Hun var frisør i 13 år. Så tok hun en opptaksprøve og kom inn på medisin

Som barn drømte Annika Nyström om å bli lege. Men på videregående skole var hun skoletrøtt og fikk ikke så gode karakterer. Hun ble frisør, noe hun jobbet som i 13 år. I sju av årene hadde hun egen salong.

— Da hadde jeg gjort alt jeg ville som frisør. Jeg ville ikke fortsette som frisør i 30 år til, men hadde lyst til å studere noe. Da var det bare medisinutdanning som føltes riktig, sier 43-åringen.

Hadde dette vært i Norge i dag, hadde hun vært nødt til å ta opp en haug med fag for å ha en sjanse. Men i Sverige har de hatt en egen opptaksprøve til høyere utdanning — högskoleprovet — i 45 år. Som 37-åring satset Annika Nyström alt på den.

Foreslår opptaksprøver i Norge

Torsdag forrige uke kom det regjeringsoppnevnte opptaksutvalget med en rekke forslag til endringer i systemet for høyere utdanning i Norge.

Blant annet vil de innføre en standardisert opptaksprøve, inspirert av den svenske ordningen. Hvis du ikke har gode nok karakterer til å komme inn på drømmestudiet, får du en ny sjanse gjennom opptaksprøven.

Utvalget vil fjerne muligheten til å forbedre karakterer fra videregående skole, blant annet fordi dette gjør at folk kommer senere ut i høyere utdanning.

Utvalget viser blant annet til at opptaksprøver kan gi større mangfold blant studentene fordi de «får en sjanse til å vise kompetanse som er oppnådd andre steder enn i skolen.»

• Les mer: Foreslår å fjerne alle tilleggspoeng ved opptak

100.000 tar «högskoleprovet»

Hvert år tar nesten 100.000 svensker högskoleprovet, som arrangeres to ganger i året.

Nyström brukte fem måneder på å forberede seg. Hun løste gamle oppgaver, repeterte matematikk fra videregående, leste aviser og brukte apper for å trene opp ordforrådet.

Prøven består to hoveddeler, en kvantitativ og en verbal del på svensk og engelsk. I den verbale delen skal man for eksempel krysse av for hvilket svaralternativ som er det beste synonymet for et ord. Og man skal svare på spørsmål om en tekst man får utdelt. Den kvantitative delen er matematikk, logikk og statistikk.

Prøven går over åtte timer, inkludert pause. Den består av 160 flervalgsoppgaver.

— Det var stressende. Det var veldig begrenset med tid til alle prøvedeler. Det krever at du har bra strategier, klarer å holde hodet kaldt og ikke blir stresset, sier Nyström.

Fikk toppscore

På prøven får du en score på mellom 0,0 og 2,0. Resultatene er normalfordelt.

Nyström hadde siktet seg inn på medisinutdanning på Uppsala universitet. På den tiden måtte du ha minst 1,8 for å komme inn. Men Nyström gjorde rent bord. Hun fikk toppscoren 2.0. Det er bare 0,1 prosent av prøvedeltakerne som får dette resultatet.

— Det føltes veldig bra mens jeg gjorde prøven, jeg visste at jeg kom til å gjøre det bra. Men jeg ble selvfølgelig kjempeglad når jeg fikk den offisielle beskjeden, sier hun.

Hvis det ikke hadde vært for högskoleprovet, hadde hun neppe endt opp som medisinstudent.

— Da måtte jeg ha tatt opp alle fagene på den kommunale voksenopplæringen. Det hadde jeg ikke gjort, det hadde tatt flere år, sier hun.

Her var det vanskeligst å komme inn

Våren 2022 var det et kurs som heter Systematisk Datahantering ved Göteborgs universitet som var vanskeligst å komme inn på ved hjelp av opptaksprøven. Her måtte du ha en score på minst 1,95. Medisinutdanninger lå på rundt 1,55 til 1,70, mens sykepleierutdanninger lå på rundt 0,5.

Søkere får tildelt studieplass i enten karakter- eller opptaksprøvekvoten. For å ta opptaksprøve, må du ha bestått videregående skole.

I Sverige har ordningen bred politisk oppslutning. Da regjeringen avlyste prøven under koronaen våren 2020, ble det politisk rabalder. Det endte med en lovendring så den likevel kunne gjennomføres i begrenset omfang.

— Ja, det er en god ordning. Det gir en ny sjanse til de som kanskje ikke har lykkes så godt i videregående skole. Og det gir en ny sjanse også til de som ikke har gode karakterer, men som vil øke sine muligheter til å bli tatt opp på populære utdanninger, mener Tuula Kuosmanen, avdelingssjef i det svenske Universitets- og høgskolerådet (UHR).

Det er UHR som har ansvaret for prøven.

• Les også: Opptaksprøve på medisinstudiet i Norge?

Gir flere menn på kvinnedominerte studier

Opptaksprøvene bidrar blant annet til bedre kjønnsbalanse i høyere utdanning, ifølge en rapport fra UHR i høst. Ved hjelp av en simuleringsmodell har UHR regnet seg fram til hvor mye hvordan kjønnsfordelingen ved opptaket i 2021 ville vært uten opptaksprøvene.

