Norge sakker akterut

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Sterke kunnskapsinstitusjoner er en viktig del av Norges totalberedskap. I en krisesituasjon er det avgjørende å ha en solid kunnskapsbase som kan bidra til landets selvstendighet og evne til å håndtere utfordringer — en kunnskapsberedskap. Kunnskapsberedskap vil si at Norge har den nødvendige kunnskapen som skal til for å møte en fremtidig krise, katastrofe eller andre samfunnsutfordringer. Investering i høyere utdanning og forskning er derfor ikke bare en investering i fremtiden, men også i nasjonal sikkerhet og beredskap. 

Universitets- og høgskolerådet (UHR) er alvorlig bekymret over regjeringens foreslåtte statsbudsjett for 2025. Nok en gang ser vi at universiteter og høyskoler utsettes for kutt, i allerede pressede budsjetter. Nå flyttes milliarder av kroner ut av forskningen. Dette reiser spørsmål om hvilke ambisjoner denne regjeringen har for høyere utdanning og forskning i Norge. 

Kommentar: Tove Lie

Ferdig budsjettert og forlatt

Kontrasten til våre naboland er tydelig. Sverige og Finland har begge signalisert større satsing på forskning i årene som kommer. Den svenske regjeringen har annonsert en økning i forsknings- og innovasjonsbudsjettet med 6,5 milliarder kroner frem mot 2028. I Finland er det bred enighet om å ikke kutte i forskningsbudsjettene fram til 2030. I Norge går vi altså motsatt vei. Flere utdanningsinstitusjoner har varslet oppsigelser og nedbemanning. Dette budsjettet vil stramme ytterligere til.

Vi trenger faglig bredde og internasjonale fagmiljøer i verdensklasse. Norge må henge med i den globale konkurransen. Her ligger vi etter. For eksempel er vi bak Sverige, Finland og Danmark på den globale innovasjonsindeksen. 

Manglende investeringer i høyere utdanning og forskning vil ikke bare påvirke kvaliteten på utdanningen, men også vår evne til å tiltrekke oss talentfulle studenter og forskere. Dette er kritisk for landets fremtidige innovasjon og konkurranseevne. 

statsbudsjettet 2025

26 av 33 universiteter og høgskoler får mindre å rutte med

Løfter vi blikket ut av Norden og mot resten av verden blir bildet enda mer dystert. Mario Draghi, tidligere president i Den europeiske sentralbanken, presenterte 9. september en rapport om europeisk konkurransekraft. Rapporten peker på at USA og Kina drar ifra Europa. Skal Europa henge med i en verden med økte spenninger og rivalisering mellom stormakter må det gis et løft til innovasjon, investeringer og kompetanse. Norge er gjennom EØS-avtalen en del av det europeiske forskningssystemet, men regjeringens politikk bremser oss. 

Vi vet ikke hvilken kunnskap eller kompetanse som vil bli nødvendig ved neste krise, men vi vet at den kommer. Derfor må vi styrke satsingen på grunnforskning. Norge har potensialet til å være i front innenfor høyere utdanning og forskning, men dette krever en vilje til å investere i fremtiden og globalt kunnskapssamarbeid. Vi oppfordrer derfor regjeringen til å revurdere sine prioriteringer og sikre at høyere utdanning får de nødvendige ressursene for å kunne utføre sitt samfunnsoppdrag. 

Det er universitetene som skal utdanne fremtidens sykepleiere, lærere, ingeniører og teknologer. De spiller dermed en sentral rolle i å møte utfordringene vi vet kommer i nær fremtid — som behovet for mer helsepersonell og behovet for mer og bedre teknologi.

Heldigvis virker det som regjeringen har forstått betydningen av kunnskapsberedskap. I alle fall brukes ordet aktivt av regjeringspartiene. Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel har selv brukt begrepet ved gjentatte anledninger, og Arbeiderpartiet har skrevet ordet inn i sitt nye programutkast. Men ord har ikke ledet til handling, som hadde vært å gi kunnskapsberedskapen et realt løft i statsbudsjettet. 

Skal vi møte fremtidens behov og utfordringer så trenger vi ikke nye hvileskjær. La oss heller satse på kunnskap og forskning som drivkrefter for et bærekraftig og innovativt samfunn.

Debatt ● Margareth Hagen

Statsbudsjettet viser en manglende vilje til nasjonal satsing på langsiktig, forskningsbasert kunnskap