Nær 400 ledige studieplasser for grunnskolelærere

Sveinung Skule, direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir), ser med bekymring på de siste årenes nedgang i søkere til spesielt lærer- og sykepleieutdanningene, og at flere læresteder sliter med å fylle opp disse studieplassene. 

— Samfunnets behov for kompetanse vil ikke bli mindre fremover. Vi vil ha stort behov for helsepersonell, lærere og personer med teknologiske fag i årene som kommer. Dette er store utdanningsområder der mange ønsker høyere utdanning, sier Skule.

Det er særlig læreropptaket som bekymrer direktøren.

— Det er 18 prosent færre som har fått tilbud på lærerutdanningene. Det er en stor nedgang, og den kommer jo på toppen av flere år med nedgang, sier Skule.

samordna opptak

Ledige studieplasser på 63 av 70 tilbud. Oppfordrer alle til å takke ja til lærer­­utdann­­ingen

16 av 20 med høyere opptakskrav

16 av de 20 studiene med høyest poenggrense i årets opptak i den ordinære kvoten har høyere poenggrense i år enn i fjor. Samtlige medisinutdanninger befinner seg på denne topp-20-lista, og ved legeutdanningen ved Universitetet i Oslo måtte du i år ha over 70 opptakspoeng for å komme inn.

— Disse opptaksgrensene er jo ganske spinnville, hva tenker dere om dette?

— Hvis opptaksutvalget får gjennomslag for at det ikke blir mulig å sanke tilleggspoeng, og førstegangskvoten blir økt, så vil jo disse opptaksgrensene gå betydelige ned, sier Skule.

Han mener likevel at det er viktig å ikke ha for mye fokus på de få utdanningene der det er så høye opptakskrav.

— 60 prosent av studiene har ingen opptaksgrense. Er du kvalifisert så kommer du inn og får studieplass. Det er bare på 136 av de rundt 1300 utdanningstilbudene vi har i samordna opptak som har karaktergrense på over 5 i snitt hvis du søker på kvoten for førstegangsvitnemål. På ordinærkvoten, der man søker med tilleggspoeng, er det 277 slike studier sier Skule. 

— Et stort flertall av studentene går altså på utdanninger der debatten rundt disse opptaksgrensene er mindre relevante, legger han til.

Se også: Her er alle fakta om årets opptak

Nedgang på 30 prosent for lærerutdanningene

Det har vært en trend over flere år at stadig færre søker seg til lærerutdanningene. Ved årets opptak er det nesten 20 prosent færre som har fått tilbud om å begynne på en slik utdanning enn det var i 2022. 

Det gjør lærerutdanningen til det utdanningsområdet som har størst prosentvis nedgang sammenlignet med i fjor. Totalt sett har antallet som får tilbud om å begynne på en lærerutdanning gått ned over 30 prosent på tre år. 

Hovedtallene for lærerutdanningene inkluderer både barnehagelæreutdanninger, grunnskolelærerutdanning og lektorutdanningene og yrkesfaglærer.

— Selv om det totalt sett er mange som ønsker å bli lærer, ser vi at nedgangen i antallet tilbudte studieplasser fortsetter også i år. Nedgangen er størst i distriktene, men også læresteder i de større byene opplever nå lavere interesse for lærerutdanningene, sier Sveinung Skule. 

Fra start til slitt

Herman (22) dropper lærerutdanningen. Nå skal han studere dette

Over 300 ledige plasser trinn 5-10

Når man bryter tallene ned på de enkelte utdanningsområdene, finner en at nedgangen i antall utsendte tilbud er størst for utdanningene innen grunnskolelærerutdanninger for trinn 5-10 med 24,6 prosent nedgang.

Utdanningstilbudene for trinn 1-7 har en nedgang på 13,8 prosent. 

Nedgangen for barnehagelærerutdanninger er på 21,5 prosent.

For trinn 5-10 utdanningene er det sendt ut 1281 tilbud til 1587 planlagte studieplasser, det er altså 306 ledige studieplasser her. For trinn 1-7 utdanningene er dets endt 1557 tilbud til 1633 planlagte studieplasser, så her er det i opptaket 76 ledige studieplasser.

For barnehagelærerutdanningene er det sendt ut 2828 studietilbud, det er 10 flere enn antall planlagte studieplasser.

Mange har fått oppfylt sitt førsteønske

I en pressemelding trekker direktoratet fram at hver femte søker i 2023 fått tilbud om å starte på en helseutdanning. Det er litt lavere enn i 2022, men helsefag er fortsatt et av de utdanningsområdene hvor flest har fått tilbud. Økonomiske og administrative fag er der flest har fått tilbud om studieplass i år, og er det området som opplever størst vekst sammenlignet med i fjor. 

samordna opptak

Kom inn på jussen på fjerde forsøket

— Det er jo ellers en stor stabilitet i søker- og opptakstallene, både med tanke på antall søkere, hvor mange som får tilbud på sitt førstevalg, sier Skule. 

Han forteller at 3 av 5 søkere nå er kommet inn på sitt førstevalg. 

— Det er gledelig at så mange av de som har fått tilbud om en studieplass i årets opptak, har fått tilbud om sitt førstevalg. Vi tror det vil gi god motivasjon for studentene og være positivt for gjennomføringen, sier Skule. 

