Her fullfører flest studenter på normert tid

Hvert år er det nær 10.000 studenter under bachelor- og masterutdanning, som dropper ut og slutter helt å studere.

Av studentene som starter på en bachelorutdanning er det omlag halvparten, i snitt mellom 51-53 prosent, de siste årene som fullfører utdanningen sin på oppsatt, eller normert tid. 

(Se fullstendig oversikt nederst i saken)

Men noen høgskoler stikker seg ut med langt bedre resultater. Ved Lovisenberg Diakonale Høgskole, VID vitenskaplige høgskole og Kunsthøgskolen i Oslo fullfører nær 70 prosent av studentene på normert tid, altså langt bedre enn snittet.

Norges handelshøyskole utmerker seg også med svært lave frafallstall.

Universitetet i Agder er best blant universitetene på fullføring på normert tid blant bachelorstudentene, nær 60 prosent, mens NTNU og NMBU er universitetene med lavest frafallsprosent blant sine studenter.

Litt andre tall på 2-årig master

For studenter i 2-årig masterutdanning er prosentandelen for fullføring noe høyere. 

For studentene som startet i på en 2-årig master i 2022, var det 59,4 prosent som tok masterstudiet på normert tid.

Dette viser ferske tall fra Database for statistikk for høyere utdanning (DBH/HK-dir).

Det er færre masterstudenter som faller helt ut av universiteter og høgskoler. For kullet som startet i 2022 var det 1782 eller 11,9 prosent som ikke fortsatte en påbegynt utdanning, eller hadde startet en annen utdanning, høsten 2024.

For bachelorstudentene var det 8464 av studentene som startet høsten 2021, som høsten 2024, verken fortsatte påbegynt utdanning, eller studerte noe annet.

Her fullfører færre på normert tid

Universitetet i Oslo (UiO) er fortsatt det universitetet som utmerker seg med flest som ikke fullfører på oppsatt, normert, tid, og flest studenter som faller fra.

Dette har vært et tema ved universitetet i flere år. Situasjonen er bedre i dag enn for 10 år siden, men fortsatt er UiO en versting på dette området.

— Vi vet at frafall handler mye om trygghet i studievalget og motivasjonen som følger av dette. Ved UiO ser vi derfor mye større fullføringsgrad på studier som har en tydelig kopling til mer definerte yrker. Samtidig har UiO mange disiplinorienterte studier som ikke har en slik kopling. Vi ser at dette kan bidra til mye usikkerhet som igjen kan føre til omvalg og økte frafallstall, sier Bjørn Stensaker.

Stensaker er viserektor for utdanning ved UiO.

— UiO har i flere år jobbet med å skape gode rammer rundt studiestarten, og at studentene våre skal bli inkludert og trygge i studietilværelsen. Dette er viktig. men ikke tilstrekkelig for å bedre situasjonen. Derfor er gjennomgangen og utviklingen av studieporteføljen viktig fremover, ikke minst siden finansieringen av sektoren er så knyttet til avlagte studiepoeng, sier Stensaker.

Se hele oversikten nederst i saken.

— Alle henger med etter første halvår

Una Fossdal og Stine Marit Andreassen går andre år på sykepleiestudiet ved Lovisenberg Diakonale Høgskole. Jonathan Øverland-Heidegård går første året. Til felles har de at de sitter i styret for Studentparlamentet ved høgskolen.

— Det første semesteret for mitt kull var det faktisk ingen som droppet ut. Det er unikt, sier Øverland-Heidegård, som legger til at dette ble bemerket i høgskolestyret nå etter jul.

— Hvorfor fullfører så mange på tiden ved denne høgskolen?

— Jeg tror det handler om at dette er en liten høgskole og vi har en studieretning, nemlig sykepleie. Vi er færre studenter, og Lovisenberg har et veldig godt rykte på seg. Det igjen gjør at høgskolen nok tiltrekker seg motiverte studenter, og da har man nok et bedre utgangspunkt for å komme gjennom på normert tid, sier Andreassen.

Øverland-Heidegård legger til at hans inntrykk er at veldig mange av studentene som går på Lovisenberg hadde dette som sitt førstevalg.