Særlig påvirker prøvene kjønnsbalansen på psykolog-, jurist-, sosionom- og medisinutdanning, som i Sverige har høye opptakskrav. For eksempel er det på psykologi rundt 65 prosent kvinner. Uten opptaksprøven ville det vært nesten 80 prosent kvinner, ifølge simuleringen.

På psykolog-, jurist-, sosionom-, medisin- og sykepleierutdanningene ville det vært mellom 20 og 42 prosent færre menn uten opptak gjennom högskoleprovet.

Forklaringen på dette er blant annet at menn generelt gjør det bedre enn kvinner på standardiserte prøver. Mens menn får dårligere karakterer enn kvinner, gjør de det bedre på högskoleprovet.

— Denne typen prøver, der det er litt tidspress og man må planlegge strategier og være litt «kald», har man sett at fungerer bedre for menn. Hvor mye forskjellen i resultater speiler kunnskapsforskjeller, er vanskelig å vite, sier dosent Christina Wickström ved Umeå universitet.

Hun er ansvarlig for utviklingen av prøvene i Sverige.

Også i Norge er flere prestisjestudier som medisin, psykologi og juss blitt svært kvinnedominerte. Opptaksutvalget tror at opptaksprøver kan føre til flere menn kommer inn på utdanninger der menn er underrepresentert.

En studie fra 2020 tyder på at opptaksprøven kan utjevne sosiale forskjeller. Der fant forskere at gode resultater på opptaksprøven kan føre til at folk som ikke har foreldre med høyere utdanning, bestemmer seg for å søke seg inn på universiteter og høgskoler. En annen studie fant imidlertid at opptaksprøven verken er bedre eller dårligere enn karakterer til å utjevne sosial ulikhet.

• Les også: — Jentene presterer nå best i alle fag bortsett fra ett.

Snart ferdig utdannet lege

For Annika Nyström har det vært uvant å studere. Men det har fungert veldig fint, sier hun.

— Jeg er veldig glad for at jeg gjorde det.

Hun er på sitt siste semester. Om én måned er hun ferdig utdannet lege og skal ut i turnustjeneste.

Så hvordan klarer studentene som kommer inn på opptaksprøve seg?

— Det går litt dårligere med dem enn for dem som kommer inn på karakterer. Men det er ikke kjempestor forskjell, forklarer dosent Christina Wickström.

Studentene som kommer inn på opptaksprøve, produserer litt færre studiepoeng.

Noe av forklaringen er at karakterer også henger sammen med motivasjon og arbeidsinnsats.

— Karakteren gir bedre informasjon om det enn en prøve. Prøven gir bare informasjon om dine kunnskaper, sier hun.

Hun forteller at de som kommer inn på høgskoleprovet, er litt eldre enn de andre studentene, og det er ofte de som ikke var så motiverte på videregående skole.

— Hvis man ønsker en dyktig student i høyere utdanning, vil man kanskje ha den jenta som har gått treårig gymnas og fått gode karakter. Vi vet at den personen kommer til å klare seg ganske bra. Men ønsker man et en bredere rekruttering og gi en ny sjanse, da tenker man at det er bra med prøven, sier Wickström.

Slik kan man forberede seg

Kan man pugge seg til gode resultater på høgskoleprovet? Tuula Kuosmanen i svenske UHR sier:

— Vi legger ut de gamle prøvene, så de kan man bare laste ned. Og det finnes legitime foretak som selger sine tjenester, og de gir deg vel en viss teknikk. Men vi sier at du bør lese mye svenske tekster. Svenske bøker og aviser, og lese engelsk for å få et godt ordforråd. Og repetere matematikken fra videregående skoles første år. Men det er ingen vits å sitte og lese historie, for du får ikke faktaspørsmål på den måten.

I den kvantitative delen av prøven er det mye matematikk fra videregående.

I Sverige kan du ta högskoleprovet så mange ganger du vil, mens opptaksutvalget i Norge foreslår at det skal være et bergrenset antall ganger.

Dosent Wickström ser ikke poenget med en slik begrensning.

— Man ser at den andre gangen man tar prøven blir man tydelig bedre. Det handler om at man i Sverige ikke er vant til den type prøve fra videregående. Jeg skjønner ikke helt hvorfor man skal sette en begrensning på det. Det er kanskje økonomisk?

Anbefaler opptaksprøver i Norge

Det er ressurskrevende å utvikle og utvikle testene og avholde opptaksprøvene. 10-12 personer ved Umeå og Göteborgs universitetet jobber med å lage prøvene.

21 universiteter og universiteter står for den praktiske gjennomføringen og booker lokaler og personale. Det er i alt 2000 eksamenslokaler, og 3000 personer jobber under en prøvedag.

Student Annika Nyström synes högskoleprovet er en god ordning, og hun anbefaler Norge å følge etter Sverige.

— Det er bra at man kan få en ny sjanse. Jeg er veldig takknemlig for at den finnes. Man er så ung når man går på gymnaset. Det er ikke sikkert at man vet hva man vil bli og er motivert nok til å lese. Og det gir muligheten til å bytte karriere senere i livet. Så jeg synes dere bør ha det, sier hun.

opptak

Opptaksutvalget vil fjerne alle karakterkrav