Vedums danske «flørt»: Derfor vil de ha studenter ut av storbyene

Brussel (Khrono): — Om noe var smått var det i utgangspunktet dårlig. Det var denne forståelsen man hadde, det dominerte den politiske debatten i Danmark i ti-femten år etter årtusenskiftet. Det har ødelagt mye i samfunnet vårt, og det er det vi prøver å rette opp i nå.

Ordene tilhører Kaare Dybvad Bek. På en skjerm fra København beskriver den danske innenriks- og boligminister en sentraliseringsvind som blåste inn i Folketinget, redaksjonslokaler og statsadministrasjonen fra år 2000.

Det var en tidsånd, sier han til Khrono. En tidsånd han nå vil ta oppgjør med.

Dybvad er selv utdannet geograf ved Københavns Universitet, han har vært minister i Mette Fredriksens sosialdemokratiske regjering siden 2019 og spiller en sentral rolle i det danske partiet, som strateg og ideolog. I bøkene «Udkantsmyten» (2015) og «De lærdes tyranni» (2017) har han banket løs mot sentraliseringspolitikk, en velutdannet styringselite og mangel på faglært arbeidskraft.

Les også

Vedum vil plassere professorer på bygda

«Hadde Grundtvig levd i dag, ville han vært forferdet», skriver han i forordet til De lærdes tyranni og fortsetter:

«De lærde har siden årtusenskiftet satt dagsorden i Danmark og har akademisert og sentralisert våre viktige samfunnsfunksjoner, stikk imot den folkelige fornuft. Stadig flere unge lokkes inn i abstrakte universitetsutdanninger uten jobbmuligheter.»

Bøkene har vunnet gjenklang også utenfor Danmarks grenser. I Norge har Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum pekt mot Danmark og fortalt om nær kontakt med den danske partistrategen. Også parlamentarisk leder Marit Arnstad har sagt at de vil lære av danskenes distriktspolitikk.

Vil ta oppgjør med sentraliseringspolitikk

— Folk begynner så smått å tro på en fremtid i distriktene våre, sa Dybvad under en pressekonferanse på Aarhus Universitet i slutten av mai.

Sammen med statsminister Fredriksen og utdannings- og forskningsminister Ane Halsboe-Jørgensen presenterte han en radikal plan for å flytte studieplasser ut av de fire største byene, København, Aarhus, Odense og Aalborg.

Med strategien skal 25 nye studiesteder spres ut over det danske landskapet. Det opprettes 7500 studieplasser utenfor storbyene. Opptaket av studenter i storbyene reduseres med ti prosent. Det er «det største desentraliseringstiltaket overhodet», slo Fredriksen fast da planen ble presentert.

— Vi har opplevd en sterk sentralisering av høyere utdanning de siste årene, sier Dybvad på spørsmål om hvorfor dette kommer nå.

Han peker mot Norge og sier at mens en for eksempel har holdt på høgskoler i distrikter i Hedmark og på Vestlandet, er enkelte mindre høgskoler blitt stengt i Danmark.

— Det har gjort at vi mangler kvalifisert arbeidskraft i skoler og private virksomheter i flere landsdeler. Hovedambisjonen er å sikre utvikling i alle landsdeler og sikre at de unge som bor utenfor de fire største byene har mulighet til å ta høyere utdanning, at de ikke må flytte til for eksempel København for å ta en utdanning, sier han.

Har sett mot norsk politikk

Dybvad sier de også har hatt et blikk mot Norge. En har fra norsk side planlagt mer desentralt, også når det gjelder utdanningsinstitusjoner, sier han.

— Det er en sterk måte å sikre at også de andre byer utover hovedstadsområdet kan utvikle seg. Her har vi hatt en langt mer sentralistisk tradisjon i Danmark, det er det vi prøver å ta et oppgjør med nå.

— Hvorfor er det nødvendig å begrense opptaket i storbyene, kunne dere ikke bare ha opprettet nye studiesteder utenfor byene?