— Jeg tror også opplegget her på Lovisenberg bidrar til at studentene har lettere for å fullføre. Vi har en variert studiehverdag hvor praksis kommer i bolker. I tillegg har vi blokkundervisning, sier Fossdal.

— Hva betyr det?

— Det betyr at vi har ett og ett fag av gangen. Vi har ikke undervisning i flere fag samtidig og så mange eksamener på slutten av semesteret. Vi har ett og ett fag, og blokkene avsluttes med eksamen, sier Fossdal.

Øverland-Heidegård legger til at noen blokker er lange og andre kortere avhengig av faget man går igjennom.

— Jeg har hørt andre steder som har noe av det samme opplegget at de har mer overlapp mellom blokkene, noe som gjør det vanskeligere å fokusere på faget, sier han.

— Vi har en lydhør ledelse

De tre forteller også at de opplever at de har en lydhør ledelse ved høgskolen, noe de har erfart gjennom studentparlamentet.

— Det hjelper godt på motivasjonen at vi føler at vi blir hørt på, og at høgskolen tar tilbakemeldingene på alvor, og at mange ting faktisk blir gjort noe med, sier Andreassen.

— Hvordan er det med praksis og samarbeid mellom høgskolen og praksisfeltet, fungerer dette?

— Ja, jeg vil si at det fungerer ganske godt. Vi er veldig heldige her som har samarbeid med de store sykehusene i Oslo og har veldig gode praksisplasser for oss studenter, sier Fossdal.

— Men det er selvsagt noen forskjeller, og noen praksislærere er bedre enn andre, og noen ganger er det bedre kjemi med de man møter i praksis enn andre ganger, men sånn er det nok overalt, sier Andreassen.

— Har dere noe dere vil anbefale til ledelsen, for at høgskolen skal bli enda bedre?

— En sak vi jobber med i styret nå i år er å få bedre tilrettelegging for folk som er i Forsvaret. Vi har gode ordninger for toppidrettsutøvere, men vi savner litt det samme opplegget for folk som tjenestegjør, sier Fossdal.

Rapporterer om høy trivsel

Maria Tjønnfjord er instituttleder på avdeling for bachelor i sykepleie ved Lovisenberg diakonale høgskole.

— Det er flere grunner til at vi har høy gjennomføring og lavt frafall. Våre studenter oppnår gjennomgående svært gode resultater og rapporterer om trivsel og et godt studiemiljø, sier Tønnfjord.

Hun forteller at de benytter moderne og innovative læringsaktiviteter som de opplever engasjerer studentene.

— Vår erfaring er at studentenes trivsel første semester er viktig for gjennomføring av hele studiet. Vi bygger allerede fra studiestart et sterkt faglig og sosialt læringsmiljø. Studentene introduseres til praktisk sykepleie i mindre grupper med lærere som er tett på. Studentene får tydelige beskrivelser av hva som skal læres og hvorfor, i et aktivt og trygt studiemiljø, sier Tønnfjord.

Tønnfjord trekker også fram at utdanningen er praksisnær og relevant, fordi den utvikles og gjennomføres i kontinuerlig dialog og samarbeid med praksis.

Hun nevner også at Lovisenberg har høye søkertall og dermed godt kvalifiserte studenter med høy studiemotivasjon, noe som etter Tønnfjords mening igjen bidrar til høy grad av gjennomføring og lavt frafall i studiet.

Har vært spesielt opptatt av det første semesteret

Hilde Inntjore er viserektor for utdanning ved Universitetet i Agder. UiA utmerker seg som et universitet med høy gjennomføring på normert tid blant sine bachelorstudenter og tilsvarende lave tall med tanke på frafall, altså studenter som helt slutter å studere.

— Ut over det at vi har gode studenter, har vi et godt apparat rundt dem. UiA har mål om å være studentenes universitet, og samarbeider tett med studentene både på emnenivå, studieprogramnivå og i styrer og utvalg. Slik finner vi sammen tiltak som er effektive og hensiktsmessige, sier Inntjore.

Hun forteller at de ved UiA de siste årene vært spesielt opptatt av et godt mottak og et godt første semester. 

