Debatt ● Rakel Rohde Næss og Carl-Magnus Nystad
Erfaringsbasert master for grunnskolelærere svarer opp Nokuts anbefalinger
På USN skal vi tilby masterutdanning for lærere i jobb — med dagsaktuell kunnskap fra klasserommene. Det vil gi verdi både for læreren selv — og for hele feltet.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Norsk organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) har evaluert den nye lærermasterutdanningen, og funnene ble lagt fram tirsdag 17. desember.
Ett av hovedpunktene i rapporten var at praksis må innpasses bedre i masterutdanningen for lærere. Dette er vi helt enige i — og vi svarer på behovet med vårt nye utdanningstilbud «Erfaringsbasert master for grunnskolelærerutdanning, trinn 1-10». Denne starter opp på Universitet i Sørøst-Norge allerede høsten 2025, på vår campus i Vestfold.
Utdanningen er erfaringsbasert, og lærerne som søker seg inn må ha minimum to års erfaring fra skoleverket. Masterutdanningen svarer som hånd i hanske på behovene som ble framlagt i evalueringen fra Nokut. Nettopp fordi vi har jobbet fram tilbudet i tett samarbeid med rektorer, lærere og Utdanningsforbundet.
Vi har hørt på sektoren, som ønsker seg tydelige koblinger mellom undervisningen på campus og profesjonsutøvelsen i arbeidslivet. I tillegg vil utdanningen være rettet mot hele grunnskolen, altså fra 1. til 10. trinn. Studietilbudet er etterlengtet ute i norske skoler.
En annen konklusjon i NOKUT-rapporten var at lærerutdanningen trenger ro til å lande i den nye reformen. Denne erfaringsbaserte masteren for grunnskolelærere er et godt parallelt spor for å hente verdifull praktisk erfaring, fersk fra klasserommene. Med masteren får læreren en tilleggskompetanse som øker forutsetningen deres til å anvende forskning og reflektere over egen undervisningspraksis. Samtidig løfter vi lærere uten mastergrad opp til lektorkompetanse
Denne erfaringsbaserte masteren for grunnskolelærere er et godt parallelt spor for å hente verdifull praktisk erfaring, fersk fra klasserommene.
I 2017 ble den norske grunnskolelærerutdanningen gjort om til en femårig master. Per 2023 har kun 3,1 prosent av sysselsatte lærere i skoleverket i vår region, Vestfold og Telemark, femårig grunnskolelærerutdanning. På landsbasis er prosenten 4,8 (Kilde: SSB).
De fleste som jobber som lærere i dag har allmenn- /grunnskolelærerutdanning inntil fire år. De har i tillegg opparbeidet seg en solid praksiserfaring. Denne anvendte kunnskapen vil gi ekstra kraft inn i en erfaringsbasert masterutdanning. Utdanningen vi skal tilby vil være nett- og samlingsbasert. Lærere i jobb kan dermed oppnå en mastergrad på deltid, over tre år, ved siden av jobben sin.
I tillegg til å få lektorkompetanse, med de lønnsfordelene det innebærer, vil en master også øke kompetansen i skolenes profesjonsfellesskap. Den vil dessuten åpne opp for videre karriereutvikling gjennom hele arbeidslivet. Vi tror at å forske på egen praksis, når man allerede har mye innsikt og erfaring i hva det innebærer å jobbe som lærer, vil tilføre mye verdi. Både for læreren personlig — og for den enkelte skole.
Rapporten fra Nokut og de reviderte nasjonale retningslinjene for grunnskolelærerutdanningene stiller økte forventninger om profesjonsnære aktiviteter gjennom hele utdanningen. Masteroppgaven må få en sterkere profesjonsrelevans, noe vi ved USN er særlig opptatt av.
På vår erfaringsbaserte masterutdanning vil man få mulighet til å gjennomføre en entreprenøriell masteroppgave. Det betyr muligheter til å utforske oppgaveformatet og ha en mer praktisk tilnærming. I stedet for å skrive en skriftlig, tradisjonell oppgave, kan en entreprenøriell masteroppgave være å utvikle og teste et didaktisk produkt i samarbeid med praksisfeltet. Det blir en unik mulighet til å kartlegge og forske på problemstillinger man møter i hverdagen som lærer.
Universitetet i Sørøst-Norge vil være et entreprenørielt universitet som er tett på arbeidslivet. Denne utdanningen svarer godt på både etterspørselen fra sektoren og lærerne selv. Den er også nært knyttet til aktuelle forskningsprosjekter hos oss, der resultatene også underbygger viktigheten av å gjøre lærerutdanningen praksisnær.
Prosjektene «Studentdrevet forskningsarbeid gjennom profesjonsrettede undervisningsgrupper», «Videobaserte læringsformer i profesjonsutdanningen» og «Simulert praksis i lærerutdanningen: En ny arena for profesjonalisering» har som mål å styrke samarbeidet mellom de sentrale aktørene i lærerutdanningen; studenter, praksislærere faglærere og pedagogikklærere.
