Ny rapport: Tilliten til Statsbygg er svekket

— Flere av institusjonene i universitets- og høgskolesektoren er misfornøyde med Statsbyggs tjenester, de føler en vesentlig maktforskjell mellom partene, og opplever å miste en stor del av sin råderett og styringsrett over sin virksomhet.

Det heter det i en ny rapport fra Universitets- og høgskolerådet (UHR) om samarbeidet mellom universiteter og høgskoler og Statsbygg. I oppsummeringen legges det til:

— Dette er med på å bygge ned tillit, Statsbyggs omdømme og svekker det gode samspillet man burde ha mellom partene.

Rapporten ble behandlet av UHRs styre rett før jul.

Kunde og leverandør

— Vi har lært mye på veien, og ser av andres situasjon og ikke minst beskrivelser i denne rapporten, at mange kanskje kan dra nytte av våre erfaringer, sier direktør Unn-Hilde Grasmo-Wendler ved Norges idrettshøgskole (NIH).

Norges idrettshøgskole har gått fra å være selvforvaltende til å skulle leie sine bygg av Statsbygg. Overgangen skjedde i 2022.

— Først og fremst handler det om både å se på Statsbygg som en leverandør. Man betaler penger for en avtale, og dermed kan man stille krav som kunde tilbake. I tillegg handler det mye om å sette seg selv i førersete overfor Statsbygg. Statsbygg er ikke ekspert på vår sektor, og kan lite om våre spesialbygg og behov. Mange av oss har rimelige avanserte campuser, dette er langt mer enn rene kontorbygg, sier Grasmo-Wendler.

økonomi

Leverer toppresultater, men går med underskudd

Mye kritikk i store byggesaker

De siste årene har flere store byggeprosjekt i universitets- og høgskolesektoren, med Statsbygg involvert, fått medieomtale:

Da Norges idrettshøgskole (NIH) i 2020 ble pålagt å gi fra seg byggene sine til Statsbygg oppstod det betydelige økonomiske problemer for høgskolen i kjølvannet av Statsbyggs overtakelse.

Da NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) skulle overta Veterinærbygget i Ås, var det betydelige mangler og etterslep, som Statsbygg og NMBU ikke fant til enighet om, og der NMBU måtte betale betydelig mer enn de hadde forventet.

Rett før jul i 2024 nektet Universitetet i Oslo (UiO) å signere kontrakt for husleie med Statsbygg før flere avklaringer var på plass, mens UiT Norges arktiske universitet har hatt en mangeårig konflikt med Statsbygg på grunn av store forsinkelser ved byggingen av Avdeling for komparativ medisin, der det forskes på dyr. Merkostnader på 150 millioner påløp og avdelingen måtte stenges i flere år.

— Jeg ser meget alvorlig på denne saken. Den har medført store negative konsekvenser for forskningen, for studentene og for økonomien ved UiT. Det grenser til arroganse hvordan denne saken er håndtert, sa styreleder ved UiT, Marianne Johnsen om Statsbyggs rolle, da saken som verserte som verst.

Veterinærbygget i ås

«Ikke godt nok fra Statsbygg»

Arbeidsgruppe nedsatt for å se på samarbeid

Dette er bare noen sentrale fortellinger om utfordringene universiteter og høgskoler har opplevd og opplever i sin samhandling med Statsbygg, og det var så mange av dem at det våren 2023 ble satt ned en arbeidsgruppe av UHR for å se på muligheter for å styrke universitetenes og høgskolenes rolle i samhandlingen med Statsbygg. 

I rapporten fra arbeidsgruppen vises det til at flere av institusjonene har utfordringer med Statsbyggs tjenester, at det oppleves at det er stor maktforskjell mellom partene, og at institusjonene erfarer å miste en stor del av sin råderett og styringsrett over egen virksomhet. 

Dette har bygget ned tilliten og Statsbyggs omdømme i sektoren, går det fram av rapporten.

