lærerrekruttering
«Alle peker på lærerutdanninga. De burde snakka om skolen»
Det er rammevilkårene rundt elever og lærere i skolen vi må se på. Ikke nok en gang endre lærerutdanninga, slår instituttleder Vibeke Bjarnø fast. Det handler om svikten i rekruttering til lærerutdanningene.
Vibeke Bjarnø har vært lærerutdanner ved en av landets største lærerutdanninger i mer enn 25 år. De siste drøye 12 årene har hun hatt ulike lederposisjoner ved OsloMet. Nå er hun inne i sitt andre åremål som instituttleder ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning.
Alle som er opptatt av lærerekruttering i dette landet har denne høsten bråvåkna til dramatisk mangel på lærerstudenter landet rundt. Bare halvparten av de nye studieplassene for grunnskolelærere ble fylt opp ved studiestart.
Og dermed blusser debatten om lærerutdanningene opp igjen for fullt. Var det riktig å gå fra fireårig utdanning til et femårig integrert masterløp? Bør man være en av de få utdanningene med strenge karakterkrav? Og fungerer egentlig oppdelingen av utdanningene i ulike trinn, er blant mange spørsmål som stilles.
— Vi har inne i en negativ rekrutteringstrend til lærerutdanningene. Dette er en internasjonal tendens som en alt har sett i en del år i Sverige og Danmark. Det er nå vi alle må stå stødig og ikke ødelegge alt vi har bygd opp, sier Bjarnø, med klar adresse til de som nå skylder på hvordan utdanningen er bygd opp, eller opptakskrav, når man forklarer nedgangen.
— Det har vært en utfordring i Norge i lang tid å fylle alle lærerutdanningsplassene. Det som er nytt fra i år, er at det nå, for første gang, står tomme studieplasser også i Trondheim og Oslo. Vi opplever at vi nærmer oss en nasjonal krise og da gjør det ikke ting bedre med politisk vingling og et negativt ordskifte, sier Bjarnø.
Hun mener altfor mange ser feil vei når de skal finne løsninger.
— Løsningen ligger i skolen
—Lærerne kan ikke fylle alle de rollene de i dag blir pålagt. De har ikke nok tid til fag og danning på samme måte som før, jeg vil gå så langt som å si at de i stor grad ved påføring av stadig nye oppgaver, blir avprofesjonalisert. Unge mennesker får med seg endringene i skolen ved at de selv er elever. Ikke minst får de med seg negativ omtale i media, noe som forverra seg under pandemien, mener Bjarnø.
Vi finner Vibeke Bjarnø innerst i en korridor i sjette etasje på OsloMets campus i Pilestredet i Oslo. Det høres at vi nærmer oss riktig kontor. Bjarnø er sjelden lavmælt. Og det er hit er det mange som henvender seg når de vil ha svar på utfordringer med lærerrekruttering, med lærerreformer og lignende.
— Nå har igjen myndighetene endra på kravene og rammene for lærerutdanningene. Politikere ønsker seg fast tracks for folk som ikke har lærerutdanning. Ved OsloMet prøver vi å stå stødig og minne om hvorfor vi fikk en trinndelt lærerutdanning og mer spesialisering, ikke minst femårige integrerte masterløp, sier Bjarnø. Hun legger til:
— Den utviklinga vi har sett av lærerutdanninga har vært faglig fundert og noe det så å si har vært politisk enighet om. Det er investert millioner av offentlige midler på hver lærerutdanningsinstitusjon for å utvikle og implementere de nye lærerutdanningene, og for å bygge opp solide fagmiljøer til å betjene utdanningene.
Er under evaluering
Bjarnø trekker også fram at det nå pågår en nasjonal evaluering av alle grunnskolelærerutdanningene i regi av Nokut. Hun liker svært dårlig at myndighetene før denne evalueringen er gjennomført, har initiert og gjennomført en hurtig forenklingsprosess, for å mjuke opp nasjonale retningslinjer.
