Debatt ● silja m. sverreson
Slik lukker vi «gapet» mellom næringsliv og akademia
Det er viktig å ta hull på myten om at universitetene er avkoblet resten av samfunnet.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Ved USN (Universitetet i Sørøst-Norge, red.anm) Industriakademi, jobber vi metodisk og i tett samarbeid med næringslivet fordi det løfter studentene våre, institusjonen og bedriftene vi samarbeider med. Vi opplever ikke et økende gap mellom akademia og næringsliv. Denne myten bør vi i sektoren nå ta hull på.
I en artikkel i Khrono 24. oktober kritiserer tidligere Google-sjef i Norge, Jan Grønbech, norske universiteters interesse for innovasjon og samarbeid med næringslivet. Han peker på at Norge kommer svakt ut på global innovasjonsrangeringer og uttalte at «gapet mellom det næringslivet trenger og hva universitetene leverer bare er blitt større».
Ved USN Industriakademi leser vi denne typen saker og uttalelser med stor interesse. Hos oss opplever vi nemlig ikke at gapet for samarbeid med næringslivet øker. Det er snarere tvert imot, og det må tydeligere frem i søkelyset.
Med våre industri- og næringsmasterprogram har vi aktivt tatt grep for å lukke «gapet». Gjennom denne utdanningsmodellen har vi gjensidig forpliktende nettverk og avtaler mellom USN, partnerbedrifter og studenter som kobler industrien direkte på i studiene. Og det gjør vi ikke bare gjennom å arrangere bedriftsmøter og at studentene er i jobb gjennom hele studiet.
For å sørge for at arbeidslivsrelevans er helt gjennomgående for studiene våre inviterer vi samarbeidspartnere i næringslivet til å diskutere emneplanene i forkant av programmets oppstart.
Arbeidslivsrelevans i utdanninger er en kompleks utfordring, og med vår industri- og næringsmastermodell jobber vi for å løse dette på flere områder. Våre studenter får midlertidig ansettelse i partnerbedrifter, som sikrer 50 prosent relevant arbeidserfaring i løpet av studiet.
De møter en didaktisk modell, som sikrer dyp læring i faglige fellesskap innenfor studiets emner. Industri- og næringsmasterprogrammene har et gjennomgående emne (Reflective Practices), som bidrar til å sikre sammenheng mellom de to læringsarenaene hos universitet og bedriften. Dette skaper kunnskapsdannelse blant annet ved at studentene tar med virkelig case inn i undervisningen og at de kan bruke det de har lært på universitetet umiddelbart i jobb.
For å kunne ta et industrimaster- og næringsmasterprogram må søkerne bli vurdert av en bedrift, i tillegg til å oppfylle de akademiske kravene til studiet. I dag har USN mer enn 140 partnerbedrifter som ønsker å vurdere søkerne våre, og partnerbedriftene velger selv hvilke søkere de vil ansette. Utvelgelsen skjer på grunnlag av vitnemål, CV og motivasjonsbrev. Studentene blir ansatt i en 50 prosent stilling i 34 måneder.
Hos oss opplever vi nemlig ikke at gapet for samarbeid med næringslivet øker. Det er snarere tvert imot, og det må tydeligere frem i søkelyset.
Silja M. Sverreson, prosjektleder ved Universitetet i Sørøst-Norge Industriakademiet
Slik bidrar vår utdanningsmodell til å knytte studenter, universitetet og arbeidsliv tett sammen. En suksessfaktor er at samarbeidet er strategisk forankret, gjensidig forpliktende og at alle tre parter har nytte av det.
Derfor samarbeider vi på tre nivåer. Bedriftenes toppledelse inviteres til å delta ved gi innspill om strategisk utvikling for utdanningsprogrammet. Faglige ledere i bedriftene bidrar blant annet for den faglige retningen for den overordnede læreplanen. Og HR-representanter i bedriftene er med på å håndtere opptaket og studentenes vilkår i bedriftene.
Dette er ikke noe nytt ved vår institusjon. Industrimastermodellen i Systems Engineering ble utviklet allerede i 2006, sammen med industrien på Kongsberg. Målet med utdanningen var å utdanne gode systemingeniører og redusere den tiden det tok å utvikle systemingeniører i industrien.
Nå inkluderer denne unike industri- og næringsmasteren fagområder som optometri, micro- og nanosystemteknologi, Industrial IT and Automation, Computer Science, Management Information Systems og regnskap og revisjon. Og utdanningsmodellen kan videreutvikles for et stort mangfold av fag- og yrkesområder. Slikt samarbeid øker også evnen til innovasjon, produktivitet og verdiskapning.
Slik jobber vi ved USN målrettet i samarbeid med næringslivet og dermed er vi også med på å lukke «gapet» mellom akademia og arbeidsliv. Det gjør vi fordi vi opplever hvordan dette løfter og styrker studentene, institusjonen og bedriftene vi samarbeider med.
Men vi er langt ifra det eneste universitetet med gode samarbeidsmodeller. Derfor er det også viktig å ta hull på myten om at universitetene er avkoblet resten av samfunnet. Vi er svært interesserte i å høre om hvordan flere fagmiljøer i Norge bidrar til å gjøre det samme.
Les også:
Følg flere debatter på Khronos meningsside
Nyeste artikler
Varslere står fram med alvorlige anklager mot Tromsø-professor
Har du planer om å mase på ungdommens utdanningsplaner i jula?
Khrono søker nyhetsjournalist
Regjeringen tvinger fram nye studiesteder. Nå står Kongsvinger for tur
En stortingsmelding bygd på ønsketenkning?
Mest lest
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
To studenter er Årets navn i akademia