Uten utdanning svekkes arbeidslinja

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Situasjonsbeskrivelsen er enkel: Mens om lag 75 prosent av arbeidsstyrken er i arbeid, er kun 40 prosent av funksjonshemmede i arbeid. Det er grundig dokumentert at det å ta fagskole- eller høyere utdanning spiller en stor rolle for at funksjonshemmede skal kunne ta roller i arbeidslivet. Grunnen er åpenbar — mange jobber som ikke krever fagspesifikk kompetanse er uaktuelle for oss.

Svaret burde da være åpenbart: Flere må få muligheten til å velge og kunne fullføre fagskole- og høyere utdanning. Det vi vet er at mange trenger assistanse for å delta i undervisning og i prosjekter og være en del av det faglige og sosiale fellesskapet på lærestedet. 

Debatt ● Ida Hauge Dignes

Funksjons­hemmede studenter utestenges fra utveksling

De som søker utdanning må ha trygghet om at de vil få assistansen de trenger når de flytter for å ta utdanning, og på lærestedet må de kunne bruke assistanse for å kunne delta på samme måte som medstudentene.

Løsningen er svært enkel. Regjeringen bør utvide ordningen funksjonsassistanse til også omfatte utdanninger i fagskole- og høyere utdanning. 

Funksjonsassistanse forvaltes av NAV og sikrer at funksjonshemmede selv kan styre assistansen de trenger i arbeidslivet. Hvorfor dette ikke er foreslått av regjeringen som en viktig del av «En forsterket arbeidslinje» er vanskelig å forstå. Det vil være enkelt å gjennomføre, sikre at flere tar utdanning og at flere blir kvalifisert til og kan skaffe seg arbeid — som det heter i forskriften for funksjonsassistanse. 

funksjonsnedsettelse

To av tre får for dårlig støtte

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) og universitetene har forstått dette, og har i ulike sammenhenger sagt fra om at staten bør etablere assistanse som en rettighet for de som tar utdanning. HK-dir ga tydelig beskjed om dette i høring av NOU 2021:11 Selvstyrt er velstyrt, som Stortinget i to flertallsvedtak har bedt regjeringen om å følge opp. Universitetet i Bergen og Universitetet i Sørøst-Norge var blant de som i høringen av NOU 2023:13 sa det samme.

Men når regjeringen og arbeidsministeren skal lage politikk finnes det ikke spor etter det utdanningsmyndigheter, universiteter og funksjonshemmede selv har foreslått. Isteden får vi en fortsettelse av tiltak med tre-bokstav-forkortelser. Tiltak er bra, men utdanning er bedre. Vi har ingenting imot de ulike tiltakene, men ønsker at vi skal kunne ha tilgang på samme muligheter som andre for å bli kvalifisert og ta roller i arbeidsmarkedet.

Det bør etableres en tettere sammenheng mellom utdannings- og arbeidslivspolitikken, og særlig for å få flere inn i arbeidslivet. Det er viktig for den det gjelder, og viktig for samfunnet. Slik det er nå sløser vi med talentene i befolkningen, og hindrer mange i å realisere muligheter for arbeid og trygg inntekt.

Debatt ● Bardal, Borgen, Samnøy, Berg og Evensen

Å tørre å spørre er det viktigste i arbeid med individuell tilrette­legging i høyere utdanning