— Fakta er at rekrutteringa gikk opp de første årene med de nye femårige grunnskolelærerutdanningene, før pandemien slo inn og lærerne var ute i en lang streik som ikke førte til noe som helst, sier Bjarnø.P
Hun trekker fram at det glemmes litt at det, i hvert fall utenfor storbyene, har vært en nasjonal rekrutteringskrise i mange år.
— Her ved OsloMet har vi nå sett oss nødt til å starte med å bygge opp en kunnskapsbase for å blant annet bruke til å imøtegå de mange ryktene og synsingene om disse flotte solide utdanningene, sier hun.
Ved instituttet Bjarnø leder, har debatten i det siste gått på det de mener er en logisk brist når det på den ene siden kommer tydelig fram i debatten at det blir mer og mer krevende å være lærer, og på den andre siden at myndighetene og mange i det offentlige ordskiftet vil løse dette med å gjøre det lettere å bli lærer.
— Dette kan vel ikke kalles annet enn en logisk brist? Det er helt klart en del utfordringer i skolen. Dette løses ikke ved å gjøre det enklere å bli lærer og initiere nye lærerutdanningsreformer, understreker Bjarnø.
Hun ønsker å rekruttere de beste til å bli lærere, og hun peker på at forskning viser at de sterke kandidater tiltrekkes av hverandre.
— Når alt dette er sagt, jeg har likevel forståelse for at en i en del geografiske områder har behov for å teste ut alternative modeller der en utdanner noen som er mer generalister, men dette må ikke gå på bekostning av de solide utdanningene vi nå har utvikla og som passer perfekt for områder med høy befolkningstetthet og skoler med flere elever. Det er også i disse områdene vi utdanner flest lærere. Det ser ut til å være glemt i den politiske debatten og det offentlige ordskiftet, sier Bjarnø.
— Nå må ikke babyen, de femårige solide og faglig funderte lærerutdanningene, kastes ut med badevannet, legger hun til.
Bjarnø mener myndighetene nå må minne seg selv på å beholde roen og stå stødige i stormen.
— Myndighetene må begynne å ta tak i de utfordringene vi står i. De må sikre gode arbeidsforhold i skolen gjennom å se hva som skjer i skoledebatten. Mange lærere er ute og snakker ned yrket, skoleledere melder om en stadig tøffere hverdag. En må slutte å bruke skole og lærerutdanning som valgflesk, nå må det handles. Det er også viktig at de ser hvordan den «totale makeoveren» som regjeringa har starta på, i stor grad rammer lærerutdanningene, spesielt de lærerstedene mange lærere uteksamineres, sier Bjarnø.
— Vi har alle et ansvar for å få positiviteten tilbake for alle som arbeider til det beste for barn og unge. Det må bygges et lag rundt eleven, rundt læreren og skoleledelsen. Vi må ha andre yrkesgrupper inn i skolen, som kan ta seg av de nye utfordringene skolene står oppe i, slik at lærerne kan gjøre det de er utdanna til, nemlig å være lærer. Vi må som samfunn rett og slett være villig til å bruke mer penger på skolen, og bygge opp tverrfaglige team til det beste for våre barn.
En gjennomreformert utdanning
Norsk skole og lærerutdanning har vært preget av utallige reformer opp gjennom årene. I 1992 ble allmennlærerutdanningen 4-årig. Fem år senere kom det som het reform 97, som innebar skolestart for seksåringer, tiårig skolegang og et nytt læreplanverk.
I 2006 kom så det som ble kalt Kunnskapsløftet. Den omfatter hele grunnopplæringen. Reformen førte til endringer av skolens innhold, organisasjon og struktur.
I 2010 ble den fireårige lærerutdanningen delt i to, en for trinn 1-7 og en for trinn 5-10. I 2016 ble det innført krav om karakteren 4 i matematikk for å komme inn på lærerutdanningen. I tillegg kom tidligere opptakskrav, 3 i norsk og 35 skolepoeng.
Etter mange og lange debatter ble lærerutdanningen høsten 2017 masterbasert og 5-årig.
I 2018 lanserte Solberg-regjeringen det de kaller Lærerløftet. Dette innebar blant annet krav om at alle lærere skal ha fordypning for å undervise i de mest sentrale fagene.