— Vi har mentorprogrammer for de nye studentene, og vi har støttetjenester knyttet til både studieteknikk, akademisk skriving, matematikk og koding. Så har vi også jobbet mye med gode campus. Studentene svarer i Studiebarometeret at de er svært fornøyde med våre fysisk læringsmiljø – best blant universitetene, sier Inntjore.

Og hun legger til:

— Og så må jeg selvfølgelig løfte frem våre vitenskapelige ansatte. Vi har faglærere og emneansvarlige som sammen med gode studieprogramledere klarer å skape helhet og sammenheng i programmene, sier Inntjore.

— Vi er tett på

Ellen Marie Sæthre-Mcguirk er prorektor for utdanning ved VID vitenskapelige høgskole.

— Vi er veldig fornøyd med å kunne vise til gode gjennomføringstall på de fleste av våre grunnutdanninger. Vi har fokus på å være tett på studentene og at studentene får god oppfølging underveis. Det har en innvirkning på gjennomføringstallene våre, sier Sæthre-Mcguirk. 

— Der praksis er en del av utdanningen, legger vi også vekt på gode praksisplasser og et godt samarbeid med arbeidslivsaktørene, legger hun til.

Lærerstudentene fullfører bedre enn andre

Over 6 av 10 lærerstudenter fullfører utdanningen på normert tid. Det er bedre tall enn de fleste andre utdanningsområder kan vise til. Endringen til femårig utdanning har ikke slått negativt ut.

Studenter på utdanninger for grunnskolelærere er ikke helt som andre studenter. De er nemlig flinkere enn de fleste andre til å fullføre utdanningen sin på normert tid.

For kullet av grunnskolelærere trinn 1-7 som startet i 2019 og var ferdig i 2024, fullførte 63,29 prosent på normert tid. Tallet for trinn 5-10 er noe svakere: 61,68 prosent.

samordna opptak

Lærerstudentene fullfører bedre enn andre. Også etter at utdanningen ble femårig

For trinn 1-7 er resultatet nær 8 prosentpoeng bedre enn andre femårige utdanninger, og 11,5 prosentpoeng bedre enn resultatene for 3-årige bachelorutdanninger.

De nye tallene fra Database for statistikk om høyere utdanning (DBH/HK-dir) viser at 10,56 prosent av studentene som startet utdanningen 2019 hadde sluttet å studere høsten 2024, mens 26,15 prosent fortsatt studerte, enten lærerutdanning eller ved en annen utdanning. Det er færre lærerstudenter enn bachelorstudenter som helt slutter å studere, fra 5 til 6,5 prosentpoeng færre. Sammenlignet med andre femårige utdanninger er tallene ganske like med tanke på frafall.

Endringer under og etter pandemien

Under pandemien var det flere bachelorstudenter som fullførte utdanningen sin på normert tid, og færre som falt fra, men for masterstudentene så man motsatt tendens.

frafall og gjennomføring

Flere bachelor­studenter blir ferdig når de skal, master- og ph.d.-studenter sliter mer

Da tallene for de som fullførte utdanningen sin i 2023 ble publisert våren 2024 viste det seg at for første gang på ti år var det færre som gjennomfører treårige bachelorgrader på normert tid. For de statlige institusjonene er nedgangen fra 53,5 til 52,1 prosent, når man sammenligner kullet tatt opp i 2018, med kullet tatt opp i 2020.

I Tilstandsrapporten for 2024 forklares nedgangen med at 2020-kullet var det første kullet som startet på utdanningen sin under pandemien. 

— Særlig mange søkte seg til høyere utdanning disse årene på grunn av manglende alternativer, og det kan tenkes at studenter som ellers ikke ville søkte høyere utdanning, hadde lavere motivasjon, heter det i rapporten. 

Samtidig trekkes det fram at de to foregående kullene, som ble rammet av pandemien underveis i studiene, hadde den høyeste registrerte gjennomføringsraten. Før nedgangen det aller siste året, har de fleste store fagområdene stort sett hatt en sammenhengende økning i gjennomføring i alle fall siden 2017.