Totalt har over 7000 søkere fått tilbud om å begynne på sykepleieutdanningen. Dette utgjør nesten 7 prosent av alle som har fått et tilbud ved årets opptak, heter det i en pressemelding fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir). 

— Etter rekordhøy interesse for sykepleieutdanningen over flere år, har vi de siste årene sett en nedgang i antallet søkere og personer som får tilbud om studieplass. For å sikre nok kvalifiserte sykepleiere fremover, er det avgjørende at mange ønsker å starte på sykepleieutdanningen, spesielt i distriktene, sier Skule. 

Valgte seg Ålesund

Frida Strøm fra Bærum gikk i våres ut fra videregående skole. Hun er en av de mange som har fått førstevalget sitt oppfylt, selv om den opprinnelige planen var å studere i USA. Kronekursen har satt en stopper for de planene. Strøm er også i den største gruppen av søkere som har søkt seg til landets største universitet, NTNU.

— Det blir altfor dyrt å dra til USA slik situasjonen er nå, forteller Strøm, men hun mener alternativet hun nå har funnet kan være nesten like spennende. Frida Strøm valgte seg Ålesund og NTNU og en bachelor i markedsføring, innovasjon og ledelse.

— Det er jo i en samfunnsfaglig retning, så kanskje et litt rart valg for en som har tatt realfag på videregående skole, men jeg merket at jeg den siste tiden på skolen fikk mer og mer sans for dette å formidle og presentere stoff. Jeg tenker at denne bacheloren er mangfoldig og gir mange ulike muligheter, både underveis, og i etterkant, så jeg gleder meg veldig, sier Strøm.

— Hvorfor Ålesund?

— Det startet med at vi hadde besøk av en representant for NTNU på skolen, og det han fortalte var veldig inspirerende. Så leste jeg meg litt opp på hva og ikke minst hvor NTNU tilbyr utdanning. Valget ble også tatt med tanke på at NTNU Ålesund ikke er et så stor utdanningssted, og mer oversiktlig enn eksempelvis Trondhjem, og så ser jo naturen bare helt faktisk ut, sier Strøm.

— Hva gleder du deg mest til? Og gruer du deg til?

— Det er egentlig det samme som jeg gleder meg til, som jeg også gruer meg litt til. Det blir veldig spennende å flytte alene og bli kjent med nye mennesker og et nytt miljø, men det er jo også litt skummelt når alt er nytt og annerledes, sier Strøm.

— Har du fått deg et sted å bo?

— Ja, det har jeg. Jeg hadde god oversikt over tidligere opptakskrav og var veldig trygg på at jeg skulle komme inn, så jeg søkte allerede i juni. Jeg ville gjerne bo i en studenthybel og nær sentrum, og det fikk vi til, sier Strøm.

Frida Strøm har vært en meget aktiv turner, men hun la opp i november.

— Men jeg skal fortsette å være dommer når jeg kommer til Ålesund. I tillegg har jeg merket meg at man gjennom idrettslaget knyttet til NTNU har tilbud om mange ulike idretter, så det kan bli spennende å prøve nye ting. jeg ser at de har et aktivt klatremiljø i Ålesund, kanskje det kan bli noe sier, Strøm.

Størst vekst for økonomisk-administrative fag 

Økonomisk-administrative fag er det utdanningsområdet hvor flest har fått tilbud om studieplass, og stadig flere får et tilbud innenfor disse fagene. I år har nesten en femdel av alle kvalifiserte søkere fått tilbud om studieplass her. Med en øking på nesten 15 prosent er dette det utdanningsområdet som opplever størst vekst i tilbudte studieplasser. 

— Veksten i antallet som får tilbud om en studieplass innen økonomiske og administrative fag fortsetter også i år, og vi ser den samme trenden i opptaket som vi så da søkertallene var klare i våres, sier Skule. 

— Det som også er positivt er at innenfor disse utdanningstilbudene er det jo mange studier som er lagt opp med fleksible, nettbaserte og/eller samlingsbaserte tilbud. De nettbaserte studier utgjør nesten en firedel av alle tilbudene om studieplass. Det tyder på at mange tar slike fag for å utvide eller styrke kompetansen sin, gjerne ved siden av jobb, sier Skule. 

Høyeste kvinneandel på 14 år 

Ikke siden 2008 har andelen kvinner som søker høyere utdanning gjennom Samordna opptak vært høyere. Ved årets opptak er kvinneandelen på 61,3 prosent. 

Skule er opptatt av at de valgene kvinner og menn gjør knyttet til høyere utdanning påvirkes av valgene som de unge gjør i den videregående skolen, og at dette kanskje er en noe underkommunisert problemstilling.

— Vi ser at en betydelig høyere andel kvinner enn menn velger studieforberedende utdanningsprogram eller påbygg til studiekompetanse i videregående opplæring. Menn velger i større grad enn kvinner å ta en yrkesfaglig utdanning. Skal vi oppnå en jevnere kjønnsbalanse i høyere akademisk utdanning, må vi gjøre denne typen utdanning mer attraktiv for menn og samtidig gjøre fagutdanninger mer attraktive for kvinner, sier Skule.