I 2022 lagde Støre-regjeringen to opptaksveier inn i lærerutdanningene: Enten 4 i matte, 3 i norsk og 35 skolepoeng, eller 3 i matte og norsk, og 40 skolepoeng.
Og denne sommeren har det kommet forslag om forenklede nasjonale rammeplaner for lærerutdanningen.
— Bra det ble oppdelt
— Hvordan fungerte reformen som ga oss to grunnskolelærerutdanninger, en for trinn 1-7 og en for trinn 5-10?
— Det har fungert veldig bra etter mitt syn. Utfordringen med forgjengeren, allmenlæreutdanninga, var jo blant annet at de nettopp var allmennlærer, at det var forventa at de skulle undervise i alle fag og på alle trinn, også i fag de ikke hadde formell utdanning i, sier Bjarnø.
Hun mener at nettopp derfor ga den nye reformen bedre kvalifiserte lærere og økt kvalitet i skolen. Hun legger også til at en ved trinndeling har fått til å i større grad fokusere på overganger mellom de ulike aldersnivåene, og ikke minst sikre den viktige begynneropplæringa.
— Det har jo også stort sett vært bred politisk enighet rundt de lærerutdanningsreformer som er gjennomført. Så derfor er det jo veldig spesielt at det blir så mye diskusjoner rundt om hele tiden.Det oppleves som stadige omkamper på det en har bestemt i fellesskap, mener Bjarnø.
Hun trekker fram at hver gang man har utfordringer i skolen eller med rekrutteringen så snur en seg til lærerutdanningene og spør seg om de må endres.
— I stedet for at man faktisk går inn og setter inn nødvendige ressurser i skolen, tar et oppgjør med deler av samfunnsutviklinga der enkeltindividet er i fokus. Nå som lærerutdanningene har blitt femårige, er det det som er årsaka til nedadgående rekruttering. Men nasjonalt har det vært store rekrutteringsutfordringer i mange år før vi hadde femårige lærerutdanningsløp, mener Bjarnø.
— Masterutdanningene er bra
Bjarnø er tilsvarende fornøyd med at lærerutdanningene nå har blitt masterutdanninger. Hun er ikke enig med de som mener at dette har skremt bort studentene. Hun mener å kunne dokumentere at søkninga til lærerutdanningene økte med innføringa av de nye utdanningene, og at det er andre forhold som mindre ungdomskull, pandemi og negativt ordskifte som i hvert fall ikke påvirker rekrutteringa til lærerutdanningene i positiv grad.
— Først kom pandemien hvor det ble mye negativt fokus på skolen og lærere, og der lærerne var en yrkesgruppe som hadde spesielt tøffe arbeidsvilkår. Og i tillegg til det, så gikk læreren ut i en veldig langvarig streik, som ikke førte til noe som helst, bare enda mer negativitet, sier Bjarnø.
Bjarnø er opptatt av å få ulik type kompetanse inn i skolen.
— Men de er ikke lærere, og de skal ikke være lærerne, de skal ikke ta lærernes rolle. Øvrige fagfolk i skolen må ta oppgaver rundt elevene slik at lærerne kan gjenopprette arbeidet sitt, profesjonen sin. Men dette her er jo på et mye høyere plan, ikke sant? På instituttet snakker vi om at dette handler om å gjøre endringer i vilkårene lærerne arbeider under i skolen. Og det dreier seg ikke bare om økonomi, men også å endre holdninger i samfunnet, sier Bjarnø.
Hun trekker fram hvordan synet på eleven, på autoritet, foreldre som ser på seg selv som kunder av skolen. Pressa skoleeiere får et omdømmefokus og innfører testregimer som eksempler.
— Lærerne får stadig mer ansvar, men mindre myndighet, noe som jeg tror er en svært uheldig utvikling, sier hun.
— Er det sånn at unge mennesker ser når de er på skolen at lærerne sliter og har det tøft, og derfor har de ikke lyst til å bli lærere selv og være i en slik situasjon?
— Det er mange unge elever som er svært glad i sine lærere og har de som rollemodeller. Det er veldig mange gode lærer der ute, understreker Bjarnø.
