— Mye er bra på Norges idretts­høgskole, men vi kan bli enda bedre

Fra 1.—8. april er det valg ved Norges idrettshøgskole, og professor Aage Radmann er den ene kandidaten. Den andre er professor Elin Kolle.

Radmann er professor ved Institutt for lærerutdanning og friluftslivsstudier. Han har vært ni år ved Idrettshøgskolen, og har før det internasjonal erfaring, lengst i vårt naboland Sverige.

FAKTA

Valget ved Norges idrettshøgskole

Mellom 1. og 8. april 2025 skal ansatte og studenter ved Norges idrettshøgskole velge ny rektor og prorektor.

De har to kandidater å velge mellom:

Aage Radmann

• Rektorkandidat Aage Radmann, professor, Institutt for lærerutdanning og friluftsliv
• Prorektorkandidat Live Steinnes Luteberget, førsteamanuensis, Institutt for fysisk prestasjonsevne

Elin Kolle

• Rektorkandidat Elin Kolle, professor, Institutt for idrettsmedisinske fag
• Prorektorkandidat Sigmund Alfred Anderssen, professor, Institutt for idrettsmedisinske fag

— Hvorfor vil du bli rektor ved Idrettshøgskolen?

— Det er en veldig spennende jobb, og jeg vil gjerne bidra til å løfte Idrettshøgskolen videre i positiv retning, sier Radmann.

Han legger til at Idrettshøgskolen skårer godt på mange viktige parametere allerede.

— Mye er bra på Norges idrettshøgskole, men vi kan bli enda bedre. Vi gjør det godt på leveranser fra forskerne våre, vi har et godt arbeidsmiljø, utmerker oss veldig internasjonalt og våre studenter er godt fornøyd, og fortsatt vil mange studere for hos oss. Dette er bra, men dette kommer ikke av seg selv, og det gode arbeidet må holdes ved like og følges opp, sier han.

Rektorvalg

— Mye er bra på Norges idrettshøgskole, men vi kan bli enda bedre

Valgt rektor og universitet

Radmann har de siste fire årene sitter i styret ved Idrettshøgskolen. I løpet av de siste tiårene har han vært involvert i flere tverrfaglige forskningsprosjekter som har handlet om supportkultur i fotballen, bærekraft, kjønn, hestesport og idrett og medier, for å nevne noe.

Han trekker også fram at han har vært med på å bygge opp idrettsvitenskapen ved Malmø universitet, fra svært lite, til dagens status som universitet, og han trekker fram at dette har gitt ham tung erfaring med ledelse og det å bygge miljøer og institusjoner.

rektorvalg

Disse vil bli rektor på Idretts­høgskolen

— Hvis du blir rektor — er det valgt rektor ved Idrettshøgskolen om fire år?

— Det er et godt spørsmål. Det er det jo mine kolleger og styret som avgjør, men er det opp til meg, så ja. Men jeg vil gjerne legge til at det er viktig at det er et reelt valg og flere kandidater å velge mellom. Det er 23 år siden vi opplevde ekte valgkamp på Idrettshøgskolen, sier Radmann.

— Blir Idrettshøgskolen et universitet hvis du blir rektor?

— Ja, den saken er jo godt i gang, så det enkle og lette svaret er ja, sier Radmann.

— Norsk idrett er i hardt vær. Er forskere fra Idrettshøgskolen synlige nok i debattene som pågår? 

— Idrettens skyggesider kommer tydeligere og tydeligere fram og blir viktigere. Jeg opplever at vi er langt framme her, men problemstillingene understreker betydningen av at vi har et bredt sammensatt fagmiljø, der det forskes tverrfaglig. Det er viktig at vi har forskere med både samfunnsvitenskapelig og humaniora bakgrunn i kombinasjon med naturvitenskapelig og idrettsfaglig bakgrunn, sier Radmann.

statsbygg vs. universiteter og høgskoler

Ny rapport: Tilliten til Statsbygg er svekket

Bredt sammensatt

Han trekker fram som en styrke ved sitt eget team at de kommer fra helt ulike institutter ved Idrettshøgskolen.

— Jeg er samfunnsviter og holder til på lærerutdanning og friluftsliv, mens min prorektorkandidat Live Steinnes Luteberget er naturviter og førsteamanuensis ved Institutt for fysisk prestasjonsevne.

— Hvordan vil man om fire år merke at du eventuelt har vært rektor her?

— Vi skal ikke stå for drastiske endringer av Idrettshøgskolen, og veldig mye bra skal videreføres. Men vi har helt sikkert kommet mye lengre på og tatt i bruk KI både i utdanning og forskning. Vi har utviklet flere digitale emner, og klart å bredde oss ut når det gjelder rekruttering samt etter- og videreutdanning, sier Radmann:

— Vi skal øke internasjonaliseringen, og vi skal etterstrebe akademisk frihet og forskernes autonomi. Dette er viktigere enn noensinne. Forskning vår er om mulig enda mer samfunnsrelevant og synlig andre steder enn i forskningstidsskrifter.

rektorvalg

Det ligger an til valgkamp ved Idrettshøgskolen

Han legger til at det vil bli viktig å bli enda bedre på å skaffe eksterne midler, all den tid Kunnskapsdepartementet har snørt igjen budsjettsekken.

— Vi har ingen gaveprofessorater her ved Idrettshøgskolen, og det burde vi absolutt hatt, så det må vi få på plass, sier Radmann.

— Og så tror jeg det er viktig å få ny fart i arbeidet med Rådet for samarbeid med arbeidslivet. Dette er noe som også etterspørres av våre studenter, sier Radmann.

— Tillit, klokskap og fellesskap

De to rektorkandidatene har utarbeidet hver sin valgplattform. De har også formulert i en kortversjon. Radmann trekker fram som noen hovedpunkter:

— Tillit er grunnsteinen i akademia og samfunnet. Idrettshøgskolen skal være en institusjon nordmenn stoler på. Klokskap er avgjørende for hvordan vi navigerer i en verden i rask endring og handler om å kombinere faglig innsikt med kritisk refleksjon, etisk bevissthet og evnen til å se helhetlige sammenhenger. Fellesskap preger NIH som arbeidsplass og studiested. 

Når det gjelder utdanning og læringsmiljø sier Radmann at tett kobling mellom forskning, undervisning og arbeidslivet, er det viktigste. 

På forskningsområdet vil han styrke Idrettshøgskolens forskningsposisjon gjennom tverrfaglighet, partnerskap og ekstern finansiering.

Innen formidling, innovasjon og samfunnskontakt skriver Radmann at det å styrke samfunnsrelevansen gjennom flere samarbeidsarenaer mellom forskere, studenter og eksterne aktører, er viktig.