Les også

Universitet herjes av kjøtt­skandale. Styret slår ring om rektor etter lovbrudd

— Jo, men det er jo en gammel tradisjon i de nordiske landene for at man gir skattefinanisert utdanning til unge, men at man til gjengjeld dimensjonerer den etter arbeidsmarkedets behov.

Dybvad peker på fag der mange vil slite med å få jobb etter endt utdanning.

— Det er stadig mulig for universitetene å tilpasse utdanningene til det som blir etterspurt på arbeidsmarkedet, i stedet for at man utdanner unge som er ferdig utdannet i 20-årene, men ikke har noen gode forutsetninger for å få jobb, sier han.

Vil sikre flere faglærte

For Dybvad er desentralisering av utdanning viktig i et større desentraliseringsbilde. Han viser til at flere unge tar høyere utdanning enn tidligere.

— Om en bare har universiteter og høgskoler i de store byene flytter selvsagt folk dit. Så får man ikke arbeidskraft til mange av de viktige industrivirksomhetene som ligger i de mindre byene, sier han.

— I «De lærdes tyranni» snakker du ikke bare om sentralisering men også akademisering. Du beskriver hvordan unge lokkes inn i det du omtaler som «abstrakte universitetsutdanninger uten jobbmuligheter». Så hva mener du er løsningen på dette?

Les også

Tar generaloppgjør med toppstyrte universiteter

— Løsningen er at flere unge tar utdanninger hvor en kan se hva de skal gjøre etterpå. Det kan være lange utdanninger, som medisin eller ingeniørstudier, men det kan også være kortere utdanninger, som sykepleier.

En må bort fra en tro på at det gir vinst om en bare utdanner nok generalister, mener han.

— Vi har bruk for at folk som søker lange utdanninger også tar en utdanning som kan brukes i virksomheter eller den offentlig sektor. Vi må sikre flere som har utdanning som faglærte, for å vi kommer til å mangle dem i framtida, sier den danske ministeren.

Så hva er de lærdes tyranni?

Dybvad pirker også ved akademikeres selvbilde. Når vi spør om han mener det er for oppblåst, er svaret ja.

— Når jeg kommer med en sosial kritikk, en kritikk av den sosiale sammensetningen, leses det av mange akademikere som en personlig fornærmelse. De ser det som at jeg er ute etter dem, men det er jeg ikke. Jeg ønsker meg en annen innretning på samfunnet, men mange i den akademiske verden har en oppfatningen av at det må være fordi en er ute etter dem. Man tror at alt som handler om politikk handler om deres utgangspunkt, det gjør det jo ikke. Noen ganger handler det om noe helt annet.

— Så hva er «de lærdes tyranni»?

— Det er en forståelse av verden som førte til riktig mye dansk lovgivning omkring 2004-6, år som grunnleggende endret videregående skoler, universiteter, næringspolitikk. Nå snakket vi ikke om å produsere ting, nå skulle det hele bygge på abstrakt teoretisk innovasjon. Det har gjort at mye av sentraladministrasjon vår er blitt ødelagt, fordi man har sentralisert, sier han og beskriver det han mener er en utbredt «forestilling om at teoretiske abstrakte utdanninger har høyere verdi enn det konkrete», slik han formulerer det.

— Det er totalt hyklersk

I boka fra 2017 nøyer ikke Dybvad seg med å beskrive hvordan han mener «den kreative klasse skaper ulikhet». Han slår også fast at «de lærdes ambisjon er (...) å gjøre folket til almue igjen, ved å skape et arbeidsmarked med rike akademikere og lavtlønnede servicearbeidere.»

