Fikk nei til jobb og beskjed om at familie og venner kan utsettes for russisk press

Brussel (Khrono): — Jeg hadde en fantastisk følelse.

Uttalelsen kommer fra en person som i høst søkte på en administrativ stilling ved Sintef. Under det første av to intervjuer skal vedkommende, som har bodd i Norge i flere år, ha opplyst om at hen i tillegg til sitt norske statsborgerskap, også er russisk statsborger. Dette for å sikre at de ikke brukte unødvendig tid, dersom det var et problem, sier vedkommende til Khrono.

Det var det i utgangspunktet ikke, hen kunne vurderes.

Den gode følelsen skulle ikke vare. I mai fikk vedkommende en e-post fra en ansatt i Sintef.

— Han kunne ikke gi meg noe jobbtilbud, fordi ledelsen mener at siden jeg er russisk og har familie i Russland, kan politiet presse familien min slik at jeg gir informasjon om Sintef. Fra mailen forsto jeg at han på grunn av statsborgerskapet bare kunne gi meg tilbud med begrenset tilgang til ulike data. Det er ikke bra, det er diskriminerende og gjør at en ikke utføre alle oppgaver, sier hen.

Mente familie kan utsettes for press

Vedkommende ønsker ikke å stå fram med navn. 

Khrono har lest innholdet i e-posten, der det gis beskjed om at hen ikke kan tilbys jobb. Der heter det at Sintef på grunn av situasjonen i Ukraina etter den russiske invasjonen, og at vedkommende har russisk statsborgerskap i tillegg til det norske, måtte ta en risikovurdering. 

Det vises til at vedkommende har bodd lenge i Norge og at hen som norsk statsborger har de samme rettighetene som andre norske statsborgere. Likevel mener de, ifølge e-posten, at det er en risiko, fordi vedkommende selv, familie eller venner kan utsettes for press fra russisk etterretning for å få konfidensiell informasjon fra forskningsinstituttet. De mener personen kan bli spesielt utsatt fordi hen får forholdsvis bred tilgang til forskningsdata og informasjon om kunder.

Les også

Norce-uro etter nei til ansettelser av personer fra «røde land»

Sintef sier til Khrono at de ikke kan kommentere enkeltsaker som denne.

På et generelt grunnlag sier sikrings- og beredskapssjef Ingunn Dåvøy ved Sintef at de ikke har hatt noen nye innstramninger i ansettelser av personer med bakgrunn fra Kina, Russland, Iran og Pakistan, som pekes på av PST som risikoland.

— Vi har ikke gjort noen endringer i våre prosedyrer, vi jobber på den samme, risikobaserte og systematiske måten som vi har gjort de siste fire-fem årene, sier Dåvøy til Khrono.

Følger ikke samme politikk som Norce

Historien fra Sintef refereres i en intern debatt ved forskningsinstituttet Norce, som eksempel på saker der personer med bakgrunn fra Kina, Russland og Iran er avvist til jobber. Der siteres det også fra e-posten vedkommende mottok, i et innlegg av to Norce-ansatte som skriver at de er «bekymret for at Norce, sammen med andre organisasjoner i Norge, kan være involvert i grov organisert diskriminering på grunnlag av etnisitet».

Debatten i Norce blusset opp etter at en person med russisk bakgrunn, som i dag er norsk statsborger, i mars ble avvist til en jobb ved forskningsinstituttet.

Samtidig ble det kjent at Norce-ledelsen i februar besluttet at utgangspunktet deres er «nei til ansettelser av statsborgere fra røde land», deriblant Kina, Russland og Iran, men at det i gitte tilfeller kan gjøres avvik fra dette.

Beslutningen kritiseres av ansatte som advarer mot diskriminering. Norce-ledelsen viser på sin side til risiko- og sikkerhetsvurderinger og råd fra sikkerhetsmyndighetene.

Dåvøy i Sintef sier hun ikke er kjent med Norce sin politikk, som hun uansett ikke ønsker å kommentere. Hun gjør det likevel klart at de selv ikke har lagt seg på en linje der de i utgangspunktet sier nei til slike ansettelser.

— Absolutt ikke. Sintef ønsker å ansette fra hele verden, og gjør det. Det skal helt konkrete grunner til før vi ikke ansetter de best kvalifiserte søkerne, sier hun til Khrono.

Samme prosedyre for administrative jobber

Politikken ved Sintef er ifølge Dåvøy å følge både ulike lovverk og den interne prosedyren. 

