Kommentar: Tove Lie
Godt nytt kutt-år
Universitetsansatte ønsker seg sjelden ledelse i det hele tatt. Og hva hvis de i tillegg er motløse akademikere?
«Vi trenger en tro på at det blir bedre», sa Kong Harald i sin tale på nyttårsaften. Kongefamilien har rent personlig hatt mye å stri med i året som er gått. Når det gjelder verden rundt oss og den geopolitiske situasjonen, så trenger vi alle en tro på at 2025 skal bli bedre.
Hvordan står det til i norsk akademia ved årsskiftet 2024—2025? Har man trua?
I universitets- og høgskolesektoren speider mange etter lyspunkter på vei inn i det nye året. Ingen snakker høyt om 2024 som et «annus horribilis», universitets- og høgskoleledere er for forsiktige og dannete i ordvalgene sine til det, men jeg vil tro at noen har tenkt tanken.
Både situasjonen i verden rundt oss og prioriteringene til den sittende regjeringen og flertallet på Stortinget har de siste årene generelt, og i 2024 spesielt, gitt universitets- og høgskoleledere større ledelsesutfordringer enn de har hatt på flere tiår.
Senterpartiet, i tett tospann med statsminister Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet, har satt tydelige spor i kunnskapssektoren. Borten Moes (Sp) mantra ved inngangen til 2023 om behovet for en «ekstrem oppussing» av sektoren og «festen er over» gjelder fortsatt. Hans linje ble fulgt opp av Sandra Borch (Sp) i noen måneder, mens sittende statsråd og professor Oddmund Hoel (Sp) nå kjører samme linja videre, med et tilleggsmål: Universitets- og høgskolesektoren skal tilbake til 2019.
Nedskjæringer og stillingskutt er den nye normalen, meldte Hoel på Arendalsuka i 2024, der han også sa at sektoren trenger et korrektiv til all elendighetsbeskrivelse som kommer «jevnt og trutt» fra sektoren selv.
Vi er inne i et år med stortingsvalg, og meningsmålingene for de to sittende regjeringspartiene ser så langt ikke veldig bra ut. Men det er heller ikke gitt at et annet stortingsflertall eller en annen regjeringssammensetning vil styrke troen på at det blir bedre tider for landets universiteter og høgskoler. Og universitets- og høgskolepolitikk eller satsing på forskning er aldri tema i valgkamp.
Det er omstilling, nedbemanning, kutt og innsparing som gjelder for 2025 også.
Det synes nærmest opplest og vedtatt at høyere utdanning og forskning ikke er på prioriteringslista til landets politikere, uavhengig av politisk farge og parti. Kanskje med et lite unntak for Venstre, som inviterte inn til krisemøte for universitetene og høgskolene etter at forslaget til statsbudsjett ble lagt fram i høst.
Det er tilsynelatende tverrpolitisk enighet om at forskning og høyere utdanning ikke skal være et vekstområde i Norge, så lenge Forsvaret og helsevesenet, eldrebølgen og politiet skriker etter penger blir høyere utdanning og forskning blant budsjettaperne.
Universitetene, høgskolene og forskerne må hente mer penger andre steder enn hos staten, mener regjeringen. Hos våre naboer i øst, gjøres det stikk motsatt — satser stort på forskning og høyere utdanning og plusser på 6,5 milliarder svenske kroner på budsjettene.
«Det kreves spisskompetanse for å sikre Sveriges fremtid», sier den svenske utdanningsministeren Johan Pehrson, i et intervju med Khrono.
De fleste av dagens ledere i norsk akademia har kun opplevd jamn vekst i budsjettene. De siste 30 årene har stort sett vært oppgangstider. Å lede i nedgangstider, under omstilling og med krav om nedskalering krever andre og tøffere ledergrep. Mange rektorat skal skiftes ut de nærmeste årene. Det er viktigere enn noen gang tidligere å få rett person på rett plass.
Rektor gjennom 20 år på MF vitenskapelig høyskole, Vidar L. Haanes, sa det på sin måte i et avskjedsintervju i Khrono nylig: Det er mindre optimisme og mer motløshet over landets kunnskapssektor enn tidligere.
— Det som har endret seg er at forskning og høyere utdanning sees på som en byrde, et pengesluk, et problem regjeringen må løse, mente han.
— Jeg tror nesten denne retorikken har vært farligere enn de økonomiske kuttene, sa Haanes.
Universitetsansatte ønsker seg sjelden ledelse i det hele tatt. Og hva hvis de i tillegg er motløse akademikere?
Regjeringen skal oppnevne nye styrer ved 11 ulike utdanningsinstitusjoner innen utgangen av juli 2025. Det er et stort ansvar å utnevne de kloke hodene med korrekt kompetanse inn i styrerommene. Alle de som enten skal velge eller rekruttere inn til lederposisjoner på annet vis, har også et stort ansvar for å finne de rette kandidatene. Uten dem på plass, kan det gå skikkelig galt.
Med all den kompetansen som finnes ved landets universiteter og høgskoler så skulle det i utgangspunktet være ganske enkelt å finne mange godt kvalifiserte kandidater.
Så krysser vi fingre, takker for det gamle og ønsker velkommen det nye — med en tro på at det blir bedre.
Nyeste artikler
Norli Akademisk åpnet på Blindern. — Universitet og bok hører sammen
Det finnes ikke én måte å «ruste» studentene for «det de vil møte i skolen»
Høyere strykprosent i matte for lærerstudenter, men flere som kontet
Krise, utviklingsarbeid og KI
Holder åpent, men oppfordrer studenter og ansatte til å være forsiktige
Mest lest
Finland svartelister 271 tidsskrifter
Foreslår å legge ned landets lærerutdanninger: — Det er skolekrise
Big Daddy Karsten (36) blir student igjen: — Men det er SÅ vanskelig å passe inn
Akademikere i møte med total kunnskapsløshet
Skuldingar om juks har hange over professoren i fire år. No skal høgskulen ta stilling til saka