NHO: 6 av 10 bedrifter har behov for mer kompetanse

I dag legger NHO fram sitt kompetansebarometer for 2023. Dette er en årlig undersøkelse, som kartlegger behovet medlemsbedriftene har for kompetanse. For første gang er det også stilt spørsmål om kunstig intelligens. 

— Muligheter for kul jobb

At undersøkelsen år etter år viser at det er et skrikende behov for mer kompetanse, bekymrer NHO-direktør Ole Erik Almlid. 

— Når så mange bedrifter over tid svarer at de har et høyt udekket kompetansebehov, er det en utfordring for flere enn bedriftene. Når de ikke får den kompetansen de trenger, kan de ikke gjøre jobben som trengs for blant annet det grønne skiftet. 

62 prosent av bedriftene svarer at de har, i noen eller i stor grad, behov for mer kompetanse. De fleste oppgir at behovet er størst for kompetanseheving av nåværende ansatte og rekruttering av arbeidskraft med den rette kunnskapen. 

Samtidig er de dystre tallene godt nytt for unge som velger enkelte typer utdanningsløp. De vil bli svært etterspurt i årene som kommer.

— Hadde jeg vært ung i dag, og det snakket jeg med barna mine om i helga, så hadde jeg sett på dette som en enorm mulighet for å få en kul jobb og være med på å løse utfordringene i Norge og i verden. Tar du utdanning innen realfag og teknologi, og inkluderer kunstig intelligens, da har du mulighet for å få en veldig fin jobb, sier Almlid til Khrono. 

utdanning

Arbeidsgivere trenger stadig flere med master

Stort behov for tre fagområder

Kompetansebarometeret er utført av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning for tiende gang. Forskerne ønsker blant annet å få svar på: 

Hva slags kompetanse oppgir medlemsbedriftene at de trenger? Hvilke utdanninger kan gi denne kompetansen? Hvordan er de rustet til å håndtere kunstig intelligens? 

Den fagkompetansen bedriftene har størst behov for, varierer i ulike bransjer. Men disse fagområdene peker seg ut: 

• Ingeniør og tekniske fag
• Håndverksfag
• IKT 

Det er personer med med yrkesfaglige utdanningsprogram på videregående som er mest etterspurt det kommende året. Deretter kommer høyere yrkesfaglig utdanning, bachelorgrad og mastergrad. 

Ny undersøkelse

Arbeidsgivere ser ingen fordel i utdanning fra utlandet

— Må automatisere

Med inntog av kunstig intelligens, forventer 4 av 10 medlemsbedrifter et økt behov for personer med mastergrad. Nesten like mange (37 prosent) ser for seg et økt behov for personer med bachelorgrad og 3 av 10 bedrifter oppgir at de vil trenge personer med høyere yrkesfaglig utdanning. 

— Alle roper på alt hele tida, noe som er et godt tegn for dem som skal ut i jobb. Men det er ikke mulig å imøtekomme alle disse kravene på en gang. Derfor må vi automatisere og digitalisere alt vi kan. Da kan de med høyere utdanning bidra til å effektivisere og løfte fram ny teknologi, slik at vi blant annet utvikler grønne løsninger og bruker kunstig intelligens i energiprosjekter, sier NHO-direktør Ole Erik Almlid. 

Han understreker at kompetansebehovet er enormt og nesten umulig å få dekket med den nåværende arbeidsstokken. 

— Så har du ingeniørutdanning, vil du være veldig ettertraktet. 

Samtidig sier Almlid at han er bekymret for de 660.000 som står utenfor arbeidslivet, og at Nav og bedrifter må samarbeide om å få mange flere av dem sysselsatt. 

Debatt ● Vinst-alliansens fire rektorer

Vi utdanner kompetente kandidater uavhengig av særkrav

KI øker behov for kompetanse

Kunstig intelligens er på alles lepper og for første gang er medlemsbedriftene spurt om behovet for kompetanse på dette feltet. 

— Situasjonen blir enda mer prekær de neste årene når bruken av kunstig intelligens eksploderer, sier NHO-direktøren. 

Nifu-forskerne skriver i kompetansebarometeret at det er tydelig at kunstig intelligens (KI) og digital sikkerhet er områder bedriftene trenger mer kompetanse på. Innen KI er det en økning av bedrifter som oppgir at de har et udekket kompetansebehov sammenliknet med fjorårets undersøkelse. I 2023 er det 16 prosent av medlemsbedriftene som svarer dette. 

Forklaringa forskerne gir, er blant annet at det var stor oppmerksomhet om kunstig intelligens i 2023, og at verktøyet er tatt i bruk av mange som tidligere ikke hadde et forhold til KI. 

Bedriftene ser for seg framover at de vil ha et mye større behov for kompetanse på KI. Halvparten av dem forventer at KI blir viktig om 3 til 5 år, både med tanke på vekst og konkurranseevne og for endringer i oppgaver. I underkant av 1 av 5 bedrifter oppgir at de har tatt i bruk verktøy for kunstig intelligens. Nesten halvparten har ikke gjort det i det hele tatt.

De fleste svarer at KI vil være relevant for administrative oppgaver og for dataanalyse og mønstergjenkjenning. 

Flertallet av bedriftene ser for seg at kunstig intelligens vil øke behovet for IKT-kompetanse. 

Debatt ● Carl Christian Grue Solberg

Kompetanse kan ikke være gratis

— Kamp om arbeidskraft

NHO-direktøren peker på at utdanningsinstitusjonene må tilby utdanninger næringslivet etterspør. 

— Vi opplever i stor grad at universitetene har ører og øyne ut til næringslivet, men vi ønsker at de i enda større grad dimensjonerer utdanninger etter arbeidslivets og næringslivets behov. Det å sikre mer IKT-kompetanse, er noe som det må legges til rette for. 

I tillegg må arbeidstakere som i mange år har jobbet i en bedrift, utdannes underveis, mener han. 

— At universitetene tilbyr videreutdanning har betydning. Vi ser at noen har kommet lenger for å tilrettelegge for dette. Det blir en kamp om arbeidskrafta framover. De som er i bedriftene, må få ny kompetanse, vi må trekke inn dem som står utenfor og bruke arbeidskraft fra andre land, sier Ole Erik Almlid.