— En knekk under pandemien
Bjarnø legger til at under pandemien hadde ikke alle elever det like greit overfor læreren sin. De fleste ganger av helt naturlige årsaker. Lærer og elev var i perioder mer adskilt. Hun tror også at unge mennesker følger med og at de får med seg mye negativt snakk om det å være lærer, og at de kan bli påvirket av dette. Og i tillegg legger hun til at ungdomskullene blir mindre.
— Du har tidligere sagt at det er lærerutdannernes jobb å utdanne gode lærere. Og at du har mange eksempler på folk som tidligere har kommet inn med svake karakterbøker, og kommer ut som veldig gode lærer?
— Det stemmer at vi opp gjennom åra har fått gjennom mange som med lavt karaktersnitt fra videregående skole. Det skjer en stor utvikling med studentene gjennom de åra de er lærerstudenter. Det er det ingen tvil om. Samtidig ser jeg at det nå er mer krevende å få til et slik løft enn tidligere innafor den ressursramma vi har tilgjengelig. Og så er det jo slik at studentene jobber såpass mye som de gjør utenfor studiene for å klare seg økonomisk. Skal vi få det til må heltidsstudenten gjenreises, sier Bjarnø.
— De med 3 i matte gjorde det dårligst
Bjarnø trekker fram at Nokut har analysert resultatene fra den nasjonale deleksamen i studieår 2022/23 og at inntakskvalitet med 3 i matematikk ga høyere strykprosent på den nasjonale deleksamen.
— Så det er ikke noe tvil om at da får vi mye mer å jobbe med. Og det krever jo full motivasjon av ansatte og studenter. Og hvis de da i tillegg ikke er heltidsstudenter på en heltidsutdanning fordi de må jobbe fullt et annet sted for klare å bo i Oslo, så studerer de ikke nok til å tette de hullene de har ved oppstart av lærerstudiet. På akkurat den nasjonale deleksamen så klarer jo de fleste det på annet forsøk. Når mange ikke klarer en eksamen, kaller vi studentene inn til møter. Om lag halvparten av dem møtte opp denne høsten og vi har prøvd å motivere dem til å legge ned mer arbeid over tid, sier Bjarnø og legger til:
— Det er ikke sånn at du bare kan ta et skippertak og så klarer du matematikken, for du må forstå det. Den nasjonale deleksamen i matematikk inneholder både didaktikk og den avslører om du har misforståelse i matematikk.
Kan ikke ha misforståelser i matematikk
— Vi kan ikke uteksaminere lærere som har misforståelser i matematikk, for da blir det en reproduksjon av misforståelser også ut til elevene, poengterer Bjarnø, hun fortsetter:
— De misforståelser våre studenter har i matematikk er jo ganske vanlige i befolkningen generelt. Det gjør det enda viktigere at lærerne faktisk kan dette, understreker Bjarnø.
— I tillegg vil jeg gjerne få sagt: Våre lærerstudenter er altså ikke dårligere i matematikk enn resten av den norske befolkning. Så vi må uansett løfte studentene, kommer de inn med et høyere nivå karaktermessig, er jobben vår noe enklere og færre faller fra. Og det er bra i en situasjon der vi sliter med å få endene til å møtes i lærerutdanningene. Måten myndighetene valgte å finansiere utvidelsen til femårige masterløp, gjorde det spesielt mer krevende der det er mange lærerstudenter, og det er ikke bra, sier Bjarnø.
Hun er samtidig tydelig irritert over at myndighetene så raskt griper til løsninger som handler om å endre utdanningen nok en gang, og at de ikke gir lærerutdanningene ro til å den nye reformen med masterbasert utdanning til å sette seg.
— Masteroppgavene er meget viktige
Bjarnø trekker også fram kritikk som har kommet mot de nye masterutdanningene om at de ikke er praksis- og profesjonsnære nok, og det stilles spørsmål om det er en hensikt med masteroppgavene.