— Både Sintef og søker skal bli godt ivaretatt. Hovedhensikten er at vi ansetter noen som kan jobbe innenfor fagfeltene som stillingen vi utlyser er relevant for. Det vil være et problem for både søker og Sintef hvis vi kommer i en situasjon der den ansatte ikke vil kunne jobbe innenfor fagfeltet. Helt konkret ser vi på hvilke kundekrav som foreligger og om det er noen relevante lovkrav, for eksempel i sikkerhetsloven eller eksportkontrollregelverket, og vi vurderer arbeidsfeltet og informasjonstilgangen opp mot de områdene sikkerhetsmyndighetene ber oss være tilbakeholdne på, sier hun. 

les også

No kjem handboka for risikabelt samarbeid

Ifølge Sintefs sikrings- og beredskapssjef har de en «risikobasert tilnærming». 

Men hvor går grensene? I den nevnte saken var det altså snakk om en norsk statsborger som søkte en administrativ stilling, der man mener det var en risiko, fordi vedkommende selv, familie eller venner kan utsettes for press fra russisk etterretning.

Ingunn Dåvøy understreker at hun ikke kan uttale seg om enkeltsaker og at hun ikke kjenner denne saken.

— Generelt gjør vi individuelle risikovurderinger, opp mot fagområdet det skal jobbes innenfor og informasjonstilgangen som ligger i rollen. Det kan også være administrative stillinger, like fullt som forskerstillinger. Prosedyren er lik, uavhengig av hvilken stilling det er, sier hun. 

Kan ikke si hvor mange det gjelder

Dåvøy sier sier de ved enkelte vurderinger trekker inn juridisk bistand.

— Hvor mange tilfeller er det der dere har avvist søkere fra et av disse landene?

— Det kan jeg ikke kommentere, men jeg kan si at Sintef ønsker å ansette de best kvalifiserte og strekker seg langt for å få det til, det er alles intensjon, sier Dåvøy. 

Hun vil heller ikke kommentere om det er tilfeller der ting tilpasses, med for eksempel begrenset adgang, for å sikre en ansettelse.

Ifølge Dåvøy er dette et av mange temaer de diskuterer med andre aktører i sektoren.

— Kan lett bli til en unnskyldning

Vedkommende som fikk avslag hos Sintef sier hen på en måte forstår hvorfor det skjer. 

— Folk er skremt av det Russland gjør og jeg synes det er ok å diskriminere for stillinger med direkte tilknytning til militæret, men ikke for administrative stillinger som ikke har noe å gjøre med det. 

Vedkommende sier hen lenge har ønsket å jobbe ved Sintef og bare ventet på en stilling som kunne passe.

— Nå kan jeg ikke søke hos Sintef, NTNU eller andre universiteter. Jeg er flink på internasjonalisering og administrasjon, og jeg vil jobbe med forskning, men nå må jeg vurdere hvor jeg kan jobbe, ikke hvilken stilling som kan passe meg, jeg må forsikre meg om at den eller den bedriften ikke jobber med noe som kan anses som viktig for Russland, da kan jeg søke. Russisk, iransk og kinesisk opprinnelse kan lett bli til en unnskyldning for å ikke ansette kvalifiserte folk, fordi det finnes noe «hemmelig» i alle type stillinger og bedrifter. Det er derfor man signerer taushetsplikt, sier hen. 

les også

PST-sjefen: Får flere tips etter spionsaken

Strammet inn ved NTNU

Det er flere som har strammet inn ansettelsespraksis, med henvisning til sikkerhet. 

I januar fortalte Universitetsavisa at NTNU er blitt mer restriktive når det gjelder ansettelser av personer med bakgrunn fra Iran, Kina og Russland. Ifølge avisa var det i fjor 234 søkere fra de tre landene til forskerjobber ved tre NTNU-fakulteter, bare én av de, ble ansatt. 

— Vi har strammet inn på vurderingene vi gjør i ansettelser, sa dekan Olav Bolland ved Fakultetet for ingeniørvitenskap til avisa og viste blant annet til at Utenriksdepartementet høsten 2022 sendte ut på høring en ny forskrift for eksportkontroll.

Bolland understreket samtidig at de gjør en individuell vurdering for hver ansettelse, og at de fortsatt kan ansette fra disse landene.

NTNU-professor Hongchao Fan sa til avisa at han er bekymret for å bli holdt utenfor viktig forskning. 

— Jeg har i det siste opplevd at folk ved NTNU sier til meg at eksportkontrollforskriften kan bli et problem, når jeg skal delta på møter. Selv har jeg tysk statsborgerskap. Men de ser bare ansiktet mitt, som er kinesisk. Jeg kan forstå dem, de ser ikke passet mitt. Men det bekymrer meg, sa Fan.