Les også: Se hele rapporten her

Universitetet i Oslo

Vil ikke inngå kontrakt med Statsbygg før 100 millioner­kroners­spørsmål er avklart

Håper på bedre samarbeid

Direktør for organisasjon og infrastruktur ved OsloMet, Vigdis By Kampenes, har ledet arbeidsgruppen som står bak rapporten. Hun sier at dialog er viktig i seg selv og at hun håper dialogen vil føre til bedre samarbeid og tillit.

— I møtet med Statsbygg har vi fått formidlet utfordringsbildet vi ser i sektoren. Statsbygg har fått svart på det og formidlet sine råd til sektoren, sier hun.

Kampenes sier videre at hun er glad for at Statsbygg melder at de planlegger å opprette et brukerpanel for å sikre god dialog og samhandling med sektoren, at de planlegger flere parallellavtaler med underleverandører for å forbedre tjenestetilbudet og at de skal sikre god overlapp ved skifte av prosjektledere, blant annet ved å styrke prosjekteierrollen.

Må bruke Statsbygg

Universiteter og høgskoler er pålagt å bruke Statsbygg, og universitets- og høgskolesektoren er også Statsbyggs største kunde. De såkalte selvforvaltende universitetene er delvis unntatt fra dette. Det gjelder UiT Norges arktiske universitet, Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), NTNU og NMBU.

I tildelingsbrevene for 2025 skjerper Kunnskapsdepartementet inn at universiteter og høgskoler må bruke Statsbygg som rådgiver hvis de inngår leieavtaler som overstiger 30 millioner kroner samlet over hele leieperioden. Overstiger den samlede leien 100 millioner, må avtalen til departementet for godkjenning.

Bakgrunnen for innskjerpingen er at Riksrevisjonen er i gang med en bred undersøkelse av statens husleieavtaler i kjølvannet av NMS-skandalen, der Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) inngikk en leieavtale som inkluderte et lån fra utleier. 

Prisjustering

Statsbygg henter inn 117 mill. ekstra i leieinntekter fra UH-sektoren neste år

Disse punktene skal det jobbes mer med

På UHR-styremøtet i desember ble det bestemt at UHR skal videreføre dialogen med Statsbygg og at det også vurderes å diskutere utfordringene med Kunnskapsdepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. 

Arbeidet til arbeidsgruppen skal videreføres gjennom team eller arbeidsgrupper som diskuterer tiltak på følgende områder: 

• Hvordan avklaring av roller, tilgjengelighet, transparens og dialog kan gjøres mindre person — og stedsavhengig 

• Bedre avklaring av samarbeidsformer, roller og kompetansekrav i byggeprosjekter 

• Hvordan UH-institusjonene kan få tilgang til dataene for byggene de leier 

• Konsekvenser av sentralisert og datadrevet driftstjeneste må avklares og kompenserende tiltak må diskuteres 

• Kontraktene må gjennomgås for å sikre bedre balanse og forutsigbarhet for institusjonene 

— Jeg håper nå at vi sammen med Statsbygg kan løse disse konkrete problemstillingene. Vi vil dermed også forbedre samarbeid og tillit oss imellom, sier Vigdis By Kampenes.

Statsbygg: Oppsummerer utfordringer godt

Kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim sier at Statsbygg opplever at rapporten belyser utfordringer og forslag til videre arbeid og løsninger. 

Hun trekker spesielt fram kapittel sju i rapporten som hun mener oppsummerer situasjonen godt. 

— Det er alltid nyttig med en gjennomgang av samarbeidsformer med våre ulike leietakere og brukere. Det har denne rapporten også vært og vi tar problemstillinger og forslag til løsninger videre i vårt arbeid med å finne de gode løsningene for brukere av Statsbyggs tjenester til universiteter og høgskoler. Vi har allerede avtalt oppfølging av punktene gjennom felles tematiske arbeidsgrupper med deltakere fra institusjonene og Statsbygg, sier Aschim. 

Hun legger til at Statsbygg for øvrig har mange leietakere i sektoren som er fornøyde med samarbeidet med Statsbygg. 

