26 av 33 universiteter og høgskoler får mindre å rutte med

26 av 33 statlige og private universiteter og høgskoler får realnedgang i sine bevilgninger på statsbudsjettet for 2025, justert ifølge regjeringens forventede lønns- og prisvekst på 3,8 prosent.

De resterende 7 utdanningsinstitusjonene får realvekst.

Totalt sett for universiteter og høgskoler er nedgangen på 1,3 prosent sammenlignet med saldert budsjett for 2024.

Under en debatt som Khrono arrangerte tirsdag forsvarte forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) kuttene.

— Vi ligger på topp 4, 5, 6 i sammenlignbare land uansett hvilke parametere vi bruker. Vi fortsetter å prioritere forskning og høyere utdanning veldig høyt, sa Hoel.

De tre som kuttes mest

Av de statlige universitetene og høgskolene er det Nord universitet, Høgskolen i Innlandet og Høgskulen i Volda som får de største kuttene. Disse tre får også mindre enn i 2024 selv uten justering for lønns- og prisvekst.

Høgskolen i Innlandet får sine budsjetter krympet med 4,54 prosent sammenlignet med 2024.

Ifølge rektor Peer Jacob Svenkerud er dette som forventet. Den viktigste årsaken er at høgskolen får et kutt i resultatbaserte inntekter på 57 millioner kroner på grunn av svikt i avlagte studiepoeng i 2023. Dette kunne man regne seg til på forhånd og er tatt høyde for i omstillingen som pågår ved høgskolen.

På den annen side har høgskolen fått 32 millioner kroner til desentraliserte og fleksible studietilbud.

— Statsbudsjettet fjerner ikke den utfordringen vi har visst vil komme, men gjør den noe mindre. Vi må videreføre omstillingsarbeidet og tilpasse oss reduserte rammer framover, slik vi har kommunisert tidligere, sier Svenkerud på høgskolens nettside.

Nord universitet får en realnedgang på 5,48 prosent i 2025, justert for lønns- og prisvekst. Også her er svikt i avlagte studiepoeng i 2023 en viktig årsak til nedgangen og gir et kutt på 43,6 millioner kroner i 2025.

Høgskulen i Volda må belage seg på en bevilgning som er 4,73 prosent lavere enn i 2024, målt i reelle tall. Svikt i den resultatbaserte tildelingen, basert på svikt i avlagte studiepoeng i 2023, er en viktig årsak også her.

UiA: Skuffende

Ved Universitetet i Agder blir nedgangen på 0,67 prosent, justert for lønns- og prisvekst.

— Det store nasjonale bildet er at det ikke satses på høyere utdanning og forskning, så det er skuffende, sier universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen.

Universitetet i Stavanger (UiS) vil få en realnedgang på 2,3 prosent og dette er andre år på rad dette skjer.

— I det store bildet er dette omtrent som forventet. Statsbudsjettet endrer ikke på arbeidet med omstilling på UiS, sier han.

Landets største universitet, NTNU, har en realnedgang på 0,5 prosent, mens Universitetet i Oslo går ned 0,6 prosent og Universitetet i Bergen 0,5 prosent ealnedgang.

Debatt ● Margareth Hagen

Statsbudsjettet viser en manglende vilje til nasjonal satsing på langsiktig, forskningsbasert kunnskap

Bare 1 privat  høgskole opplever vekst

14 av 15 private høgskoler som mottar statstilskudd, får en realnedgang i sin statlige støtte. De eneste som opplever vekst er Steinerhøyskolen.

VID vitenskapelige høgskole er den private høgskolen med det høyeste statstilskuddet, 533 millioner kroner i regjeringens foreslåtte statsbudsjett for 2025. Det er en realnedgang på 3,94 prosent.

— Forslaget representerer en realnedgang i statstilskuddet til VID, og er omtrent som forventet. Det betyr at denne delen av det estimerte omstillingsbehovet ved VID i hovedsak gjenspeiler informasjon vi har gitt om bortfall av inntekter, sier rektor Bård Mæland.

Også for VID er svikt i avlagte studiepoeng i 2023 og noen færre avlagte doktorgrader en viktig grunn til at bevilgningen krymper med 8,9 millioner kroner. I tillegg får høgskolen et kutt på cirka 15 millioner kroner på grunn av utfasingen av studieplasser og rekrutteringsstillinger som ble tildelt under pandemien.

Den statlige høgskole og universitet som opplever på papiret størst vekst er Arkitekt- og designhøgskolen i Oslo. Rektor Irene Lønne forklarer det dette med at denne høgskolen nå har fått direkte fra departementet rammen til studieplasser til Landskapsarkitektur som de samarbeider med UiT Norges arktiske universitet om. Arkitekthøgskolen har tidligere fått disse midlene overført via UiT.

statsbudsjettet 2025

Realnedgang for universiteter og høgskoler, mer til fagskoler

Utfasingen smerter mest

Universitetene og høgskolene får 205 millioner kroner mindre i 2025 enn i 2024, basert på nedgangen i avlagte studiepoeng i 2023.

Det største kuttet kommer fra utfasingen av de 4000 ekstra studieplassene som Stortinget bevilget under pandemien, kalt Utdanningsløftet. Dette gir et kutt på til sammen 392,2 millioner kroner i 2025.

Utfasingen av rekrutteringsstillinger som kom under pandemien, gir et kutt i 2025 på 263,6 millioner kroner.

Det utskjelte satsingskuttet som erstattet ABE-kuttene (avbyråkratiserings- og effektiviseringskutt) blir mindre i 2025, 167 millioner kroner sammenlignet med 437 millioner i 2024.

I tillegg kommer et kutt på 80 millioner kroner på grunn av at regjeringen forventer at universiteter og høgskoler får inntekter etter at det ble innført studieavgift for studenter fra utenfor EU/EØS.

Og til sist er det et nytt kutt som kommer fordi det skal innføres egenbetaling når studenter tar opp igjen bestått eksamen for å forbedre karakteren. Dette er på 22 millioner kroner som fordeles på institusjonene.

Statsbudsjettet 2025

«Nå må vi si stopp!» Guro Lind mobiliserer til protestaksjon

Kutt i forskning

— Totalt på forskning og utvikling (FoU) er det en realnedgang i tildeling på 3,5 prosent i statsbudsjettet for 2025. Da er tilskudd til all forskning tatt med, både den som foregår ved universiteter og høgskoler, forskningsinstitutter, i næringslivet og i Forskningsrådet, presiserte Hoel under debatten tirsdag.

Kuttet fikk mange til å se rødt da statsbudsjettet ble lagt fram.

— Realnedgang på 3,5 prosent høres dramatisk ut, men det er en ren teknisk kutt, sa Hoel under debatten.

Han påpekte at kontingenten til EUs rammeprogram har gått ned og at budsjettmodellen i Forskningsrådet er lagt om slik at førsteårseffekten av tildelingen blir mye mindre.

— Forskningsaktiviteten vil bli videreført på samme nivå, forsikret han.

Endringslogg

09.10.2024, kl  13.40: Tall for Lovisenberg endret. Feiltasting på saldert budsjett 2024. Rikitg tall er 1,2 prosent vekst og realnedgang på 2,6 prosent.