levekår
Tre av ti studenter sliter. Unge heltidsstudenter har det verst
Studentene oppgir at de har betydelig dårligere helse enn i 2010. Unge heltidsstudenter sliter mest.
Oslo/Bergen/Arendal (Khrono): I dag presenterte Statistisk sentralbyrå (SSB) den første levekårsundersøkelsen blant studenter på 11 år. Den forrige undersøkelsen ble gjort i 2010.
SSB trekker fram at siden 2010 har andelen studenter som vurderer egen helse som god blitt betydelig mindre. I 2010 svarte 89 prosent at de hadde god helse, i 2021 er tallet 69 prosent, et fall på 20 prosentpoeng. 3 av 10 studenter i 2021 har lav tilfredshet med livet, og aleneboende studenter er spesielt utsatt.
Dette er i tråd med de siste års funn i undersøkelsen Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (Shot), som gjennomføres av studentsamskipnader.
Les også: Se den nye levekårsundersøkelsen her
Unge heltidsstudenter har det verst
Det går fram av undersøkelsen at unge heltidsstudenter sliter i størst grad med psykiske plager og ensomhet, og igjen er aleneboende spesielt utsatte.
Deltidsstudentene, som ofte er eldre, har mindre slike plager. Kvinnelige studenter har oftere langvarige helseproblemer enn menn. 17 prosent av kvinnene rapporterer om dette, mot 9 prosent av mennene. Kvinnene rapporterer også oftere symptomer på psykiske plager, her er prosenttallene 36 prosent mot 26 prosent.
Flertallet av studentene jobbet høsten 2021, med 9 av 10 deltidsstudenter og mer enn 6 av 10 heltidsstudenter. Universitets- og høgskolestudenter i heltidsutdanning bruker flere timer på betalt arbeid i uken enn tilsvarende fagskolestudenter.
55 prosent av heltidsstudentene med jobb oppgir at de jobber for å dekke nødvendige utgifter til mat og bolig. Mange har også jobb fordi støtten fra Lånekassen ikke strekker til, 48 prosent oppgir dette.
dette er i tråd med bekymringer Norsk studentorganisasjon har fremmet i mange år.
NSO er rasende
— Tallene i undersøkelsen bekrefter det vi lenge har fryktet, sier leder i Norsk studentorganisasjon, Maika Marie Godal Dam, til Khrono.
Godal Dam ønsker å gå direkte til det hun og NSO mener er hovedårsakene til at tallene er som de er.
— Norske studenter arbeider mer, de har mindre tid til å studere og mindre tid til å ta vare på helsen sin, sier NSO-lederen.
I levekårsundersøkelsen kommer det frem at en gjennomsnittlig heltidsstudent i universitets- og høgskoleutdanning bruker 46 timer i uken på studier og jobb. For fagskolestudenter er tallet enda høyere – 50 timer.
«Merk at vi her snakker om gjennomsnittlig tidsbruk blant alle studenter, det vil si også studenter som ikke jobbet høsten 2021. Hos disse er tidsbruk på studier det eneste som er inkludert i utregningen.», står det i rapporten.
— Arbeidsbelastningen er enorm, og studenter bruker lengre tid på å fullføre studiene fordi de må jobbe. Det er det ingen som er tjent med, men det verste er selvsagt at det går utover helsen, påpeker Godal Dam.
Hun forteller om raseri og sinne blant norske studenter, som nå krever at studiestøtten økes og knyttes til grunnbeløpet i folketrygden.
— Politikerne må ta grep. Nok er nok, kommer det fra Godal Dam.
Krevd undersøkelse i mange år
Den forrige levekårsundersøkelsen for studenter ble gjennomfør av Statistisk sentralbyrå (SSB) i 2010. SSB har tidligere gjennomført levekårsundersøkelser blant studenter i 1998, 2005 og da også 2010.
SSB skriver at i 2021-undersøkelsen er det gjennomført en bred kartlegging av studentenes studiehverdag, bolig og bosituasjon, fysiske og psykiske helse, arbeidsforhold og økonomi. Studenter i høyere yrkesfaglig utdanning (fagskolestudenter) er inkludert i levekårsundersøkelsen for første gang.
Studentene kjempet i flere år for en ny undersøkelse før pengene klarsignalet til studentenes store glede kom med statsbudsjettet for 2020.
– Det er rart at regjeringen ikke ønsker å utrede dette. Det er som om de ikke ønsker å finne ut hvordan studentenes livssituasjon egentlig er, sa daværende leder av Norsk studentorganisasjon (NSO) Therese Eia Lerøen, i 2016.
– Vi er veldig, veldig fornøyde for at regjeringen endelig skal gjennomføre dette, sa en fornøyd NSO-leder, Marte Øien, til Khrono i oktober 2019.
Kjerkol trakk seg
Khrono tok kontakt med helse- og omsorgsdepartementet i forkant av lanseringen av levekårsundersøkelsen, og fikk intervjuavtale med helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) onsdag morgen.
Men rett i forkant av intervjuavtalen onsdag trakk hun seg og henviste til forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.
Levekårsundersøkelsen er på 138 sider, 11 av disse omhandler studentenes helse.
– Nå har vi fått en rapport som gir et godt faktagrunnlag for hvordan studentene har det. Det skal vi bruke når vi skal nå skal jobbe videre med student- og utdanningspolitikken. Da er det naturlig å først prioritere tiltak som retter seg spesielt mot de gruppene som har de største utfordringene, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe, på sin side i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.
Blant heltidsstudentene oppgir 63 prosent at Lånekassen er deres hovedinntektskilde. Samtidig jobber to av tre heltidsstudenter i universitets- og høgskoleutdanning ved siden av studiene høsten 2021.