— Det kommer også frem i oppsummeringen fra arbeidsgruppen og er viktig å ha med når vi skal jobbe videre sammen. De fire store og krevende prosjektene du spesielt nevner er ikke behandlet detaljert i denne omgangen. Som rapporten påpeker: Slike prosjekter har stor kompleksitet og fortjener en grundig gjennomgang i en egen utredning, sier Aschim.

bygg

Forslag om at Statsbygg skal overta alle universitetenes eiendommer skaper reaksjoner

Ville at Statsbygg skulle overta alt

Noe av bakteppet for dagens situasjon er at regjeringen i 2017 la frem et forslag om å overføre eierskap av eiendommene fra de selvforvaltende universitetene til Statsbygg. 

Regjeringen bestilte en utredning fra Capgemini (Capgemini invent, 2018), en såkalt områdegjennomgang, som skulle svare ut om det ville være lønnsomt å innlemme de universitetseide byggene i husleieordningen til Statsbygg. Capgeminis rapport støttet regjeringens forslag, heter det i rapporten. 

De selvforvaltende universitetene ønsket å beholde eierskapet av byggene sine. Det ble produsert en rekke rapporter for å støtte dette, blant annet en fra Oslo Economics (Oslo Economics, 2019) og en fra Multiconsult (Multiconsult, 2019). 

19. april 2020 la regjeringen bort forslaget om å overføre forvaltningsansvaret for statens eiendommer ved NMBU, UiB, UiO, UiT og NTNU til Statsbygg.

Den eneste institusjonen som måtte gi fra seg sitt bygg som resultat av dette arbeidet var Norges idrettshøgskole.

økonomi

Leverer toppresultater, men går med underskudd

Idrettshøgskolen: Bratt læringskurve

Sammen med direktør Unn-Hilde Grasmo-Wendler sitter økonomidirektør Surur Taso og eiendomssjef Hans-Eirik Hasvollseter-Jensen i føresetet for idrettshøgskolens arbeid knyttet til deres nye virkelighet som leietakere av Statsbygg.

— Vi kjenner absolutt igjen problemstillingene som er dratt fram i rapporten fra de første årene av vårt kundeforhold til Statsbygg, sier Grasmo-Wendler.

Ledelsen ved idrettshøgskolen forteller om en bratt læringskurve med tanke på å gå fra å være selvforvaltende til å skulle leie av Statsbygg.

— Statsbygg er vår leverandør, vi er kunder

NIH-direktøren forteller at de har satt sammen et team med kompetanse på både eiendom, økonomi og juss, og at det er dette teamet som holder i arbeidet rundt bygg og kundeforholdet til Statsbygg. Grasmo-Wendler er opptatt av poengtere akkurat ordet kundeforhold.

— Mange ser kanskje på Statsbygg som en samarbeidspartner, men for oss har situasjonen blitt langt bedre og enklere når vi så på Statsbygg som en leverandør, og vi som kunde, og at vi stiller krav deretter. Vi betaler en høy leiesum i året, og da har vi krav å stille tilbake, sier hun.

— Når dette er sagt, så vil jeg framheve at Statsbygg har vist stor grad av endringsvilje overfor oss, og i dag fungerer dette mye bedre enn i oppstarten i 2022 og 2023. De har kommet oss i møte og vært lydhøre overfor hvordan vi vil ha det, sier Grasmo-Wendler, men legger til:

— Statsbygg kjenner ikke universitets- og høgskolesektoren. Selv om vi er en stor viktig kundegruppe, så har Statsbygg veldig mange andre typer eiendommer de forvalter.

Grasmo-Wendler anbefaler at universiteter og høgskoler tar en mer aktiv rolle i sitt samarbeid med Statsbygg, og dermed veileder Statsbygg for å lære dem hva sektoren trenger og sektorens særegne behov.

— Statsbygg har etter vår oppfatning en ganske tungrodd organisasjonsstruktur, det er mange nivåer, men som kunde forholder vi oss til ett Statsbygg, så må de selv sørge for tydelige kommunikasjon mellom nivåene innad i deres organisasjon, sier Grasmo-Wendler.