— Vi her på OsloMet har gått inn og sett på og begynt på analyserer av oppgavene som nå er levert inn. De er både kjemperelevante og varierte. De lærerne vi nå får ut i den norske skolen kommer med stor kompetanse og modenhet. Deres solide analytiske kompetanse er viktig for å videreutvikle morgendagens skole. De har også en utvida kompetanse til å gjennomføre utforskende arbeid med elevene i tråd med nytt læreplanverk i skolen. Så gjenstår det å se om de etter hvert får lov å bruke tiden sin først og fremst på være lærer, sier Bjarnø.
— Fem år er lang tid. Og resulterer i et stort studielån. Mange er kanskje ikke klar for det. Alternativet eksempelvis er jo å søke seg til en treårig bachelor i økonomi og administrasjon, og kanskje se hvor veien går videre?
— Jeg skjønner at mange tenker sånn, men samtidig med de kravene og med tanke på det kunnskapssamfunnet vi lever i, så må lærerne våre faktisk være veldig gode. Det er et kjempeansvar lærerne har på sine skuldre, tyngde i form av en god masterutdanning er vesentlig her, sier Bjarnø.
Samtidig sier Bjarnø er at hun er åpen for at man tester ut noen piloter i distriktene, men hun advarer sterkt mot at dette skal gjelde hele landet.
— I områder med lavt andel av befolkningen etterlyses enkelte flere som er mer generalister. Vi får da litt ulike lærertyper. Men samtidig vil jeg si at jeg er uenig i de som i debatten som sier at vi utdanner spesialister. Lærerstudentene blir fortsatt utdannet i ganske mange fag og for ganske mange skoletrinn. Og det er for en veldig stor andel av norske skoler hvor de studentene vi må utdanner passer veldig godt.
Forsvarer master og karakterkrav
— Dette med økt karakterkrav og økt lengde på utdanninger har åpenbart ikke fungert positivt for rekrutteringen av lærerstudenter, men om det skal bære hele ansvaret, er jo et godt spørsmål. Men resultatet er at om ti år er det mange flere ufaglærte som jobber med barna enn det er utdannet for. Hva tenker du om dette?
— Ja, det er det fare for. Men jeg er ikke enig i at det skyldes at vi har fått lengre utdanninger, det er det ikke kunnskapsgrunnlag for å si. Ei heller karakterkrav. Den nye statsråden peker også nå på at en kanskje ser for mye til utdanningene og for lite til endringene for lærere i skolen. Jeg mener jo også at vi også må stille kritiske spørsmål til samfunnet rundt skolen også, peker nok en gang Bjarnø på.
Bjarnø understreker også at når man skal se på dagens lærerutdanning så må man se på hele utvalget av lærerutdanninger. Dagens trinndeling der man har 1-7, 5-10 og 8-13 (lektor). Hun trekker også fram den nye masterutdanningen for praktisk estetiske fag, der lærerne blir klare for trinn 1-13.
— Vi har hatt god søkning til denne siste utdanningen både i fjor og i år. Det interessante der er at det er mange studenter med høye karaktersnitt. Studentene våre på den praktisk-estetiske lærerutdanninga skal jo i tillegg til kroppsøving og idrettsfag velge et fag 2, og blant årets studenter er det mange som velger matematikk. Vi har sjekka deres karakter i faget, og de har et veldig høyt snitt. De ulike lærerutdanningene vi har i dag tiltrekker seg ulike studentgruppe. Etter mitt syn fungerer dette ganske godt i dag, og det gir høy kvalitet og derigjennom kompetanse inn i den norske skolen, understreker Bjarnø.
— Synes du alle reformene som læreutdanningene har vært gjennom, har vært til det bedre?
— Jeg synes det var en kjempefordel da vi fikk trinninndelinga i 2010. Vi fikk da en helt annen kvalitet på begynneropplæringen, altså læring for de minste barna, og hva som kreves her. Vi har også fått en bedre mulighet til å arbeide med overgangen fra barnehage til skole, fra barneskole til ungdomsskole og videre opp i videregående utdanning, sier Bjarnø og legger helt avslutningsvis til:
— Det finnes etter min mening mange argumenter for at det å lage en masterutdanning har vært viktig og helt nødvendig. Det har nok også hatt positiv effekt med de inntakskravene som har vært, så må en se om det er mulig å beholde i årene som kommer.