LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
statsbudsjettet
Her er de viktigste forslagene for høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet
Universitetenes og høgskolenes reisebudsjetter kuttes, mindre penger til forskning, ingen strømstøtte, utenlandsstudenter i Norge må betale studieavgift, og norske studenter i utlandet får mindre støtte.
Publisert
Sist oppdatert
Det er noen av forslagene i statsbudsjettet som ble presentert torsdag formiddag.
Selve rammen til universiteter og høgskoler 42,8 milliarder kroner, som innebærer en realvekst på 0,3 prosent. Men det er likevel kutt på flere punkter.
Grunnet endrede reisevaner i kjølvannet av pandemien får sektoren et kutt på 192,9 millioner kroner.
I 2022-budsjettet var det et lite konsulentkutt som utgjorde 8,9 millioner for universiteter og høgskoler. Det ser ikke ut til at dette er videreført i forslag til statsbudsjett for 2023.
Nytt kutt overtar for ABE-kuttet
I Hurdalsplattformen sa regjeringen at den vil fjerne ABE-kuttet, eller avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen som har gitt ostehøvelkutt til universiteter og høgskoler hvert år siden 2015.
På statsbudsjettet for 2023 nevnes ikke ABE-kuttet. Ordningen er skrotet og erstattet av et like stort kutt for universiteter og høgskoler: Inndekning til satsinger.
Kuttet på budsjettet på denne posten utgjør for 2023 254,4 millioner kroner. I 2022 utgjorde kuttet på denne posten 70 millioner. Og ABE-kuttet på årets budsjett 203 millioner.
Regjeringen fortsetter pensjonsreformen. Her har det vært sterk uenighet mellom departementet og institusjonene om dette innebærer et faktisk kutt og eventuelt hvor stort dette er.
Det har ikke lykkes Khrono å tallfeste dette for 2023. Tallet for 2022 var 1,1 milliard.
Statsbudsjettet
Universiteter og høgskoler har beregnet at de i 2023 vil få en merkostnad til energi og strøm på over 600 millioner kroner. De får verken kompensert for dette eller for merkostnadene de har i 2022, som er beregnet til nær 400 millioner kroner.
Ingen Fripro i 2023
Det gikk som det var spådd: Det kom ingen gavepakke til Forskningsrådet i forslag til statsbudsjett.
Realiteten er at det ikke blir noen utlysning av Fripro i 2023. Mange har advart om konsekvensene men slik blir det likevel.
Derimot kommer det penger til det som er blitt kalt RES-EU. 500 millioner skal løse utfordringer på dette området i første omgang. Det handler om instituttsektoren og EU-tildelinger. De får tilleggspenger fra Forskningsrådet når de får tilslag på EU-prosjekter, for å dekke opp underdekningen fra EU.
Forskningsrådet må nedbemanne
I sitt forslag til statsbudsjett har regjeringen foreslått et kutt i virksomhetskostnadene til Forskningsrådet på 62,8 millioner kroner. Kuttet tilsvarer 8,4 prosent av de totale virksomhetskostnadene.
— Dette er en tøff og krevende situasjon, sier administrerende direktør Mari Sundli Tveit i en skriftlig kommentar til Khrono.
— Det er krevende. For en organisasjon som har vært gjennom endringer og har vært i en hardt presset situasjon de siste årene, er det tøft, sier Per Arne Karlsen, som er tillitsvalgt for fagforeningen Tekna. Khrono snakker med han rett etter det har vært allmøte i Forskningsrådet om den økonomiske situasjonen.
Samtidig mener departementet det er bra at Forskningsrådet får beholde sin frie rolle til å overføre penger mellom ulike poster til 2024.
Satsinga på forskning og utvikling har en realnedgang på 1,1 prosent fra 2022. Regjeringen peker på at noe av nedgangen skyldes utfasing av koronatiltakene.
Bygg: Skuffelse på skuffelse i Bergen
Statsbudsjettet er som forventet når det gjelder byggeprosjekter i sektoren. Mest skuffet er man i Bergen der man ikke fikk penger til nytt Grieg-akademi, og at regjeringen foreslår å skrinlegge Dokken-prosjektet som handler om samlokalisering av Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet.
I Stavanger er man tilsvarende skuffet over regjeringens forslag om å skrinlegge et planlagt arkeologimuseum.
I Stavanger hadde de også håpet på penger til et helsebygg. Dette har regjeringen heller ikke plass til i sitt budsjett.
De store prosjektene ved NTNU, Ocean Space Centre og campussamling, går som planlagt etter endringer rett før sommeren.
Livsvitenskap og Vikingtidsmuseum i Oslo fullføres slik de var planlagt i forkant av statsbudsjettet.
Også Blått bygg i Bodø knyttet til Nord universitet blir tilgodesett i statsbudsjettet.
Studieplasser
Totalt kommer det 70 nye studieplasser i forslag til statsbudsjett. 30 går til UiT Norges arktiske universitet og medisin, 40 studieplasser går til det som kalles nukleære fag.
Studieplassene til nukleære fag (atomforskning mv.) er likt fordelt mellom Universitetet i Oslo og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
Skolepenger for internasjonale studenter
Studenter som kommer fra land utenfor EU/EØS samt Sveits, og som ikke kommer på en utvekslingsavtale, skal fra høsten 2023 betale studieavgift, foreslår regjeringen.
Regjeringen tror de vil tjene 72,4 millioner kroner på dette. Samtidig vil tiltaket frigjøre 2600 studieplasser ifølge Kunnskapsdepartementet.
Men det er ikke bare utenlandske studenter som kommer til Norge som får svi. Også norske studenter som vil reise ut, vil merke kutt fra regjeringen. De har tidligere fått gradert støtte til ulike nivå av utdanninger, nå skal alle få det samme, enten man tar bachelor. master eller en Ph.d.
ANSAs president Anna Handal Hellesnes forteller at i dag kan de som trenger støtte til skolepenger til bachelorutdanning få litt over 36 000,- i stipend, og de på master og Ph.d. litt over 50 000,-. Dette blir nå redusert til 29 000,- uansett grad.
— Innsparingen av tiltaket er liten i statsbudsjettet, men tapet er stort for den enkelte student. Frustrasjonen er naturlig nok stor for de studentene som igjen blir stående med den økonomiske byrden av statens satsninger. Det er lenge siden en regjering har gjort det vanskeligere for folk flest å ta utdanning i utlandet, sier Anna Handal Hellesnes.
Ny teknisk plattform for opptak
I Kunnskapsdepartementets budsjettforslag ligger det inne 53,7 millioner kroner i 2023 for å utvikle en ny teknisk plattform for Samordna opptak. Regjeringen vil komme tilbake til totalrammen for prosjektet i revidert budsjett til våren.
Målet med prosjektet er å utvikle et sikkert og pålitelig opptakssystem for høyere utdanning og fagskolene.
— Dette er en gladnyhet i budsjettet. Nå kan vi endelig starte arbeidet med en ny framtidsrettet løsning for opptak sammen med HK-dir og sektoren, sier avdelingsdirektør Terje Mørland i Sikt.
Endringslogg
07.10.2022, kl. 07.45: Lagt til fakta om kutt som erstatter ABE-kutt og nedbemanning hos Forskningsrådet.
