Debatt ● Marit Knutsdatter Strand
Forskningens avgjørende rolle i en urolig verden
Vi vet at forskning gjør Norge bedre. Derfor vil Senterpartiet løfte frem forskningens sentrale posisjon gjennom valgkampen, skriver stortingsrepresentant Marit Knutsdatter Strand.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Verden har endret seg betydelig siden forrige stortingsvalg. Vi står midt i en tid preget av Russlands angrepskrig mot Ukraina og økt internasjonal uro. Disse hendelsene har ført til restriksjoner og endrede vilkår for internasjonalt samarbeid, og vi ser en nødvendig opprustning av forsvaret.
I en slik tid er forskning og høyere utdanning viktigere enn noen gang.
Forskningsbasert kunnskap og kompetanse er det som lar oss omstille oss i takt med demografiske, klimatiske og geopolitiske endringer. Verdensledende forskning skjer også i norsk regi, og norske forskere bidrar til å ta landet fremover. Bredden i forskningen er avgjørende for å møte fremtidens utfordringer.
Bakteppet er dystert. Vi ser negative resultater i matematikk og naturfag i skolen, noe som må snus. Sp-Ap-regjeringens realfagssatsing skal bidra til rekruttering til STEM-fagene. Denne satsingen følger opp Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning fra 2022, som har tydelige mål om konkurransekraft, innovasjonsevne, bærekraft, samt tilgjengelighet og høy kvalitet.
Når samfunnet utfordres, er det kritisk med tematiske prioriteringer som helse, energi, teknologier, samfunnssikkerhet og beredskap, samt tillit og fellesskap. Disse områdene er essensielle for å sikre en bærekraftig og trygg fremtid.
I Norge er 45 prosent av all forskning og utvikling offentlig finansiert, mot 25—30 prosent i andre nordiske land. Vi ligger i toppsjiktet i OECD når det gjelder offentlige midler brukt på forskning, utvikling og høyere utdanning. Likevel må vi hente mer privat kapital, noe regjeringen har en egen strategi for.
I 2025 går 46,5 milliarder kroner til universitets- og høyskolesektoren, med en realvekst på 0,3 prosent fra 2019. Høsten 2024 var det 300 535 studenter i høyere utdanning, med rekordmange studieplasser og en økning på 4,7 prosent i antall søkere som fikk tilbud om studieplass. Vi har prioritert studieplasser til medisin, IKT, forskning på kvanteteknologi og kunstig intelligens.
Regjeringen har reddet Forskningsrådet etter Høyres vanstyre og stanset ABE-kuttene til Høyre, Frp, KrF og V. Likevel fortsetter Høyre med kutt i sine alternative statsbudsjett, nå på 227 millioner kroner i 2025 — over 800 millioner kroner akkumulert i denne stortingsperioden. Frps ABE-kutt er på 2,2 milliarder kroner akkumulert i denne stortingsperioden. Slike kutt er skadelig for forskningen og forverrer situasjonen over tid.
FoU som andel av BNP anslås til 0,96 prosent inkludert Skattefunn, og målet er 1 prosent. Statsbudsjettet for 2025 inkluderer 52,2 milliarder kroner til forskning og utvikling. Norges kontingent til EUs rammeprogram for forskning og innovasjon er redusert, men norske forskningsmiljøer har hentet hjem mer enn målet på 2,8 prosent fra Horisont Europa, med en returandel på 3,31 prosent og 15 milliarder kroner.
Senterpartiet vil løfte frem forskningens sentrale posisjon gjennom valgkampen, for vi vet at forskning gjør Norge bedre. Vi må fortsette å støtte og styrke forskningen for å sikre en bærekraftig og innovativ fremtid for landet vårt.
