Debatt ● Arve Hjelseth
Hva mener vi med digital undervisning?
Hvis en tredjedel av undervisningen skal være digital, overoppfyller mange faglærere denne normen med god margin, selv om vi nå er i en normalsituasjon etter pandemien.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Khrono meldte nylig at en internasjonal undersøkelse viste at studenter ønsker seg mer hybrid undervisning. Gjennomsnittsstudenten (som selvsagt ikke finnes i virkeligheten) ønsker at drøyt en tredjedel av undervisningen bør foregå digitalt.
Undersøkelsen er utført av en aktør som kaller seg Tribal i-graduate. Så vidt jeg kan se, tilbyr denne virksomheten tjenester til universitetssektoren, og det er sikkert fristende å løfte fram resultater som øker muligheten for å selge noe. Undersøkelsen er dessuten orientert mot internasjonale studenter, og er dermed åpenbart ikke representativ for studenter som sådan. I tillegg kan det jo bemerkes at det ikke er studentenes foretrukne undervisningsform som bør være universitetenes fyrlykt, men hva som utvikler forståelse og læring.
Det er derfor ingen grunn til å tillegge undersøkelsen noen som helst betydning. At Khrono har plukket den opp, gjør det likevel fristende å pirke i det digitaliseringsmantraet som åpenbart ligger under her.
Hvis nå en tredjedel av undervisningen skal være digital, overoppfyller mange faglærere denne normen med god margin, selv om vi nå er i en normalsituasjon etter pandemien. Når jeg legger ut en PP-fil fra en forelesning, er det et eksempel på digital undervisning. Når jeg svarer på faglige spørsmål fra studenter på e-post, er det også digital undervisning.
I tillegg foregår mesteparten av kommunikasjonen i veiledningsrelasjoner digitalt: Studenter sender meg et dokument som jeg kommenterer i og gir tilbakemelding på, før vi eventuelt har et kort møte (av og til også digitalt) om veien videre.
Mye av undervisningen er altså digital. Til tross for dette ber Tribal i-graduate oss om å lytte mer til studenter som vil ha såkalt «hybrid» undervisning. Det koker ned til at sterke krefter – og jeg tror ikke en gang studentene er de viktigste – vil ha forelesninger tilgjengelige digitalt, også i ettertid. Blant annet har statsråder lansert dette som ambisjon og krav.
Om myndighetene skulle finne på å stadfeste dette som prinsipp, er det i og for seg greit for meg. Men i så fall ser jeg ingen grunn til å møte opp i et auditorium for å lire av meg 2x45 minutter med vel forberedt prat om dagens tema, som filmes og senere legges ut for både studenter og den opplyste allmenhet. I så fall spiller jeg inn denne forelesningen digitalt. Jeg vil også passe på å unngå ethvert tilløp til tvetydigheter eller sarkasmer, som jeg i en ordinær undervisningssituasjon kan være ganske god til. Slikt er nemlig kontekstavhengig og egner seg ikke for evigheten. Her blir det i stedet ganske godt forberedt og ikke minst ganske kjedelig prat, uten mulighet for spørsmål. Det blir så digitalt at selv Tribal i-graduate bør nikke anerkjennende.
Det er som om de faktisk tror at det som formidles i en undervisningssituasjon er ferdigtygd kunnskap, som det bare gjelder å stappe inn i skolten på forsvarsløse studenter. Men det er jo ikke det som er poenget med undervisning. I så fall ville det være tilstrekkelig å lese pensum. Eventuelt kunne jeg som lærer lest høyt fra pensum, hvis enkelte studenter synes det er for slitsomt å lese selv.
Når jeg underviser, prøver jeg å justere form etter hvordan jeg oppfatter studentenes respons. Selv om de altfor ofte er stille og passive, kan jeg likevel fornemme i hvilken grad de henger med. Undervisning er en form for sosial interaksjon, selv når det stort sett er læreren som snakker.
God undervisning er med andre ord kontekstavhengig, og det bygger på et minimum av fortrolighet. Foreleser og student etablerer et rom hvor det er underforstått at konteksten strukturerer hvordan kommunikasjonen foregår og hvordan utsagn bør forstås. Å gjøre dette tilgjengelig for ettertiden vil åpne for kontekstløse tolkninger. Siden enkelte i vår tid har en tendens til å forstå alt som sies i verste mening hvis de ikke er kjent med eller oppmerksomme på konteksten, vil i hvert fall jeg være forsiktig med å utsette meg for slik risiko. Det gir kjedeligere undervisning, og kan like gjerne formidles som videoforelesninger.
For ordens skyld; det vi etter pandemien kanskje forbinder mest med hybrid undervisning, er at noen av studentene er til stede i auditoriet, mens andre streamer seansen på skjerm. Dette er det dårligst fungerende av alle alternativer. Som lærer må man dels orientere seg mot det tilstedeværende publikum, dels må man følge med på om det dukker opp spørsmål digitalt. Lite er mer egnet til å skape forvirring og brudd i den røde tråden, både for studenter og lærere. Så vær så snill, bare glem det. Det var en fornuftig nødløsning under deler av pandemien, ikke et eksempel til etterfølgelse.
Nyeste artikler
Forskaren vaks opp i Israel. No veit han ikkje om han vil reisa tilbake
Nordisk Østforum legger ned. Forskere vil ikke lenger skrive skandinavisk
Khronos store julequiz
Fagskoledebattens blindsoner — mer enn ren kvalifisering for arbeidslivet
Frykter for kurstilbudet. Blir det svekket, kan det bli flere tomme studieplasser
Mest lest
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
Professor ber studentene forplikte seg: Du vil bli sett på som en forræder om du dropper ut