På spørsmål om hva det betyr, peker han blant annet mot California, på den amerikanske vestkysten, som eksempel på et samfunn der du på en side har folk med svært lav lønn og dårlige arbeidsvilkår, og på den andre folk i tek-industrien, i kommunikasjonsjobber eller akademiske stillinger, som har gode arbeidsvilkår.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

— Om du går en tur i San Francisco vil du se busser det står «equality for all» på. Bussen kjører blant hus som koster ti millioner, den kjører gjennom gater hvor det jobber folk med svært høye lønninger, når de går hjem om kvelden kommer meksikanerne inn og gjør rent for sju-åtte dollar i timen, sier han og fortsetter:

— Selv om man lever i en verden hvor det er total oppdeling mellom underklasse og overklasse, skriver man stadig «equality for all» på bussene sine. Det er totalt hyklersk at man ikke ser hvor vanvittig det er at man undertrykker en så stor del av befolkningen, og samtidig stiller seg moralsk opp og sier man vil inkludere alle i samfunnet.

— Her vil nok en del svare med å vise til et stort forskerprekariat preget av høy bruk av midlertidighet i akademia?

— Det er et argument som går begge veier. De samme som sier til meg at universitetsutdanning alltid er godt for samfunnet, de sier også at de selv har dårlige arbeidsvilkår og ikke får fast arbeid. Begge deler kan ikke være riktig.

Les også

Norsk forsker i hard politisk forskningsstrid i Danmark

Hvis det utdannes flere innen noe enn det er etterspørsel etter på arbeidsmarkedet eller i offentlig sektor, kan det være at en kanskje skal utdanne færre innen det, så de som er der har tilgang på bedre arbeidsvilkår, mener Dybvad.

— Om du gjerne vil forske, eller du er utdannet i historie, så skal ha tilgang til et skikkelig arbeidsmarked der du kan ta permisjon, eller du kan kan få en pensjonsoppsparing. Det er ikke sånn at jeg synes det er morsomt eller er skadefro, jeg synes det er en trist situasjon de er i, og jeg kjenner mange som er i den situasjonen. Men den eneste måten å løse det på er å tilpasse utdanningssystemet til virkeligheten.

Støtter omstridt vedtak i Folketinget

Som Khrono har skrevet om tidligere preges danske universiteter av en ordkrig som spisset seg til med et vedtak i Folketinget.

«Folketinget har den forventning, at universiteternes ledelser sikrer, at selvreguleringen af den videnskabelige praksis fungerer. Det vil sige at der ikke forekommer ensretting, at politik ikke forklædes som videnskap, og at det ikke er muligt systematisk at unddrage sig berettiget faglig kritik», heter det i vedtaket, som også fikk støtte fra regjeringspartiet.

Danske universitetstopper har sett det som et angrep på den akademiske friheten. Det er blitt møtt av to ulike opprop, et av dem er rettet direkte mot den sosialdemokratiske regjeringen, over 3000 forskere ber om at «Socialdemokratiet som regjeringsparti trekker sin støtte til dette forslaget og signaliserer klar motstand mot en slik posisjon».

Det er ikke Dybvad klar for.

— Jeg synes uttalelsen fra Folketinget er svært fornuftig. Det er ikke særlig vidtgående, det er en relativt moderat kritikk i forhold til hvor voldsomme problemer det har vært noen steder, sier han og viser til at det er et mindretall av danske forskere som har skrevet under.

Les også

Han anklager forskere for pseudo­vitenskap og aktivisme

Dybvad legger til at han mener det er grunnleggende sunt at man tar en debatt om hvilke verdier universitetene bygger på.

— Vi vil jo aldri blande oss inn i hvordan de gjør det, vi har bare oppfordret til at man etterser om selvreguleringen som skal være på et universitet faktisk fungerer, for det er noen eksempler som peker i motsatt retning, mener han.

Dybvad viser også til krav som skal ha kommet fra venstresiden, om at økonomisk fakultet ved Københavns universitet skulle endre regnemetode og at et senter som forsker på olje og gass skal lukkes.

— Da var det ingen som sa at det var et angrep på forskningsfriheten, sier han.