1275 ledige studieplasser for grunn­skole­lærere 

Med fasiten for landets 12 høgskoler og universiteter som utdanner lærere i hånden, er det 1275 ledige studieplasser for lærerstudenter nå i september. 

I snitt for begge grunnskolelærerutdanningene, trinn 1—7 og trinn 5-10 er det totalt 40 prosent ledige studieplasser. Verst er det for lærerutdanningene for trinn 5—10. Her står 44 prosent av studieplassene ledige.

Flukten fra lærerutdanningene startet for flere år siden. Dekan ved lærerutdanningen på Høgskulen på Vestlandet, Asle Holthe sier det slik:

— Høgskolen på Vestlandet har inneværende studieår 548 studieplasser på grunnskolelærerutdanningene. Det har møtt 364 studenter i høst. Høsten 2020 møtte det 545 studenter. De tilsvarende tallene for 2021 og 2022 var henholdsvis 510 og 484 studenter. Hos oss økte fremmøtetallene i perioden 2017-2020, mens vi har hatt nedgang i fremmøtetallene fra 2021, forteller Holthe.

samordna opptak

Søkning til lærerutdanning stuper: — Svært bekymringsfullt

Verst for trinn 5—10 utdanningene

Khrono har hentet inn tall fra alle som tilbyr lærerutdanninger, med unntak av Samisk høgskole. Alle utdanningsinstitusjonene understreker at tallene er foreløpige og at de offisielle tallene først foreligger i oktober, men opptakseksperter Khrono har snakket med forteller at normalt er bildet man ser nå ganske likt det man får i oktober.

Tallene Khrono har hentet inn viser at det står 583 ledige studieplasser for de som skal bli lærere for de minste barna, GLU 1-7. Det utgjør nær 37 prosent av de planlagte studieplassene til denne utdanningen.

For de som skal bli lærere på trinn 5—10, er situasjonen enda verre; her står det 692 studieplasser tomme, og det utgjør 44 prosent av de planlagte studieplassene.

Totalt er det 40 prosent av studieplassene på disse to utdanningene sammenlagt som er tomme.

Khrono kartla også situasjonen i slutten av september i 2022. Da var det rundt 25 prosent av studieplassene som stod tomme. I tillegg var det flere utdanninger høsten 2022 som hadde noe flere studenter enn de hadde plasser til. Nå er situasjonen den at alle har ledige studieplasser, også de største utdanningene. Situasjonen har gått fra ille til enda verre.

samordna opptak

Nær 400 ledige studieplasser for grunnskolelærere

Får også økonomiske konsekvenser

Holthe er også leder for Universitets- og høgskolerådets arbeid med lærerutdanninger, UHR lærer.

Han understreker at konsekvensen av studentflukten fra lærerutdanningene er mange.

— Vi vil altså ha høy kandidatproduksjon fram til 2026, så begynner nedgangen i antall utdannete grunnskolelærere. For skoleeiere betyr dette at kampen om lærere med godkjent lærerutdanning vil øke. For oss som institusjon betyr redusert studiepoeng- og kandidatproduksjon reduserte inntekter. Vi må altså tilpasse vår drift til reduserte inntekter, understreker Holthe.

Flere ting må gjøres mener Holthe.

— Når det står ledige studieplasser til lærerutdanningene over hele landet skyldes dette at for få ønsker å bli lærere. Det må altså gjøres mer attraktivt å være lærer. Så må også lærerutdanningsinstitusjonene sikres økonomiske vilkår slik at den nasjonale utdanningskapasiteten ikke bygges ned når inntektene reduseres, understreker HVL-dekanen.

218 ledige studieplasser ved NLA

NLA Høgskolen er blant de som rammes hardt av studentflukten fra lærerutdanningene. På GLU 1—7 har de 15 møtte studenter til totalt 85 studieplasser, andelen ledige plasser er 82,4 prosent. På GLU 5—10 er situasjonen hakket verre. Her har NLA 17 møtte studenter til 165 studieplasser, andelen ledige studieplasser er på 89 prosent.

— Dette er alvorlig for oss. Likevel er trenden den samme på tvers av hele landet, og derfor utgjør dette en alvorlig situasjon for hele Norge, sier prorektor Amund Langøy.

Han trekker fram at lærermangelen allerede er tydelig i distriktene, og med dagens opptakstall kommer den til å bli betydelig når man ser noen år fram i tid.

— Vi jobber knallhardt med å finne god metoder for å øke interessen og motivasjon for unge mennesker til å bli lærere, sier Langøy.

Langøy forteller at de har vært på studietur til Finland, der man ser at det er størst kamp om plassene nettopp til lærerutdanningene. Der har man tilsvarende situasjon for lærerutdanningene som man har på medisinutdanningene i Norge.

— Det er nesten synd at det ikke er regjeringsvalg nå, da ville denne saken stått høyere opp på dagsorden, sier Langøy. Han mener det er helt nødvendig å løftet statusen til lærerutdanningene.

— Mange unge er negative

— Vi ser at når vi går ut med kampanjer på TikTok eller lignende kommer det raskt mange negative kommentarer. De unge skriver blant annet at lønnen er dårlig, og vi ser yrket har en del negative fordommer. Det er leit at mange har dette bildet av et godt betalt, viktig og ikke minst, givende yrke, sier Langøy.

— Tallene for NLA er spesielt dårlige i år sammenlignet med de andre. Det har jo vært litt støy rundt dere, kan det ha påvirket søkertallene?

— Det har vært litt støy, men samtidig ser vi at vi på andre fag har større vekst enn snittet ellers i landet. Det gjelder eksempelvis økonomifag. I tillegg har vi i år flere nye studenter på vår avdeling for lærerutdanning enn i fjor, forteller Langøy.

Dette siste skyldes at NLA har opprettet årsstudium som kan innpasses i lærerutdanningen. 

Her er tallene til årsstudiene:

• Kroppsøving årsstudium, Bergen og Oslo — 34 møtt (nytt i år)
• Samfunnsfag årsstudium, Oslo — 19 møtt (nytt i år)
• Naturfag årsstudium, Bergen — 13 møtt

Langøy legger også til:

— For første gang i år har både Høgskulen på Vestlandet og OsloMet et betydelig antall ledige studieplasser. Tidligere har vi nok nytt litt godt av at disse store institusjonene har hatt ventelister. Vi tilbyr jo lærerutdanning nettopp i Oslo og Bergen, men i år får vi ikke denne drahjelpen fra ventelistene hos de andre, og det har nok også påvirket tallene våre.

Endringslogg: 

07.09.2023, kl. 10.20: Oppdatert med møtt-tall for Høgskolen i Innlandet