad bør finansieres med friske midler, står det.
Utvalget sier videre at dersom det ikke tilføres friske midler, vil en slik satsing framtvinge en omprioritering i de eksisterende budsjettene ved utdanningsinstitusjonene, noe som kan gå utover grunnutdanningene.
Oppdatert 14. januar kl 11.12 med kommentarer hentet fra pressemelding
