Debatt ● Sunniva Whittaker (UHR)

Godt nytt år?

Året vi nå er gått inn i, byr på flere store begivenheter som det er vanskelig å spå utfallet av. Men i all denne usikkerheten er det én ting vi kan fastslå med sikkerhet: Norge trenger mer kunnskap.

UHR utfordrer de ulike partiene til å presentere sine mål og visjoner for kunnskapsnasjonen Norge.
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Året vi nå er gått inn i, byr på flere store begivenheter som det er vanskelig å spå utfallet av. Den første store hendelsen er rett rundt hjørnet — Donald Trump overtar på nytt som president i USA. Hvilke konsekvenser dette får for Norge og verden overskuer vi ikke, men den kommende presidentens uttalelser om Grønland og Canada gir grunn til å forvente det uventede.

I Norge holder vi stortingsvalg i september. Mye kan skje innen den tid, men målingene tyder på at også her hjemme kan det komme et skifte. Hvor markant det blir og hvilken politikk som kommer ut av det, gjenstår å se.

I all denne usikkerheten er det én ting vi kan fastslå med sikkerhet: Norge trenger mer kunnskap. 

Vi har behov for flere sykepleiere, helsefagarbeidere, lærere, ingeniører og annen kompetent arbeidskraft. Ifølge perspektivmeldingen vil kompetanseunderskuddet bare øke i årene som kommer.

Universiteter og høyskoler utdanner kandidater som skal løse samfunnets oppgaver på kort og lang sikt. Satsing på forskning og høyere utdanning er avgjørende for at Norge skal lykkes med omstilling, opprettholde velferdsstatens tjenester og nasjonal sikkerhet. Vi trenger en bred kunnskapsberedskap for å møte både mer langsiktige, globale samfunnsutfordringer, og akutte kriser. Kunnskap er en del av Norges totalberedskap.

Her er noen eksempler på hvorfor mer kunnskap er nødvendig: Globalt skaper klimaendringene et akselererende behov for viten. Vi trenger kunnskap om hvordan vi skal forholde oss til en ny digital hverdag der kunstig intelligens tar en stadig viktigere plass. I september presenterte den tidligere europeiske sentralbanksjefen Mario Draghi sin rapport som viste at Europa sakker stadig akterut i teknologi- og innovasjonskappløpet mot USA og Kina.

For å håndtere utfordringene har vi ett åpenbart svar; det må satses på høyere utdanning og forskning. Nå begynner det å haste. Lar vi kompetansegapet øke, vil vi sakke enda lenger akterut i teknologikappløpet.

I den anledning vil vi utfordre de ulike partiene til å presentere sine mål og visjoner for kunnskapsnasjonen Norge.

Sunniva Whittaker

Universitets- og høgskolerådet (UHR) har påpekt den gjennomgående manglende satsingen på forskning og høyere utdanning fra dagens regjering. Statsråd Oddmund Hoel vil ha bevilgningene tilbake til 2019-nivå. 

Dette er urovekkende lave og tilbakeskuende ambisjoner for institusjonene som skal bidra med kunnskapen som må til å for å forstå og løse nasjonens utfordringer framover.

Vi trenger en politikk som prioriterer høyere utdanning og forskning og høyere utdanning. Det krever mer ressurser — og det krever framsnakking av kunnskap og kompetanse. Vi håper Arbeiderpartiet og Senterpartiet kan avslutte stortingsperioden med å signalisere et retningsskifte med en større satsing på utdanning, forskning og innovasjon for tiden fremover. 

Våre naboland Sverige og Finland skal investere betydelig i forskning i årene som kommer. «Sverige skal ikke være det «passe bra» landet, vi skal konkurrere med de beste i verden når det gjelder teknologisk utvikling» sa den svenske forsknings- og høyere utdanningsministeren i et intervju i Khrono nylig.

Vi i UHR inviterer til et samarbeid med både nåværende regjering og en eventuell ny regjering etter valget. I den anledning vil vi utfordre de ulike partiene til å presentere sine mål og visjoner for kunnskapsnasjonen Norge.

Powered by Labrador CMS