— Det er et historisk sterkt arbeidsmarked, hvor det mangler folk i de fleste sektorer. Jeg mener det både er bra og viktig at folk jobber ved siden av studiene. Tidligere undersøkelser har vist at det å jobbe inntil 10 timer i uken ikke går utover studiene. Med en slik ekstrajobb i tillegg til lån og stipend så har man betydelig mer å rutte med enn det budsjettet som for eksempel NSO opererer med, sier Borten Moe.
Samlet sett bruker en heltidsstudent med jobb i gjennomsnitt 50 timer i uken på studier og jobb, hvorav 15 timer i snitt går til jobb og 35 timer til studier. Studenter uten jobb bruker i snitt 38 timer i uken på studiene.
— Studiefinansieringen vi har i Norge er en av de beste i verden, og vi har gratis høyere utdanning. Rapporten viser at en del studenter nå oppgir at de jobber mer enn ti timer. Det er et valg, men det viktig at de finner en balanse mellom studier og ekstrajobb, sier Borten Moe, i følge pressemeldingen.
Jønnes med stikk til regjeringen
Høyre-politiker Kari-Anne Jønnes sitter i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.
— Det er veldig bra at vi har fått denne undersøkelsen nå, slik at vi har et grunnlag for å jobbe videre med utfordringene som finnes, sier Jønnes til Khrono.
Hun formidler videre at det stort sett er gjenkjennelige utfordringer vi ser i 2021-utgaven av undersøkelsen.
— Det er bekymringsfullt at 3 av 10 studenter forteller om lav tilfredshet. Denne og noen av de andre utfordringene kan nok skyldes pandemien, men vi skal likevel ta det på høyeste alvor, sier Jønnes, som også benytter anledningen til å sende et aldri så lite stikk til den nåværende regjeringen.
— Solbergregjeringen hadde en skikkelig satsing på studenter gjennom åtte år. Dagens regjering har gitt de som håpet på at denne satsningen skulle fortsette en real kalddusj, kommer det fra Jønnes.
På spørsmål om hvem som har ansvar for å bedre situasjonen, svarer Høyre-politikeren at alle har et felles ansvar.
— Politikere har helt klart et ansvar, men også samskipnadene og studiestedene må arbeide videre med disse utfordringene, avslutter Jønnes.
Ap: — Ingen kalddusj
På den andre siden av bordet for Jønnes i Utdannings- og forskningskomiteen sitter Arbeiderpartiets Lise Selnes.
— Vi har satt av 200 millioner kroner i statsbudsjettet til studenters psykiske helse. Jeg vil vel ikke akkurat kalle det for en kalddusj, sier Selnes til Khrono.
— Vi tar situasjon på det høyeste alvor og lener oss ikke tilbake et eneste sekund, fortsetter Selnes.
Hun peker i likhet med Jønnes på at levekårsundersøkelsen er laget under pandemien, og at det kan ha påvirket resultatet.
— Mange av studentene som begynte i forfjor og i fjor har knapt vært på campus ennå, sier Selnes.
— Hva er det viktigst å gripe fatt i nå?
— Dialogen med studentene blir viktig. Vi må kartlegge ha det er som gjør at situasjonen er som den er, og så må vi jobbe videre derfra, svarer Selnes.
Mye deltidsarbeid
66 prosent av heltidsstudenter i universitets- og høgskoleutdanning jobbet ved siden av studiene høsten 2021. Det går også fram av levekårsrapporten.
SSB trekker fram at studentene oppgir særlig tre grunner til at de jobber ved siden av studiene. Mange jobber fordi støtten fra Lånekassen ikke strekker til, for å dekke nødvendige utgifter og for å kunne ha et sosialt studentliv.
— Studentene med jobb gjør det klart at arbeidsinntekten ofte er nødvendig for å finansiere studietilværelsen, sier Maj-Lisa Lervåg, en av forfatterne bak rapporten, i en nyhetssak på ssb.no.
Samlet sett bruker en heltidsstudent med jobb i gjennomsnitt 50 timer i uken på studier og jobb, hvorav 15 timer i snitt går til jobb og 35 timer til studier. Studenter uten jobb bruker i snitt 38 timer i uken på studiene.
— Studenter som jobber ved siden av studiene har altså en total timebruk på studier og jobb som overstiger en full arbeidsuke. Naturligvis bruker de også mindre tid på studier enn de som ikke har jobb, sier Maj-Lisa Lervåg.
Bekymret for ensomhet, krever plan
leder for studentene i Tekna Marcus Steen Nitschke påpeker at 60 prosent av de yngste studentene plages av ensomhet.
— Dette er dramatisk. Økt engasjement og studentfrivillighet er en nøkkel for å motvirke denne utviklingen, mener Nitschke.
Tall fra Shot-undersøkelsen som ble publisert 16.august avdekker også at rundt 41 av studentene har få eller ingen venner.
— Vi tror studentfrivillighet er en nøkkel for å løse dette problemet. Studentengasjementet har blitt sterkt svekket gjennom pandemien, og lærerstedene må nå komme på banen med en plan for å legge bedre til rette for studentfrivilligheten, slik at flere engasjerer seg, sier Nitschke, i en pressemelding fra Tekna.
— Vi ser at det ofte er noen få studenter som tar på seg veldig mange verv, og dermed får mange roller. Ansvaret for aktivitet må fordeles på flere, og lærerstedene må legge til rette og sette av midler for økt engasjement, legger Nitschke til.
Endringslogg:
17.08.2022, kl. 15.08: Kommentarer fra Ola Borten Moe fra pressemelding er lagt til.